Rundt 30 prosent av alle flyginger til og fra de tre flyplassene Charles de Gaulle, Orly og Beauvais i Paris blir innstilt som følge av storstreiken i dag, hvor en rekke flygeledere vil nedlegge arbeidet.
Franske fagforeninger og arbeidstakere ønsker å vise sin protest mot arbeidslivspolitikken til president Emmanuel Macron.
Flyttrafikken rammes
Flyselskapet Air France melder på sin nettside at det er innenriksflygingene som vil bli rammet hardest av streiken, rundt 40 prosent av avgangene innstilles. Rundt 25 prosent av mellomdistanseflygingene til og fra Charles de Gaulle blir innstilt, mens langdistanseflygingene i utgangspunktet ikke berøres.
Flyselskapet skriver at det kan bli forsinkelser og kanselleringer på kort varsel.
Air France rammes også i morgen, men da av en intern streik hvor piloter og kabinansatte legger ned arbeidet i kampen for lønnsøkning. Det er ikke presisert hvor mange flyginger som rammes av lønnsstreiken.
Det er i tillegg varslet ny arbeidsnedleggelse av Air France-ansatte 30. mars, altså langfredag i påsken.
Togene innstilles
I forbindelse med streiken i dag vil også en rekke tog stå stille.
Det franske togselskapet SNCF opplyser at kun 40 prosent av landets høyhastighetstog og rundt halvparten av alle regionale tog vil gå som normalt.
Fire av avgangene til Eurostar, toget som går mellom London og Paris, er kansellert.
Arbeiderne ved SNCF har vedtatt å streike to av fem dager frem til og med 28. juni. De rødmerkede dagene i kalenderen er de planlagte streikedagene.
I hovedstaden skal metroen og bussene i utgangspunktet gå som vanlig, mens forstadstogene er delvis stanset opp.
De togreisende i Frankrike kan få en streikevår som er på linje med 1995, hvor togene i dager og uker stod stille i likhet med store deler av det franske arbeidslivet. Da var det en foreslått pensjonsreform som skapte bråk, og som etter hvert ble trukket tilbake.
De ansatte i SNCF har vedtatt å streike to av fem dager frem til og med 28. juni. Streikedagene skape følgeproblemer også for de dagene det ikke streikes.
Vanligvis er det stor aktivitet på jernbanestasjonen Gare de Lyon i Paris, hvor blant annet en rekke høyhastighetstog går fra. I dag morges var det helt stille som følge av streiken.
Foto: Christophe Simon / AFPProtester over hele landet
Også en rekke offentlige kontorer stenger dørene i dag. Skoler, sykehus, biblioteker og andre offentlige institusjoner blir berørt når arbeidstakerne legger ned arbeidet.
Så langt er det planlagt over 140 protestmarkeringer rundt om i landet. De to største vil holdes i Paris i ettermiddag og kveld.
Offentlige ansatte mener deres lønninger de siste årene ikke har holdt tritt med prisutviklingen. Mens fagforeningene mener reformene som president Macron har varslet, vil ødelegge den offentlige tjenesteytingen i Frankrike.
Macron har mål om at 120.000 offentlige arbeidsplasser skal bort innen 2022. Det er oppfordret til frivillig avgang, men mange frykter at ukontrollerte og ikke-koordinerte avganger vil svekke kvaliteten på tjenestene som skal ytes til de franske innbyggerne.
- Les:
Frykter privatisering
Macron vil også legge om det offentlige lønnssystemet, hvor resultater skal vektlegges mer enn erfaring, noe som ses på som et angrep på ansattes jobbsikkerhet.
Ansatte i de franske statsbanene SNCF frykter at en omstrukturering kun er første ledd i en privatisering. Nyansatte skal ikke lenger være garantert de samme lønns- og arbeidsbetingelsene som eksisterende ansatte. Blant annet vil de miste livstidsgarantien og førtidspensjonsordninger som nåværende jernbaneansatte nyter godt av.
Regjeringen på sin side hevder at SNCF har et kostnadsnivå på driften som er 30 prosent høyere enn sammenlignbare europeiske jernbaneselskaper, og at tiltak haster. Både fordi SNCF har høy gjeld og fordi det må bli mer konkurransedyktig, gitt at EU åpner for større konkurranse innen togsektoren.
Går regjeringens foreslåtte endringer gjennom, vil det være den største endringen for SNCF siden jernbaneselskapet ble nasjonalisert på 1930-tallet, ifølge France24.
Den franske presidenten Emmanuel Macron mener Frankrike ligger bak andre europeiske nasjoner med modernisering av samfunnet og sier han ikke vil vike når det gjelder de planlagte reformene, selv om protestene blir store.
Foto: Philippe Wojazer / ReutersVekker motstand
Det er ikke bare den statlige jernbanen som sliter med høy gjeld, det gjør også den franske staten. Det er en av grunnene til at president Macron mener den store franske offentlige sektoren må reformeres og slankes. Det samme gjelder velferdsytelser som pensjoner og arbeidsledighetstrygd.
Presidenten har som mål å få landets statsbudsjettet i balanse, for første gang siden 1970-tallet.
Men Macrons reformprosjekt vekker motstand. Franske pensjonister har allerede vært ute og protestert. Det samme har fengselsansatte og helsearbeidere. Nå følger mange andre grupper etter.
- Les:
Og 22. mars er ikke hvilken som helst streikedag. Det er datoen som innledet streikene i 1968, som var opptakten til det store studentopprøret, som til slutt påvirket store deler av verden.
Det er ventet at rundt 25.000 arbeidere i kveld vil samle seg på den symboltunge Bastille-plassen i Paris.
Uten debatt
Det mildner ikke motstanden at president Macron vil gjennomføre de varslede endringene gjennom såkalte presidentdekreter, uten debatt i det franske parlamentet. Det mener mange utover fagforeningene ikke er det franske demokratiet verdig.
Macrons endring av de franske arbeidslovene, som har gjort det enklere for arbeidsgivere å ansette og si opp arbeidstakere, ble gjennomført på samme måte i september.
- Les:
Så langt har meningsmålinger vist at franskemenn synes presidentens initiativ er viktige og riktige.
Det kan forklare at Macrons endringsprosjektet hittil møtt det mange vil betegne som overraskende lite motstand, men nå kan det se ut til at presidenten møter den velkjente franske opprørsviljen for fullt.
Selv sier presidenten at han ikke kommer til å vike, selv om det skulle bli et streikeår à la 1995. Han mener Frankrike har tiår å ta igjen når det kommer til reformering av samfunnet.
Likevel gjorde regjeringen denne uken en endring i forslaget om skatteøkning for pensjonister, etter protester om at økningen ville ramme de fattigste pensjonistene på en urimelig måte.
Statsminister Edouard Philippe henviste i sin begrunnelse til uroen i 1995, som forente store deler av folket mot regjeringen.
- Les:
