Keine Experimente!

– Sett deg!

En stemme hveser bak meg.

Jeg snur meg og ser en mann med issen i hendene. I hvit Adidas T-skjorte, med tre stjerner på brystet. Sort, rødt og gull.

Det er 17. juni på Luzhnikistadioen. Fotball-VM har nettopp startet. Jeg er sommervikar på korrespondentkontoret i Moskva, og har ved hjelp av ufortjent flaks fått billett til Tysklands første kamp.

34 minutter og 33 sekunder inn i kampen skjer noe som ikke er ufortjent. Mexicos Hirving Lozano scorer.

22-åringen med kallenavnet Chucky har ikke vært på landslaget i mer enn to år. Nå har han senket den regjerende verdensmesteren.

Tribunen vaier som en dansende poncho. Det ropes under tusenvis av sombreroer, og det er umulig å ikke bli revet med på det enorme stadionet som rommer 81 000 mennesker.

Heller ikke for meg, som vel egentlig er programforplikta til å heie på Tyskland gjennom jobben som berlinkorrespondent.

Men, siden jeg har vært utvekslingsstudent i Latin-Amerika ett år på videregående, så er en stor del av hjertet mitt lagt igjen der også. Og det blusser opp for fullt nå, der jeg sitter på tribunen sammen med søramerikanske kollegaer som nærmest stuper over stolene, i ren ekstase.

Stakkars tyskeren bak oss.

• Hør korrespondentbrevet her

Fotballkrise

Men innerst inne tenker jeg: la de nå få dette. Tyskerne tar det igjen. De gjør jo alltid det. Selv om jeg vet at det som skjer er oppsiktsvekkende. Die Mannschaft har ikke tapt en eneste åpningskamp i fotball-VM på 32 år.

– Mexico har latterliggjort Tyskland! Jeg har aldri sett et tysk lag bli revet i fillebiter så ofte, sier tidligere Chelsea-spiller Pat Nevin til BBC radio.

– Dette er en uvant situasjon, innrømmer landslagssjef Joachim Löw til verdenspressen etter kampen.

Han vet ikke da, at dette bare er starten.

For det skal bli flere uvante situasjoner både for «Die Mannschaft», og for Tyskland denne sommeren.

Regjeringskrise

Det er ikke bare på fotballbanen at ting går i stå.

På hjemmebane får forbundskansler Angela Merkel virkelig kniven på strupen etter 13 år med hånda på rattet.

Hennes svært så selvgående innenriksminister Horst Seehofer fra Bayern truer med å trekke seg, dersom han ikke får lov til å instruere politiet i å avvise asylsøkere som allerede er registrerte i et annet EU-land, på grensa.

Merkel nekter, og sier at Tyskland ikke kan ta slike egne grep uten å ha EU i ryggen, men innenriksministeren står på sitt.

Og under hektiske sommeruker i juni og juli, spekuleres det på om han vil trekke seg, om det kan bety regjeringens fall, og om det er dette som skal bli Merkels avskjed med politikken, etter å flere ganger ha blitt utropt til verdens mektigste kvinne, og etter å ha overlevd både finanskrise og migrantkrise.

I hetebølgen halser vi journalister etter for å rapportere steg for steg, og jeg tenker at det er jo typisk at når det virkelig skal koke i politikken i dette ellers som regel så stabile landet, så skjer det i over 30 varmegrader.

Jo da, riktignok var det etter forbundsdagsvalget mye frem og tilbake før de fikk i stand en regjering først over et halvt år senere. Men, det som skjer nå er full kok.

Samtidig i Russland, blir det klart at Löw og co., har begynt å venne seg til det som de mente var uvant i under mesterskapets begynnelse: å tape.

Tyskland blir slått ut av VM allerede i det innledende gruppespillet. Fire år etter at de ble verdensmestre.

Selvpisking og ballekløing

Den typiske tyske selvpiskingen starter. For er det noe tyskerne skal ha, så er det at de ikke skylder på andre dersom det ikke går veien. Siden andre verdenskrig, har de god tradisjon på å gå i seg selv.

«VM-mareritt! Men, noe mer fortjente vi ikke», skriver landets største avis Bild.

Og de fortsetter:

«Dette er den største skammen i tysk VM-historie! For første gang feiler vårt lag i en innledende runde».

Blant tordentalene er det også noen som spøker med at Tyskland er ute.

– Nå slipper vi i hvert fall å se på at Löw tar seg på balla og spise buser, sier dem.

For landslagstreneren har siden han fikk jobben i 2006 blitt kjent for uvanene sine på sidelinja.

Så mye at han i 2016 beklaget etter EM- åpningskampen mot Ukraina, og forklarte at adrenalin og konsentrasjon, hadde fått ham til å gjøre ting ubevisst.

Til og med lagets spiss den gangen, Lukas Podolski, måtte svare for trenerens uvaner, og kommenterte følgende:

– Det går fint. 80 prosent av oss har klødd oss på balla en gang.

Ferdig snakka!

Festen er over

Ferdig er det også for de fleste tilhengerne.

I Hamburg begynte de å bygge ned området hvor 40 000 fans skulle ha fulgt kampene, drøye to uker før festen var slutt.

Også her i Berlin skrumper den berømte fanmila inn, der fans skulle ha stått tett i tett i sort, rødt og gull, med Berliner Kindl i den ene hånda, currywurst i den andre, foran storskjermer fra Brandenburger Tor til Seierssøylen.

Jeg jogger forbi en morgen, og møter Evangelos Chouteas, som eier en av drikkebodene på området.

Han forteller at det ikke bare er landslaget som har tapt. Selv mener han at han har tapt 10 000 euro i inntekter, på det som skulle ha vært en fotballfest.

– Det er nesten ingen som kommer hit nå. Hvorfor skulle de det? Det er jo ingenting å feire, sier han.

– Kanskje hadde det vært bedre å stå nærmere Brandenburger Tor, men helt ned hit er det ingen som kommer.

Vi står bare på midten av fanmila, og jeg husker tilbake for to år siden under EM, da Tyskland kom helt til semifinalen.

Den gang var det lange køer bare for å komme inn på dette området, og det var trangt om plassen.

Av og til så trangt at jeg valgte å se kamper hjemme istedenfor, fordi det ble for slitsomt å være der.

Nå er stedet bare en skygge av seg selv.

Presseakkrediteringen til området, som jeg søkte om før mesterskapet startet, har jeg ikke hentet ennå. Jeg kjenner på at det heller ikke er noen særlig vits i å gjøre det nå.

Holder ord

Det spekuleres i om Joachim Löw kan fortsette som trener etter dette.

Så kommer avgjørelsen i begynnelsen av juli: Löw blir.

– Før VM ga vi ham tillit til 2022, og det er ikke endret, sier fotballpresident Reinhard Grindel.

For en tysker holder sitt ord. Det er for øvrig noe av det beste med å jobbe i dette landet. En avtale er en avtale.

Selv om den av og til kan være vanskelig, tungrodd og byråkratisk å få til. Når den først er i boks, så er det ikke noe lureri.

To dager etter at Löws skjebne er avgjort, blir det klart at også Merkel blir. Regjeringen er reddet.

Stagnasjon eller stabilitet?

Disse to eksemplene viser at Tyskland har stagnert, mener statsviteren Norbert Seitz.

Til avisa Frankfurter Allgemeine Zeitung sier han at tyskere forveksler stagnasjon med stabilitet.

– Til tross for alvorlige nederlag og betydelige mangler, blir de ved sin lest, sier han.

Nei, Tyskland har ikke vært helt seg selv denne sommeren, men i all uroen har likevel mye av det typiske tyske stått frem.

De går i seg selv når noe går galt, de holder ord og ikke minst, det aller mest kjente tyske valgkampslagordet, brukt av CDU og CSU under valgkampen i 1957, gjelder fortsatt: «Keine Experimente!» – ingen eksperimenter!

Denne helga er jeg igjen tilbake en liten tur som sommervikar i Moskva, når finalen i fotball-VM skal spilles.

Der er det i hvert fall en ting som er sikkert.

Denne gangen kommer jeg ikke til å ha en hvesende og skuffet tysker i stolen bak meg.