Kina med kontroversiell masseovervåking: – Kan påvirke andre lands suverenitet

Kinas sosiale kreditt-system, et stort data- og overvåkningsprosjekt som skal måle og forme innbyggernes oppførsel, når nå utover landets grenser, skriver avisen The Guardian.

Ifølge en ny forskningsrapport fra ASPI International Cyber Policy Institute i Canberra, har utenlandske bedrifter som opererer i Kina allerede begynt å bli påvirket av belønningsordningen.

– Systemet kan på denne måten potensielt blande seg direkte inn i andre land og påvirke deres suverenitet, sier forsker Samantha Hoffman, forfatter av rapporten som ble publisert torsdag.

• Les også: Kina har begynt å rangere borgere: Straffes med reiseforbud og skolenekt

Fikk bot på 250 000 kroner

I våres ble det kjent at Kina innførte et prøveprosjekt der innbyggerne blir rangert etter hvor godt de oppfører seg i samfunnet. Dette blir målt etter såkalt «sosial kreditt».

Dårlig sosial kreditt kan straffes med reiseforbud, tregt nett eller utestengelse fra skoler og hoteller, mens god sosial kreditt derimot kan gi å flere treff på datingnettsider, rabatter på strømregninger og bedre renter i banken.

Systemet har fått massiv kritikk for å bedrive masseovervåking, og blir også omtalt som et «orwelliansk verktøy», som beskriver totalitære eller autoritære praksiser. Innen 2020 regnes systemet som ferdig innført av kinesiske myndigheter, og landets 1,35 milliarder mennesker vil da være innlemmet i det.

Innen 1. januar 2018 må alle selskaper med kinesisk bedriftslisens, som er helt nødvendig for å kunne operere i landet, få et eget «sosial kreditt-nummer» på 18 siffer.

Gjennom dette ID-nummeret kan kinesiske myndigheter følge med på bedriftens virksomhet, og rapportere om overtredelser eller det de oppfatter som mistenkelig oppførsel.

– Denne informasjonen lagres på databasen hos landets offentlige kontor for næringssaker og bedriftsinformasjon, National Enterprise Credit Information Publicity System (SAIC), sier Hoffman.

• Kinas kommunistparti inntar Amerika

SAS kan være et av de påvirkede selskapene

Hoffman har gjennom sin forskning undersøkt hvordan utenlandske bedrifter blir tvunget til å bøye seg etter denne sosiale kreditten, og hun er bekymret for at systemets innflytelse ikke har blitt godt nok forstått utenfor de kinesiske grensene.

Som et eksempel drar Hoffman frem hendelsen fra mai da kinesiske myndigheter presset flere internasjonale flyselskaper til å omtale Taiwan og Hongkong som kinesiske provinser.

SAS var blant annet et av selskapene som ga etter for presset.

– Sosial kreditt ble spesifikt brukt i disse tilfellene for å tvinge internasjonale flyselskaper til å anerkjenne og adoptere kinesiske myndigheters versjon av sannheten, sier hun.

– Selskapene har ikke noe annet valg enn å godta dette hvis de vil fortsette å operere i Kina, fortsetter forskeren.

Så langt har også flere selskap mottatt sanksjoner i form av bøter.

Den japanske detaljhandleren Muji mottok blant annet en bot på 200 000 yuan, cirka 250 000 kroner, for å merke flere av produktene sine hvor de anerkjente Taiwan som land, mens disse produktene ble solgt i Kina.

Merkingen ble sagt å skade «statens interesser og verdighet», men all informasjon ble også lagret hos SAIC, noe Hoffman mener lettere kan utløse fremtidige bøter fra andre statskontorer.

Bedrifter som har god sosial kreditt kan derimot lettere få bedre lån, bedriftsavtaler og lettere tilgang til offentlige tilbud, ifølge tankesmien Brookings.

• Kina blir stadig mer autoritært

Mener systemet har positive sider

Det er foreløpig ikke kjent om bedriftene har tilgang til informasjonen som blir lagret på deres sosiale kreditt-konto, eller om utenlandske innbyggere kan finne ut om bedriftene har endret praksis som et resultat av overvåkningen.

Selv sier kinesiske myndigheter at systemet ble innført for å gjøre byråkratiet mer effektivt og samtidig oppfordre innbyggerne til god moral og tillitsbygging.

Men det finnes også stemmer som taler positivt for innføringen.

Forsker Meg Jing Zeng ved Det teknologiske universitetet i Queensland, påpeker at det kan ha positive konsekvenser for de kinesiske innbyggerne fordi det blir lettere å kartlegge korrupsjon. Over 1000 tjenestemenn skal ha blitt registrert som korrupte i desember 2017, ifølge den britiske avisen.

Professor i kinesisk politikk, juss og ledelse Rogier Creemers, sier flere av de sosiale reglene også allerede er innlemmet i folks daglige oppførsel. Samtidig er ikke systemer like utviklet som de fleste tror.

– Kinesiske myndigheter har hatt høye ambisjoner for systemet, men foreløpig er det også ganske ubehandlet, sier Rogier Creemers.