Sarkozys Gaddafi-flørt kan gi ham fengsel

Det var Mediapart, nettstedet som er kjent for sin undersøkende journalistikk og storavisen Le Monde som brakte nyheten om at den tidligere presidenten tirsdag morgen ble hentet av politiet og varetektsfengslet.

Franske etterforskere ønsker svar på om Sarkozy har mottatt penger fra Libya i forbindelse med forsøket på å bli Frankrikes president i 2007.

Trøbbel 1 og 2

Valgkampene fortsetter å innhente Nicolas Sarkozy.

I februar 2017 ble han tiltalt for å ha brukt for mye penger under valgkampen i 2012.

Sarkozys kampanje for å bli gjenvalgt som president skal ha kostet rundt 40 millioner euro, nesten det dobbelte av den lovlige grensen på 22,55 millioner euro. Det skal ha blitt brukt falske kvitteringer fra et pr-firma for å skjule pengebruken. Andre utgifter ble kamuflert i partiets UMPs regnskap, mens det skulle vært ført og oppgitt på valgkampens.

Sarkozy selv hevder at han ikke ante noe om den ulovlige praksisen.

• Les: Sarkozy siktet for ulovlig finansiering
• Les: Tidligere fransk president pågrepet i korrupsjonssak

Nå er det valgkampen i 2007 som det franske politiet vil vite mer om.

Det har i flere år versert påstander om at Sarkozy mottok valgkampbidrag fra den nå avdøde libyske diktatoren. Hittil har Sarkozy benektet på det sterkeste at det er hold i påstandene.

Også Sarkozys nære venn og politiske allierte, ministerveteranen Brice Hortefeux, skal være brakt inn til politiavhør i samme sak.

I januar ble forretningsmannen Alexandre Djouhri arrestert i Storbritannia, på forespørsel fra fransk politi.

Djouhri, som er anklaget for bedrageri og hvitvasking av penger, mistenkes for å ha vært et sentralt bindeledd i overføringen av penger fra Libya til Sarkozys valgkampapparat.

Påstander avvist som hevn

Det var Muammar al-Gaddafis sønn, Saif-al Islam Gaddafi, som i 2011 fortalte at hans far hadde bidratt til å finansiere Sarkozys presidentvalgkamp fire år tidligere.

Den franske presidenten avviste påstandene.

Han karakteriserte dem som hevn fra den libyske presidentsønnen, etter at Frankrike hadde anerkjente en ny regjering av Gaddafi-motstandere som «Libyas legitime styresmakter».

Sarkozy spilte en sentral rolle i Vestens inngripen og Natos bombing, som bidro til Gaddafi-familiens fall.

• Les: Styrt etter Gaddafis grønne

I 2012 publiserte Mediapart et dokument som skal vise at Muammar al-Gaddafi bidro med opp til 50 millioner euro, eller oppunder 500 millioner norske kroner, til Sarkozys første presidentvalgkamp. Dokumentet skulle komme fra Moussa Koussa, lederen av den libyske sikkerhetstjenesten.

Sarkozy var da fransk innenriksminister for andre gang og ønsket å etterfølge Jacques Chiracs som president.

I 2016 tok saken en mer alvorlig dreining, da den fransk-libanesiske forretningsmannen Ziad Takieddine fortalte Mediapart at han i 2006 og 2007 overleverte kofferter fullstappet med 200- 500-eurosedler til Sarkozy og hans nære medarbeider, Claude Gueant.

Hver «forsendelse» skal ha inneholdt et sted mellom 1,5-2 millioner euro, til sammen mellom 5–6 millioner euro. Pengene, som skulle være en del av det lovede libyske bidraget, hadde Takieddine mottatt fra etterretningssjef Senussi.

Sarkozy svarte med å kalle Ziad Takieddine «løgner» og spørsmålene for «skandaløse» da han ble spurt ut om temaet under en tv-debatt.

Politiet etterforsker også salget av en luksusvilla i Sør-Frankrike til et libysk investeringsfond i 2009, til en pris som betegnes som oppblåst.

I tillegg gransker politiet en overførsel i utenlandsk valuta på tilsvarende 500.000 euro til Gueant, som også skal ha vært sentral i mottakelsen av de libyske koffertene.

Teltet i Paris

Det vakte oppsikt da Sarkozy sju måneder etter valgseieren i 2007 inviterte den omstridte libyske lederen til Paris.

Gaddafi var da fortsatt uønsket i vestlige kretser etter sprengingen av et passasjerfly, tilhørende amerikanske Pan Am, over den skotske byen Lockerbie i 1988, hvor til sammen 270 mennesker ble drept.

• Les: «Den gale hunden i Midtøsten»

Under besøket ble det inngått storkontrakter for salg av våpen og atomenergi fra Frankrike til Libya. Den noe eksentriske libyske presidenten fikk lov til å sette opp et stort beduintelt for seg og sitt følge sentralt i Paris.

Statsmiddagen i Elyséepalasset ble boikottet av flere av Sarkozys egne ministre.

Knyttet til flere saker

Sarkozy risikerer tiltale og straff for nok en gang å ha overskredet grensen for hvor store summer en kandidat kan bruke i en valgkamp, for ikke å ha oppgitt hvor pengene kommer fra og for å ha mottatt penger fra utlandet, noe som er brudd på reglene for valgkampfinansiering.

Sarkozy er fra før av siktet for å ha forsøkt å påvirke rettsvesenet i forbindelse med etterforskningene mot ham. Påtalemyndigheten mener at ekspresidenten ved hjelp av sin advokat forsøkte å få tak i opplysninger fra en av etterforskningsdommerne gjennom bestikkelser.

Forholdene knyttet til 2012-valgkampen er fortsatt ikke avgjort.

Sarkozy er i tillegg trukket inn i en rekke saker.

• Økonomisk utnyttelse av Frankrikes rikeste kvinne, L'Oreal-arvingen Liliane Bettencourt, som skal ha gitt store summer til Sarkozys valgkamp foran presidentvalget i 2007. Personer rundt Bettencourt hevdet at hun var for syk og svak til å forstå hva hun gjorde. Bettencourt ble umyndiggjort i 2011. Saken mot Sarkozy ble henlagt.
• Karachi-affæren fra 1995, da Sarkozy var forsvarsminister. To av hans medhjelpere skal ha mottatt penger under bordet i en våpenhandel med Pakistan. Ziad Takieddine, som er sentral i Libya-saken, skal også være involvert i denne.
• Tapie-saken fra 2008, der forretningsmannen Bernard Tapie, som støttet Sarkozy ved presidentvalget i 2007, mottok 400 millioner euro fra den franske stat.
• Misbruk av meningsmålingskontrakter i Sarkozys presidentperiode, der institutter ble favorisert og offentlige midler brukt til fordel for UMP, Sarkozys parti.

Sarkozy tapte gjenvalget i 2012. Han måtte se seg slått av sosialisten François Hollande. Sarkozy var da allerede anklaget for en rekke forhold.

Da han forsøkte seg på nytt foran presidentvalget i 2017, gav de republikanske velgerne i nominasjonsvalget en klar beskjed om at de ikke ønsket ham. Kun 20 prosent valgte å gi sin støtte til den tidligere partilederen og presidenten.