De bryr seg ikke om hvor de kriger.

Eller hvem de kriger for.

De dreper for barna sine

De dreper for barna sine i et fremmed land

Det foregår en hemmelig operasjon på Europas yttergrense. Der slåss syriske opprørssoldater for Aserbajdsjan mot Armenia, på oppdrag for Tyrkia.

Noen få kilometer unna grensebyen Ezaz i Nord-Syria.

«Omar» er på vei for å ta et siste farvel med en venn som falt i krigen mellom Aserbajdsjan og Armenia. Det har vært mange turer i det siste, og det gjør like vondt hver gang.

Etter planen skal det komme 48 drepte til Ezaz denne søndagskvelden. Neste uke kommer det enda flere.

Kampene har vært harde. Allerede har titalls drepte syrere ankommet grensebyen i kister.

Det er ikke så viktig hvor vi kriger, eller hvem vi kriger for. Vi gjør det for å overleve.

Omar

I baksetet ligger et automatgevær av typen AK-47. Omar har brukt våpenet i kampene mot Assad-regimet helt siden 2011. Den kampen har han og mange andre millioner syrere tapt.

Nå kjemper de en desperat og brutal kamp for å overleve.

Tusenvis av syrere har vervet seg til å delta i en konflikt langt unna Syria. De får bedre betalt som leiesoldater enn som opprørere i kampen mot Syrias president Bashar al-Assad.

Aserbajdsjanske myndigheter har avvist påstandene fra Armenia om at syriske leiesoldater deltar i krigen på deres side.

Men gjennom et omfattende researcharbeid over flere uker kan NRK fortelle bakteppet om hvorfor herdede syriske opprørskrigere drar til krigsområdet i Nagorno-Karabakh.

Revolusjonen er over

Veiene er svingete og mørklagte ved den tyrkiske grensen. Omar prater om den nye hverdagen til de syriske opprørere. Om de som valgte å bruke våpen mot Assad-regimet og håpet at det ville bringe frihet til Syria og en bedre fremtid for folket.

– Det finnes ingen revolusjon lenger. Vi som har kjempet mot Assad har ingenting. Vi er nødt til å krige. Det er ikke så viktig hvor vi kriger eller hvem vi kriger for. Vi gjør det for å overleve, sier Omar.

Hvis jeg er reiser for noen måneder, vil jeg tjene nok penger til å åpne en matbutikk.

Omar

– Lønna i opprørshæren er lav, i tillegg har alt blitt veldig dyrt her i Nord-Syria. Hvis Assad-regimet faller, vil det ta mange år før ting blir normalt igjen.

Men jeg må forsørge mine to barn nå. En av dem er veldig syk og jeg har ikke penger til å hjelpe han, sier han.

Det er derfor tusenvis av syriske opprørere nå verver seg til å kjempe på aserbajdsjansk side av krigen mot Armenia. Langt unna familien.

– Jeg gjør det for barnas fremtid. Jeg har allerede meldt meg til å reise.

Syrisk soldat med barn

KRIGER FOR FAMILIEN: De fleste som drar fra Syria til Aserbajdsjan gjør det for å forsørge sin familie.

Foto: NRK

Nagorno-Karabakh

I fire uker har de to tidligere sovjetrepublikken Armenia og Aserbajdsjan sloss om enklaven Nagorno-Karabakh. Den ligger inne i Aserbajdsjan, men det stort sett bor armenere der.

Konflikten er gammel og de har kriget før. Nå føler Aserbajdsjan seg sterkere. Takket være inntekter fra olje og gass.

Men moderne våpen og mye penger er ikke nok til å vinne en krig. Aserbajdsjan har slitt med dårlig motiverte soldater og militær ledelse.

Derfor er det blitt jobb for sånne som Omar, soldater med lang krigserfaring fra Syria.

Med hjelp fra Tyrkia verves nå syriske opprørere i tusentall, pengene kommer etter alt å dømme fra Aserbajdsjan.

Såret, syrisk soldat får hjelp

SÅRET: Syriske leiesoldater hjelper en såret kamerat.

Foto: NRK

Området vi i dag kjenner som Syria ligger i skjæringspunktet mellom øst og vest. Hit kom handelsmenn, historikere og turister for å lære og tjene penger. Men det var før.

I mars 2011 brøt det ut demonstrasjoner i Syria mot landets president Bashar al-Assad. Folket krevde frihet og demokrati. Assad svarte med våpen.

Ni år senere er rundt 350000 syrere drept og 12 millioner drevet på flukt.

De syriske opprørerne er presset opp i et hjørne mot grensen til Tyrkia. Det samme er rundt fire millioner flyktninger, de fleste bor i provisoriske teltleirer.

Sendte sønnen til krigen

Utenfor en slik leir nær byen Ezaz sitter Fatima med en mobiltelefon. Hun prøver å ringe til sin sønn Ali. Det er snart en måned siden han dro til Aserbajdsjan, men den 20 år gamle gutten har ikke gitt lyd fra seg de siste dagene.

