Hopp til innhold

Norsk forsker om oppskyting: – Det var helt fantastisk

Et norskbygget måleapparat for gammastråler er i lasten på en SpaceX-rakett på vei ut i verdensrommet.

Her forlater SpaceX-14 oppskytningsrampen i Cape Canaveral i Florida.

SKUTT OPP: Her blir raketten skutt opp fra Cape Canaveral i Florida sent mandag kveld norsk tid.

– Jeg har aldri vært med på dette før, det gikk helt fantastisk. Når raketten kommer noen hundre meter opp i luften kjenner du lydbølgene slå deg i brystet fordi det er så mye bråk, sier en engasjert Nikolai Østgaard til NRK fra Florida.

Mandag klokken 22.30 i norsk tid, ble SpaceX-14 sendt ut i rommet fra Kennedy Space Center i Florida.

Østgaard er professor ved Universitet i Bergen og leder Birkelandsenteret for romforskning.

Sammen med kollegaene ved Birkelandsenteret har han vært med på å utvikle et målesystem som kan måle gammaglimt fra tordenvær.

– Farlig stråling

Nikolai Østgaard med SpaceX-raketten bak seg, noen timer før oppskyting-

Nikolai Østgaard med SpaceX-raketten bak seg, noen timer før oppskytingen i Florida.

Foto: Dag Rune Olsen

NRK snakket med Østgaard mandag kveld før oppskytningen, som da sa han var både spent og rolig. Nå forteller han om suksessopplevelsen.

– Når vi ikke lenger kunne se den, fulgte vi med på storskjerm steg-for-steg. Hvordan den store bæreraketten ble koblet fra, og hvordan kapselen til slutt åpnet solcellepanelene sine, sier han.

Måleren er på størrelse med en vaskemaskin og har tatt rundt ti år å utvikle og bygge.

Nå er den sendt ut i verdensrommet med en rakett fra SpaceX, selskapet som i februar sendte en Tesla ut i verdensrommet.

– Vi skal måle gammastråler ved lyn. Dette er lettest å observere fra rommet fordi gammastråler beveger seg lettere her enn på bakken. Før 1994 ante vi ikke at det oppstod gammastråler i forbindelse med lynnedslag, forteller Østgaard.

Professoren understreker også at det hvert sekund på jorden er cirka 45 lynnedslag. Det er foreløpig ukjent om gammastråler oppstår i hvert enkelt, eller om det bare er i noen få.

– Gammastråling er i utgangspunktet farlig stråling. Vi håper ikke dette er farlig for folk, men vi ønsker å finne ut hvor ofte det skjer, og da kan vi svare på om vi må beskytte oss mot dette, hvordan det påvirker atmosfæren, kjemien og temperatur, sier Østgaard.

Varsler fest

Vel ute i verdensrommet skal måleren kobles til Columbus-modulen til den internasjonale romstasjonen (ISS).

Først om ti dager vil den være ferdig montert uten på romstasjonen. For Østgaard og kollegene er det når måleren blir skrudd på, at det virkelig spennende øyeblikket inntreffer.

– Vi sendte den fra oss for snart ett år siden, for videre integrering, pakking og testing. Det store spennende øyeblikket blir når vi skal se om alt har overlevd oppskytingen, og det virker sånn som det gjorde før vi sendte det fra oss, sier professor Østgaard.

Selv om det store øyeblikket er noen dager unna, varsler professor Østgaard at det blir en liten fest i Florida i kveld dersom alt går etter planen.

– Da har vi en fest etterpå med folk fra Danmark, Spania, Italia og Norge. Vi er 70 stykker, som har vært med på å bygge dette her, som har reist over til oppskytingen, sier han.

Måleutstyr fra UiB skal om bord i SpaceX

Til venstre slik måleinstrumentet ut ser, og slik det skal plasseres på romstasjonen. Måleren er på størrelse med en vaskemaskin.

Foto: Illustrasjoner fra UiB

Melder om nye prosjekter

Professoren kan også fortelle at Birkelandssenteret vil ha flere roller i senere «romprosjekter».

– Vi er involvert i et kinesisk-europeisk prosjekt som heter Smile. Her bygger vi en liten del til et røntgenteleskop som skal måle ting i magnetosfæren. Dette handler om solen og vårt magnetiske felt på jorden, sier Østgaard, og legger til at instrumentet skal opp i enten 2021 eller 2022.

Med instrumenter utviklet i Norge

Se hele oppskytingen.

SISTE NYTT

Siste nytt