Folkekongressen stemte lørdag enstemmig for Xis andre femårsperiode som president. 64 år gamle Xi regnes som den mektigste lederen i Kina siden Mao Zedong. Mange har nå gitt ham kallenavnet «Keiser Xi.»
Xi ble valgt uten så mye som en blank stemme. Alle de 2.970 representantene stemte for hans kandidatur.
I forrige uke vedtok folkekongressen å fjerne en formulering i grunnloven om at Kinas president og visepresident «ikke skal sitte i mer enn to sammenhengende perioder».
Den opprinnelige lovparagrafen stammet fra 1982 og ble vedtatt noen år etter kulturrevolusjonen og Mao Zedongs død.
Kineserne ville unngå at en partitopp på nytt fikk sitte med all makt frem til sin død.
- Les mer:
- Les mer:
Egen tenkning i grunnlov
Xi Jinping er også kommunistpartiets leder og han sitter i sentralkomiteen. Han har vært landets president siden 2012. Med grunnlovens gamle formulering hadde han vært nødt til gå av i 2023.
Under kommunistpartiets partikongress i fjor ble Xis tenkning innlemmet i partiets egen «grunnlov». Dette er en blanding av ideologiske prinsipper og vedtekter for partiets indre oppbygning.
Før Folkekongressen foreslo kommunistpartiet å skrive inn noen av presidentens prinsipper i grunnloven.
Xi blir med denne endringen den første lederen siden Mao Zedong som får sin ideologi inn i grunnloven mens han fremdeles lever.
- Les mer:
Ny visepresident
Folkekongressen vil ga Xis nære allierte Wang Qishan (69) posisjonen som visepresident, med ansvar for forholdet til USA.
Wang var, frem til han gikk av med pensjon i fjor høst, Xis viktigste partner i kampen mot den omfattende korrupsjonen i landet.
Ifølge en uskreven regel kan man ikke innta en høytstående posisjon i partiet etter fylte 68 år. Unntaket er president og visepresident, som til nå har kunnet ha to femårsperioder.