Det store spørsmålet er om presidentvalget blir avgjort i første runde.
Vil vi se valgjuks? Hvordan vil valgets tapere reagere?
Spørsmålene er mange, mens Tyrkia holder pusten.
To runder?
Søndag kveld vet vi om president Recep Tayyip Erdogan må kjempe videre for å beholde makten. Dersom han ikke får mer enn 50 prosent av stemmene søndag, må han drive valgkamp i to uker til. Andre valgrunde er i tilfelle 7. juli.
Tyrkias mektigste president siden nasjonsbygger Atatürk, må i så fall kjempe mot den karismatiske Muharrem Ince.
- Les også: Velger Tyrkia bort president Erdogan?
Ince er valgets store overraskelse. Han er kandidaten for det største opposisjonspartiet CHP, Tyrkias eldste parti, grunnlagt av Mustafa Kemal Atatürk.
Ince har gitt opposisjonen ny energi.
Kandidatene
De fremste kandidatene og deres slagord er:
Recep Tayyip Erdogan (AKP) 64 år. Fra Istanbul.
«Et stort Tyrkia ønsker en sterk leder»
Muharrem Ince (CHP) 54 år. Fra Yalova.
«En president for oss alle»
Meral Akşener (IYI-partiet) 61 år. Fra Izmit.
«Folkets kandidat»
Selahattin Demirtaş (HDP) 45 år. Fra Diyarbakir.
«Borger, venn og kamerat»
Ny valgrunde sannsynlig
Tyrkiske meningsmålinger spriker. Men tyrkiskpolitikk.no gir en pekepinn:
Erdogan ligger rundt 45 prosent, Ince vipper rundt 30 prosent, mens Akşener ligger rundt 14 prosent. Kandidaten i fengsel, Demirtaş, vaker rundt 10 prosent.
Den virkelige meningsmålingen skjer søndag, og velgerne er i bevegelse, skriver kommentator Nuray Mert.
Ifølge meningsmålingene til nå er en ny valgrunde sannsynlig.
- Les også: Hun utfordrer president Erdogan
Nye allianser
Nytt i valgkampen er samarbeidet mellom opposisjonspartiene og deres presidentkandidater. Partier som knapt ville snakke sammen før, har inngått allianser for å vinne valget. IYI-partiets Meral Akşener vil støtte den kandidaten som går videre.
CHP, IYI-partiet, Det demokratiske partiet DP og det islamistiske Saadet-partiet har skapt en koalisjon mot Erdogan og hans parti AKP. AKP har alliert seg med det nasjonalistiske partiet MHP.
I de fire opposisjonspartiene finner vi både sekulære, religiøse, nasjonalistiske og liberale politikere. Spørsmålet er hvor mange frustrerte AKP-velgere den bredt sammensatte alliansen greier å lokke til seg.
Hvorfor må Erdogan kjempe så hardt?
President Erdogan gamblet da han fremskyndet valget med ett og et halvt år. Mye tyder på at han ville sikre seg flest mulig stemmer før velgerne for alvor ble rammet av den økonomisk krisen.
Den tyrkiske liren har falt kraftig det siste året. For to år siden var en lire verd tre kroner. Nå er en lire verd mindre enn to kroner.
Grunnen til lirens fall og den økonomiske krisen er blant annet at internasjonale investorer venter eller har trukket seg ut fra Tyrkia grunnet politisk uro, den vedvarende unntakstilstanden og usikkerhet i markedet.
Noen mener det er på tide med et skifte. De reagerer på behandlingen av opposisjonelle, akademikere og de mange tusen som ble sparket fra jobbene sine etter kuppforsøket i 2016.
- Les også: Derfor ble Erdogan sviktet av sine egne
- Les også: – Ytringsfriheten har aldri hatt dårligere kår
HDP er jokeren
Vil det prokurdiske partiet HDP komme seg over sperregrensen på 10 prosent? Dersom partiet kommer inn i parlamentet vil det føre til at AKP mister sitt flertall. Opposisjonen vil styrke seg.
I 2016 vakte venstrepartiet HDP oppsikt ved å få 13 prosent av stemmene. Da mistet AKP flertallet i parlamentet. Etter kuppforsøket i 2016 arresterte Erdogan tusenvis av politiske motstandere og opposisjonelle stemmer. Det gikk hardt utover HDPs folkevalgte. HDPs presidentkandidat Demirtaş sitter i fengsel.
Mange sier de vil stemme HDP av taktiske grunner for å få partiet over sperregrensen. De liker ikke nødvendigvis partiet, men de ønsker å hindre en stadig mektigere Erdogan fra å også få flertall i parlamentet, som Hurriyets kommentator påpeker.
Hva gjør taperne?
De siste ukene har mediene meldt om flere voldelige episoder. Aktivister fra konkurrerende partier har angrepet hverandre.
I byen Suruç, i det kurdiskdominerte sørøst, mistet fire mennesker livet da en politiker fra AKP røk uklar med kurdiske butikkeiere. Hver side har sin versjon av det blodige sammenstøtet.
Hendelsene øker frykten for hva som kan skje om en side taper og nekter å akseptere nederlaget.
Valgfusk?
Frykten for valgfusk er stor. De fire opposisjonspartiene, CHP, IYI-Partiet, Saadet-partiet og DP har dannet «Plattformen for rettferdig valg». De samarbeider for hindre juks og fusk med stemmesedler, og vil sende ut tre ganger flere valgobservatører enn før. Også internasjonale observatører følger valget.
Men få tror likevel at valget vil foregå helt etter reglene. President Erdogan styrer Tyrkia med unntakstilstand. Han kan avlyse valget om han vil.