Legger ned etter fire tiår med terror

Den endelige bekreftelsen er ventet å komme på fransk side av grensen i helgen; den baskiske separatistgruppen ETA oppløser seg selv etter 40 års væpnet kamp for et uavhengig Baskerland.

– Det er knapt noe igjen av ETA. Det har vært så mange avskallinger de siste årene, og de har svært liten støtte i den baskiske befolkningen. Hele ledelsen sitter fengslet, og de begynner alle å bli gamle, sier førsteamanuensis Marcus Buck ved Universitetet i Tromsø.

Buck er en av Norges fremste eksperter på den baskiske separatistbevegelsen, og har fulgt utviklingen tett de siste tiårene. Han mener oppløsningen av ETA er slutten på en prosess som har pågått i mange år.

– Politiet mener at ETA per i dag har rundt 50 aktive medlemmer. Av disse tror man at kanskje bare 10 vil være villige til å bruke politisk vold. ETA har sakte, men sikkert mistet kapasitet, sier Buck til NRK.

En unnskyldning med forbehold

ETA ble etablert som en kulturell organisasjon i 1959, men gikk etter hvert over til en væpnet kamp for uavhengighet for baskiske provinser under Franco-regimet.

Gruppen begikk det første drapet i 1968. Senere er over 800 personer drept i aksjoner og attentater gjennom 40 år. Det blodigste terrorangrepet skjedde i Barcelona i juni 1987. Da ble 21 mennesker drept av en bilbombe plassert i garasjen på et kjøpesenter i den katalanske hovedstaden. Angrepet vekket avsky også blant gruppens sympatisører i Baskerland.

Les også: ETA-terrorist skal ha oppholdt seg i Norge

Les også: Tidligere ETA-leder dømt til 105 års fengsel for politikerdrap

I opptakten til ETAs oppløsning, kom separatistgruppen med en sjelden beklagelse til ofrene for gruppens vold forrige uke.

– Vi har forårsaket mye smerte og uopprettelig skade. Vi beklager det dypt, skrev ETA i en uttalelse, gjengitt i den baskiske avisen Gara.

Unnskyldningen ble møtt med en kald skulder fra den kanskje viktigste kampanjegruppen for ofre for ETAs vold. Også den spanske regjeringen fremsto upåvirket av beklagelsen. Den kom nemlig med et viktig forbehold.

– ETA har hele tiden skilt mellom det de kaller legetime mål og tilfeldige ofre. Unnskyldningen omfatter ikke drap på baskiske politifolk og politikere. For veldig mange av dem som sitter igjen betyr denne unnskyldningen svært lite, sier Marcus Buck.

Les også: ETA ber ofrene om tilgivelse

Ingen frihet for fengslede medlemmer

Rundt 300 ETA-medlemmer sitter fengslet rundt om i Spania og Frankrike. Flere eksperter mener gruppen har kommet med den sjeldne beklagelsen i håp om at mange av disse fangene nå kunne frigis eller få lettere soningsforhold. Både franske og spanske myndigheter har fulgt en praksis der ETA-fanger har måttet sone flere hundre kilometer unna hjemstedet. Praksisen har vært forklart med behovet for å hindre kommunikasjon og samarbeid mellom medlemmene i terrorgruppen.

– Gruppen skulle ha kommet med en oppriktig og ubetinget unnskyldning for lenge siden, uttalte den spanske regjeringen da beklagelsen ble publisert.