Hvert år kryper datoen for «Jordas overforbruksdag», eller «Earth Overshoot Day», lenger og lenger tilbake.
Markeringen, som i år faller den 1. august, forteller oss når vi har brukt opp jordas ressurser for det inneværende året.
Resten av året bruker mennesker naturressurser som jorda trenger mer enn ett år på å gjenopprette.
- Les også:
Tidligere enn noensinne
Som i fjor har datoen falt tidligere enn noensinne, så mye som to måneder tidligere enn i 2000.
Og Norge, som andre vestlige land, kommer svært dårlig ut når det gjelder økologisk fotavtrykk. Av 134 land som tenketanken «Global Footprint Network» har listet, ligger Norge som nummer 19.
Hvis hele verden skulle levd som nordmenn, hadde datoen for Jordas overforbruksdag falt allerede 12. april, eller vi hadde hatt behov for 3,6 jordkloder på ett år.
– En liten andel av verdens befolkning bruker mesteparten av jordas ressurser i dag. Og det er gjerne den nordlige og vestlige delen av verden, sier CICERO-forsker Marianne Tronstad Lund.
- Les også:
Savner debatt om ansvarsfordeling
Tronstad Lund peker på Norges høye brutto nasjonalprodukt og inntekter som en årsak til nordmenns overforbruk.
Seniorforsker ved CICERO Senter for klimaforskning, Marianne Tronstad Lund, anbefaler nordmenn å kutte flyreiser, spise mindre kjøtt og kjøre mindre, for å redusere vårt globale klimaavtrykk.
Foto: Sofie Dege Dimmen– Det gjør nok at vi har en mindre gjennomtenkt holdning til bruk og kast. Vi kjøper jo ting vi strengt tatt ikke trenger, i tillegg til at vi har et relativt høyt matsvinn.
Seniorforskeren synes det er ett perspektiv som bør løftes frem i debatten over ansvarsfordeling, når det kommer til klimagassutslipp fra produksjon og forbruk:
– Nordmenn er storforbrukere av varer som produseres i andre land, og vi slipper å ta ansvar for utslippene fra produksjonen i de landene.
– Bør Norge ta ansvar for utslippene fra produksjon i land vi importerer varer fra?
– Dersom vi blir enige om at de som bruker tjenesten er medansvarlig for utslippene, bør vi det.
I Beijing, Kina, har lokale myndigheter i 2018 tatt grep for å redusere klimagassutslipp fra tungt forurensende dieselbiler. Bildet er tatt i 2014.
Foto: Ng Han Guan / AP- Les også:
– Det skjer for lite, for sent
WWF Verdens naturfond mener årsaken til at Norge kommer dårlig ut på listen til «Global Footprint Network» er at vi ikke lever bærekraftig.
– Vi må ta det mer alvorlig at dagen kommer tidligere og tidligere hvert år. Det skjer for lite, og det skjer for sent, sier WWF-rådgiver Marte Conradi.
WWF-rådgiver Marte Conradi sier de er optimistiske til at mennesker kan snu den negative trenden med utslipp av klimagasser. – Men vi må handle raskere enn vi gjør i dag.
Foto: WWF Verdens naturfond– I år faller datoen én dag tidligere enn i 2017, betyr det at det bare er én dag at vi begynner å få kontroll på overforbruket?
– Vi har redusert forbruksveksten, men vi har fortsatt ikke klart å reversere veksten, da hadde dagen kommet senere. Vi bruker snart opp ressurser som om vi skulle hatt to planeter, og det er dramatisk, sier hun.
Ber folk ta grep
Ifølge Conradi er det viktig at hver enkelt tar sin del av ansvaret, ved å gjøre endringer i måten vi lever på.
– Det er mange små grep man kan ta som vil bidra i det store. Man kan for eksempel kjøre mer kollektivt, eller spise litt mindre kjøtt.
– Mange argumenterer med at nordmenn ikke kan gjøre store endringer på verdensbasis, og at andre land er større «miljøverstinger» enn oss. Hva tenker du om det?
– Det er et argument vi hører ofte. Men miljøet er like fullt et kollektivt ansvar, og det at noen er verstinger betyr ikke at vi ikke skal ta vår del av ansvaret.
Prognoser peker mot at det i 2050 vil være mer plast enn fisk i havet, hvis ikke vi klarer å redusere plastforbruket vårt.
Foto: Joseph Eid / AFPHer er WWF Verdens naturfonds liste over enkle tiltak du kan gjøre for å redusere ditt klimaavtrykk:
- Redusere forbruk ved å tenke deg om en ekstra gang før du kjøper noe nytt
- Kjøp ting av god kvalitet og reparer dem når det blir ødelagt
- Hvis du må kaste noe, sørg for at det får nytt liv ved å resirkulere
- Fly mindre privat og på jobb
- Bruk kollektivtransport, sykkelen og beina
- Ta i bruk energieffektive løsninger i egen bolig og på jobben
Politisk satsing på gjenbruk
Statssekretær i Klima- og miljødepartementet, Atle Hamar, understreker at Norge er ledende på klima- og miljøpolitikk.
Han viser til regjeringens satsing på sirkulær økonomi som et viktig grep for å redusere nordmenns globale klimaavtrykk.
– Det handler om å sørge for at ressurser brukes og gjenbrukes mer effektivt, som vil styrke næringslivets grønne konkurransekraft.
- Les også:
Han erkjenner at det er problematisk at nordmenn reiser mer med fly enn gjennomsnittet, men sier at teknologiutviklingen på lang sikt vil kunne gjøre flyindustrien mindre forurensende.
Statssekretær Atle Hamar sier at regjeringen jobber kontinuerlig med å gjøre det lettere for folk å ta grønne valg.
Foto: Snorre Tønset / Klima og miljødepartementet– I løpet av 10–15 år har vi sannsynligvis elektriske fly på kortere distanser. I tillegg tar flyselskapene i bruk avansert biodrivstoff som gir en miljøeffekt.
Ifølge Hamar er også reduserte utslipp et mål for flere av Norges største sektorer.
– Vi har en maritim sektor som er i full gang med en overgang fra fossilt brennstoff til lavutslipp eller nullutslipp. I tillegg har Norge tatt en lederrolle når det gjelder å gjøre transportsektoren utslippsfri, og gjøre det lønnsomt å velge elbil.
Lurer du på hvor mange jordkloder vi hadde trengt for å opprettholde ditt ressursforbruk? Gjør beregningen her.
- Les også:
