Wærness betalte søppelsekker med penger til kidnappere – nå er han siktet for terrorfinansiering

– Sier man i dag at jeg har gitt penger til IS, høres det helt vilt ut. Men det må ses på i en kontekst. Jeg har imidlertid tatt selvkritikk på at vi nok drev det litt for langt, sa Jacob Wærness selv da han gjestet «Lindmo» på NRK for halvannet år siden.

Da han landet på Charles de Gaulle-flyplassen i Paris 2. mai i år, sto fransk politi klare for å pågripe ham, melde den franske avisen Le Monde torsdag.

Årsaken er en sak som politiet i Frankrike har etterforsket siden sommeren 2016. I sentrum for politiets søkelys står det franske sementfirmaet Lafarge og flere av dets ansatte, deriblant norske Jacob Wærness.

Han var sikkerhetssjef for selskapet nord i Syria i perioden fra 2011 til 2013.

Politiutdannede Wærness hadde bakgrunn fra Politiets sikkerhetstjeneste (PST), hvor han hadde jobbet i om lag fem år og hadde vært ansatt ved Seksjon for kontraterror, da han fikk jobbtilbudet fra Lafarge i 2011.

Lafarge var da et fransk selskap som hadde spesialisert seg på blant annet produksjon av sement. Lafarges sementfabrikk nord i Syria var landets største.

Kidnappinger og utpressinger

Wærness hadde tidligere studert arabisk i Egypt, og under studieoppholdet reist til Syria – et land som fascinerte ham, og som han syntes var spennende. Da jobbtilbudet fra Lafarge kom, slo han til.

Den arabiske våren ulmet og hadde ført til voldsomme opprør i flere av Syrias naboland.

– Da jeg kom til Syria høsten 2011, var det ganske normalt der, sa Wærness til Lindmo.

Det skulle imidlertid ikke vare.

Etter at borgerkrigen brøt ut i 2011, trakk de syriske regjeringsstyrkene seg ut av området der sementfabrikken lå, og overlot kontrollen til opprørsstyrker.

Disse gruppene så sitt snitt til å tjene penger på sementfabrikken.

– Vi genererte økonomisk aktivitet, og det kunne også skape forretningsmuligheter for dem, sa Wærness.

Militsgruppenes «forretningsmuligheter» besto blant annet av å kidnappe sementfabrikkens ansatte for så å kreve løsepenger for dem, å kontrollere steinbrudd som fabrikken trengte råvarer fra, og å stanse leveransene til fabrikken.

For å klare å opprettholde driften av fabrikken, ble det dermed utbetalt penger til og forhandlet med militsgruppene.

Midt oppi dette, med ansvar for de ansattes sikkerhet, sto Wærness.

– Vi drev det nok litt for langt

Da han hos «Lindmo» fikk spørsmål om han og sementfabrikken nærmest var som en minibank for ulike militsgrupper i Nord-Syria, understreket han at det var viktig å se på konteksten.

– Da jeg begynte å jobbe i Syria, var det ingenting som het IS eller ISIS. Dette er grupper som blir dannet etter hvert, og det tar tid før man finner ut hvem de er, og hva slags politisk agenda de har, sa han.

– Når det gjelder gruppene som kidnappet mine kollegaer, var det vi kan kalle moderate, militante grupper. Men vi hadde også indirekte relasjoner med ISIS, som senere ble IS, gjennom at vi blant annet måtte kjøpe råvarer som kom fra et steinbrudd som de kontrollerte. Noen ganger stoppet de leveranser til fabrikken, og da hadde vi mellommenn som gikk inn og forhandlet med dem for å åpne veiene.

Sett i ettertid tok han likevel selvkritikk på måten de klarte å opprettholde driften av sementfabrikken på.

Wærness ga i 2016 ut boken «Risikosjef i Syria – På jobb mellom regime, opprørere og IS».

– Jeg har i boken tatt selvkritikk for at jeg tror vi drev det litt for langt. Vi fortsatte i for lang tid, slik at vi ble litt for involvert med de gruppene som opererte på bakken.

Wærness er ifølge de franske etterforskerne den første som offentlig har innrømmet at den syriske delen av Lafarge ga penger til terrorgrupper – først i boken sin og deretter i flere intervjuer, ifølge franske medier.

• Les også: Advokat: Wærness burde fått juridisk råd før bokutgivelse

Møtte kidnapperne i ørkenen – utbetalte to millioner kroner i løsepenger

Det ble tidvis betalt ut store summer til de militante gruppene som kidnappet sementfabrikkens ansatte.

Wærness har fortalt at det i løpet av hans to år ved fabrikken i Syria, var totalt 13 ansatte som ble kidnappet, og at det var fire situasjoner hvor fabrikken utbetalte løsepenger direkte eller indirekte.

• Les også: Pengene eller livet

Ved ett av tilfellene, ble hele to millioner kroner utbetalt i løsepenger til kidnapperne.

– Ni ansatte hadde ikke kommet på jobb. Fire av dem var alawitter, de tilhørte den religiøse minoriteten, så vi var redde for at det den gangen ikke bare handlet om penger, men fryktet at gislene ville bli drept eller bli brukt politisk på en eller annen måte, sa Wærness hos «Lindmo».

Han forhandlet med gisseltakerne i rundt tre uker. De krevde to millioner norske kroner for å sette de fabrikkansatte fri.

– Pengene skaffet jeg gjennom noen av kundene våre. Vanligvis overførte de penger til en bankkonto, men jeg hadde ordnet det slik at de kunne levere kontanter til meg, til et ukjent formål. Jeg tok imot to søppelsekker med pengesedler, de veide rundt 40 kilo.

Pengene fraktet han i den pansrede bilen sin og avtalte å møte militsgruppen et sted langt ute i ørkenen.

– Det var helt stille og mørkt der. Jeg hadde med min militsgruppe som jeg hadde rekruttert for å ta vare på meg, og så sto vi ute i ørkenen og ventet på gislene. Vi hadde da overlevert pengene til en gruppe som var involvert i kidnappingen, sa Wærness.

– Etter hvert kom plutselig flere busser kjørende. Ut fra bussene strømmet det soldater. De stilte seg på linje foran meg og hadde tunge våpen: Rakettutskytningsrør over skulderen, maskingevær og håndgranater. Rundt hodet hadde de bånd med «gud er stor» på arabisk. Deretter kom minibussen med kollegaene mine, som ble sluppet ut.

• Les også: Fransk journalist om Wærness: – Sentral for etterforskningen

– Blir en del av en krigsøkonomi

Lafarge har fått kritikk for måten selskapet opprettholdt driften på fabrikken i Syria på. Anklagene har gått på at fabrikken ble en del av et krigsmaskineri.

– Det er klart at etter hvert blir man en del av en krigsøkonomi, men man må ta et valg. Hvis du vil sky all konflikt og risiko, pakker du sammen og drar hjem. Hvis du i hvert fall skal forsøke å holde maskineriet i gang, så gjør man det som vi gjorde: Da prøver man så godt man kan, sa Wærness.

IS festet etter hvert grepet i regionen og forsøkte ifølge Wærness å kontrollere fabrikken på en måte selskapet ikke kunne akseptere. IS utstedte da en arrestordre på Wærness og hans overordnede.

Senere ble Wærness også etterlyst av det syriske regimet, anklaget for å ha hatt kontakt med det regimet mente var terrorister.

• Les også: Jacob (39) står på Assads arrestliste

UD: Har takket nei til bistand

Utenriksdepartementet i Norge er kjent med opplysningene om at Jacob Wærness ble pågrepet i Paris.

– Utenriksdepartementet er kjent med saken og undersøker opplysningene gjennom vår ambassade i Paris, sier pressetalsperson Ingrid Kvammen Ekker.

UD opplyser også at Wærness har takket nei til konsulær bistand.

Selskapet har konkludert med uakseptabel drift

Presseansvarlig ved Lafarges hovedkontor i Paris, Sabine Wacquez, sier til NRK fredag at hun ble kjent med pågripelsen av Wærness gjennom media i går kveld.

