Målet for romfartøyet er et område bare seks millioner kilometer fra solen. Oppskytningen fant sted søndag klokken 09.31 norsk tid.
Parker Solar Probe skal undersøke den øvre delen av solens korona. Det vil si at den skal fly inn i atmosfæren til vår stjerne.
Det er denne delen av solen vi kan se under en total solformørkelse.
- Les også:
Der er det ekstremt varmt. Mye varmere enn på selve overflaten. Over én millioner grader varmere, for å være nesten nøyaktig.
Hvorfor temperaturen er så høy, er noe romfartøyet skal forsøke å gi et svar på.
STOR ÆRE FOR PARKER: Dette bildet ble tatt i 1997, og viser forskeren Eugene Parker. Han formulerte viktige hypoteser om hvordan partikler fra solen ble spredd ut i rommet. Han ble først ikke trodd - nå er han den eneste nålevende forskeren som har fått et romfartøy oppkalt etter seg.
Foto: HO / AFPBlir bare 30 grader varm
Romfartøyet blir beskyttet av et varmeskjold. Forsiden vil bli 1400 grader varmt. Romfartøyet vil holde en temperatur på 30 grader.
- Les også:
Spørsmålet forskerne ofte får er følgende: Hvorfor blir ikke varmeskjoldet enda varmere?
– Svaret er at selv om det er over en million grader i den delen av solatmosfæren der romfartøyet skal, så er det veldig lavt trykk, forklarte prosjektleder Nicky Fox på en pressekonferanse denne uken.
Romfartøyet vil møte relativt få partikler med ekstrem temperatur, og vil derfor få overført lite energi, og med det ikke bli så varm.
MYE KAN GÅ GALT: Prosjektleder Nicky Fox ved Johns Hopkins University Applied Physics Lab gleder seg til å få de første dataene i desember, men hun innrømmer det er ambisiøst å sende en farkost til et så ekstremt område.
Foto: Nasa/JPLMå være vendt mot solen
Dersom Parker Solar Probe ikke greier å holde helt rett vinkel i rommet, slik at varmeskjoldet peker i feil retning, vil katastrofen komme raskt.
– Fartøyet vil først bli delt opp i større biter, og så mindre og mindre, sier Fox.
Hun tror de har tenkt på alt. Likevel kan noe galt skje.
– Å sende et fartøy inn et sted der forholdene er så brutale, er meget ambisiøst, slår Fox fast.
UNIKT VARMESKJOLD: Betsy Congdon har ledet arbeidet med varmeskjoldet. Her står hun foran en bit av det. Det består nesten bare av luft som er kapslet inn i karbon.
Foto: MIKE BROWN / ReutersBremset av Venus
Før fartøyet legger ut på sin ferd, må det først bli skutt opp med den raskeste rakettkombinasjonen vi mennesker har på lager.
– Bare Delta IV Heavy kan gjøre denne jobben, skrev sjefen for United Launch Alliance, Tory Bruno, på Twitter.
MYE PLASS TIL OVERS: Parker Solar Probe ser nesten liten ut inne i det store lasterommet til Delta IV Heavy. Den store raketten må til for å bremse romfartøyet ned.
Foto: HO / AFPRaketten er nødvendig for å bremse Parker Solar Probe ned. Det kan virke litt rart.
Utfordringen er jordens hastighet rundt solen. Den er så høy at dersom du skal komme i nærheten av solen, så må et romfartøy først bremse.
Det er likevel ikke nok. Hele sju ganger skal Parker Solar Probe nærme seg planeten Venus for å få ekstra reduksjon i omløpsfarten rundt solen.
Likevel den raskeste
Etter det siste møtet med Venus, vil romfartøyet komme inn i en stabil bane. Det vil skje i 2024. Da vil den gjennomføre de nærmeste passasjene til solen.
Banen vil være en langstrakt oval der solen vil ligge rett innenfor den ene enden.
Den ekstreme massen til solen vil sørge for at fartøyet blir akselerert kraftig når det nærmer seg.
- Les også:
På et tidspunkt vil farten være 700.000 kilometer i timen.
Det betyr at den vil bli raskeste gjenstanden bygd av mennesker noensinne.
NÆRMERE KOMMER IKKE VI: Nasa har lagd en video der du kan se de voldsomme prosessene på Solen i ekstrem oppløsning.
