Kan skoleelevene virkelig endre våpenlovene?

– Det gjelder å spare på kreftene, for de kommer stadig til å flytte målstreken. Vi må bruke sinnet vårt til å mobilisere folk for en lang kamp, sa David Hogg (17) en av lederne for #March for our Lives da jeg møtte ham i Washington denne uka.

Hogg sier han har tenkt å vente med å dra på college når han er ferdig på videregående i juni. Han vil være aktivist nå.

For det er valgkamp til høsten. Og velgermobilisering er trolig den beste sjansen skoleelevene har for å nå målet om visse typer innstramminger i USAs våpenlover.

Lite har skjedd

Det har skjedd litt etter massakren 14, februar. Florida og noen andre delstater har satt opp aldersgrensen for våpenkjøp fra 18 til 21.

Det republikanske kongressflertallet har opphevet et forbud helsedirektoratet har hatt mot å «studere effekten skytevåpen har på folkehelsen.»

Men det er langt igjen til det vi i Europa kanskje ville sett på som et fornuftig tiltak: Å fjerne tilgangen til våpenet som dreper det overveldende flertallet i masseskytinger, den halvautomatiske rifla AR 15.

Det viktigste som har skjedd med den siden av saken, er at flere store butikkjeder, med Dick Sporting Goods i spissen, har sluttet å selge slike våpen.

Valgkamp for demokratene

For demokratene er tenåringenes engasjement en svært god sak. De tapte valget i 2016 ikke minst fordi unge velgere satt hjemme.

–Vi vil se strengere våpenlover etter valget i november når elevene har vist oss at de kommer til å stemme, lovet senator Richard Blumenthal fra Connecticut i går. Det han mente var at hvis demokratene vinner valget, vil det skje noe.

Men først må de altså vinne tilbake flertallet i kongressen, og demonstrasjonene i dag kan slik sees som et gigantiske valgkamparrangementer for partiet.

Den mest effektive måten å endre våpenlovene i USA er som flere av ungdommene selv uttrykker det «Å stemme dem som sier nei ut av regjeringskontorene.»

Våpendebatten splitter den polariserte amerikanske befolkningen langs de partipolitiske skillelinjene.

Gjennomsiktig skolesekk

President Trump snakket i dagene etter massakren varmt om både høyere aldersgrenser, strengere bakgrunnskontroll av dem som kjøper våpen og forbud mot salg av enkelte typer ammunisjon.

Men da han for to uker siden la fram en tiltakspakke var fokuset på strengere sikkerhetstiltak på skoler; flere væpnede vakter og programmer som kan gi lærere skytetrening.

Representantenes hus har også bevilget penger til økte sikkerhetstiltak, men pakken de vedtok 14. mars strammer ikke inn tilgangen til våpen.

Ved Marjorie Stoneman Douglas High School i Parkland forteller elevene at mye har forandret seg.

–Det er som et fengsel. Det er væpnede vakter ved inngangen, og vi har nå fått beskjed om at vi må gå med gjennomsiktige skolesekker slik at de lettere kan ransakes, forteller David Hogg.

NRA kan ha ødelagt for seg selv

Parkland-massakren har vekket et stort folkelig engasjement.

I en fersk meningsmåling sier 69 prosent av de spurte, og også et flertall av republikanere og våpeneiere, at de ønsker strengere våpenlover.

Det er likevel en partipolitisk kløft i våpenspørsmålet, ikke minst i debatten om hvilke våpen det skal være tillatt å selge.

Våpenlobbyen NRA har imidlertid vært svært krasse etter Parkland. Ikke minst da talskvinnen deres Dana Loesch hevdet at mange i media liker masseskytinger fordi gråtende hvite mødre gir høye seertall.

Kanskje svekker slike ekstreme uttalelser grepet lobbyen har om enkelte kongresspolitikere.

Flere republikanere har de siste ukene vist at de kan trosse NRA. I første rekke Floridas guvernør Rick Scott som også forsøker å bli valgt til senatet i november fra vippestaten Florida.

Spørsmålet nå er hvordan #neveragain vil klare å følge opp etter dagens demonstrasjon, og hvor bredt og ektefølt engasjement hundretusener av tenåringer som vil marsjere i gatene i dag vil skape i resten av den amerikanske befolkningen og blant politikere.