– Jeg kan ikke kommentere skaen ytterligere, ettersom det nå pågår en juridisk prosess, som i Frankrike er konfidensiell, sier Wacquez.

Hun viser ellers til en gransking som selskapet fikk gjennomført etter anklagene om «uregelmessigheter ved driften i Syria». Den konkluderte i fjor med at «i ettertid er det klart at midlene som ble brukt for å opprettholde driften ved fabrikken, var uakseptable».

Det kommer også frem at selskapet har skjerpet rutinene for etikk og sikkerhet.

Lafarge har i en pressemelding opplyst at den stadige forverrede situasjonen i Syria gjorde at sementfabrikken ble evakuert i september 2014, og at Lafarge ikke har gjort nye forsøk på å iverksette driften etter det.

NRK har forsøkt å få kommentarer fra fransk politi, fransk påtalemyndighet og Wærness' forsvarer, men har foreløpig ikke lyktes.

• Les også: Wærness løslatt av politiet – løst fra kontrakt med arbeidsgiver

Dette er de åtte mistenkte

Jacob Wærness er nå en av totalt åtte mistenkte i etterforskningen av Lafarge:

• Bruno Lafont, administrerende direktør i Lafarge fra 2007 til 2015, ble i desember i fjor satt under etterforskning av fransk påtalemyndighet, etter at det ble kjent at selskapet hadde betalt penger til forskjellige grupperinger i Syria.

Han ble senere siktet for å ha bidratt til å finansiere terror og for å ha satt andres liv i fare, skrev AFP.

Franske etterforskere mener at Lafont var klar over de mange millionene som ble utbetalt til forskjellige væpnede grupperinger i Syria, inkludert IS.

Lafont hevdet at han ikke visste noe om utbetalingene før selskapets Syria-sjef Christian Herrault annonserte at de hadde en «avtale med IS» under et styremøte i august 2014.

– Jeg kommenterte det ikke da utover å si at det ikke var en god ide, skal Lafont ha sagt under en høring, ifølge det franske nyhetsbyrået.

• Christian Herrault selv er også siktet for de samme lovbruddene som Lafont. Han hevder at han jevnlig informerte Lafont, og fortalte ham om hva som foregikk i Syria sommeren 2012 og om utbetalingene høsten 2013.

Ifølge AFP har Herrault sagt til etterforskerne at det var nødvendig for alle interessentene at fabrikken i Syria fortsatte driften. Selskapet hadde investert rundt 5,6 milliarder norske kroner i fabrikken noen år tidligere.

Lafonts etterfølger som administrerende direktør, Eric Olsen, er også en av de siktede i saken. Han gikk av i april i fjor etter at selskapet hadde innrømmet å ha betalt penger til væpnede grupper i Syria.

Han uttalte da at han ikke hadde vært klar over at noe ulovlig hadde foregått, og nekter for at han har begått lovbrudd.

I tillegg er to av de tidligere fabrikksjefene ved fabrikken i Syria siktet.

• Frederic Jolibois tok over som daglig leder for fabrikken i 2014. Han ble i desember i fjor siktet for å ha finansiert terror og for brudd på EU-boikotten av syrisk olje. Jolibois har tidligere innrømt å ha brutt oljeboikotten gjennom kjøpt av olje fra «ikke-statlige organisasjoner», først og fremst kurdiske og islamistiske grupperinger.

Anslo at IS ville ha mottat 20.000 dollar

• Bruno Pescheux var Jolibois’ forgjenger som fabrikksjef mellom 2008 og 2014. Han er siktet for å ha finansiert terror og for å ha satt andres liv i fare.

Pescheux har tidligere innrømt at Lafarge betalte opp mot 100.000 dollar i måneden til den syriske forretningsmagnaten Firas Tlass. Tlass er tidligere aksjeeier i selskapet og har gitt penger til bevæpnede styrker for at fabrikken kunne fortsette med driften. Pescheux anslo at IS ville ha mottatt rundt 20.000 dollar.

• Jean-Claude Veillard, tidligere sikkerhetssjef i Lafarge, er også siktet for å ha finansiert terror og satt andres liv i fare.