Det er helt stille, og mamma Fatima er bekymret. Daglig følger hun med på nyhetene om konflikten i provinsen Nagorno-Karabakh. Et sted hun aldri hadde hørt om før.

– Ali dro, men jeg er ikke sikker på når han kommer hjem igjen. Kanskje om tre eller seks måneder?

– Han får tusen dollar i måneden og da kan vi leve godt her. Jeg vet det er farlig, men vi har ikke noe annet valg. Jeg kunne hindret ham i å dra, men hvordan skal vi leve?

Folk her hedrer ikke de drepte fra denne konflikten. De snakker heller ikke om dette med journalister. Opprørere prøver å holde denne operasjonen hemmelig. Dette er storpolitikk.

Nå skal rundt 2000 syriske opprørere ha reist til Aserbajdsjan via Tyrkia. Mellom 100 og 200 har mistet livet, ifølge NRKs kilder.

– Vi ble først fraktet over grensen til Tyrkia, så med fly via Ankara til Aserbajdsjan, sier en leiesoldat i et opptak som NRK har fått tilgang til.

– I dag fikk vi utlevert personlige våpen, og tyngre våpen. Vi forbereder oss til krigen forteller den syriske soldaten.

Rett til fronten

De syriske leiesoldatene som sendes til Nagorno-Karabakh blir fortalt at de skal vokte grensene og oljeledninger.

Framme i Aserbajdsjan får de fleste utlevert blågrønne politiuniformer, som skiller dem fra de tradisjonelle gulgrå militæruniformene som det aserbajdsjanske forsvaret bruker.

Det er en nådeløs konflikt de kommer til. Et opptak som NRK har fått tilgang til viser en syrisk soldat som filmer mens han går forbi det som skal være døde armenske soldater.

Leiesoldatene er sendt til første linjen ved fronten. Der har mange av dem måttet kjempe en kamp på liv og død mot høyt motiverte armenske soldater, som føler de forsvarer det de mener er deres land.

Russlands president Vladimir Putin, som har gode informasjonskilder i konfliktområdet, sa torsdag at opp mot 5000 mennesker har mistet livet siden krigshandlingene brøt ut for fullt 27. september.

Reiseruta

Via Ankara i Tyrkia reiser fremmedkrigerne fra Syria til Aserbajdsjan.

Reiseruta til fremmedkrigere fra Syria til Nagorno-Karabakh

Mange tusen liv går tapt

Konflikten i Nagorno-Karabakh mellom Armenia og Aserbajdsjan har den siste måneden trolig krevd nærmere 5000 menneskeliv.

Armensk soldat i Nagorno Karabakh

Døden i plast

De døde syriske soldatene blir fraktet fra Aserbajdsjan til Syria pakket i plast, og så lagt i kister.

Død, syrisk soldat

De drepte

Tilbake ved grensebyen Ezaz er det folksomt til å være så sent på kvelden. Det er mange opprørere her.

Journalister får ikke lov til å ta bilder eller dokumentere hva som skjer i kveldsmørket i den lille byen. Familiene til de drepte soldatene får klar beskjed fra opprørere: «Ikke fortell andre hvor deres barn ble drept».

Opprørere følger godt med på at ingen filmer bilene som kommer kjørende over grensen fra Tyrkia med de drepte soldatene. Én etter én blir de hentet ut av lastebilene. Kistene åpnes for identifisering.

Noen har klart å ta bilder av de drepte soldatene. Et av bildene viser en drept soldat med store skader i ansiktet. Et annet bilde viser en soldat som har fått en kule i pannen.

En kort videosnutt viser hvordan soldatene er pakket inn i kistene. Først i plast og deretter i et hvitt likklede. Innsiden av kisten er laget av metall for å holde den kjølig. Utsiden er laget av treverk.

Omar står oppreist og overvåker situasjonen.

– Jeg blir lei meg når jeg ser kompisene mine slik, men de hadde ikke noe valg. De har også barn som må forsørges.

– Vi får ikke hjelp av noen her, og de falne får ikke en stor begravelse, siden folk her ikke hedrer de drepte i denne konflikten, sier Omar.

Tilbake til Homs?

Det ble en trist søndagskveld for Omar, også denne gangen.

Han ønsker å komme seg ut til krigen så fort som mulig for å tjene penger, slik at han kan starte et nytt liv i Syria. Ventetiden har vært tung, men for Omar er det verdt det.

– Hvis jeg reiser og er der noen måneder, vil jeg tjene nok penger til å åpne en matbutikk. Da vil jeg melde meg ut av opprørshæren. Det beste vil være om jeg kan komme meg til hjembyen min i nærheten av Homs. Hvis ikke Assad-regimet arresterer meg.

– I Homs kan jeg dyrke i jorda og sørge for mat til mine barn. Her i Nord-Syria er jeg en flyktning i mitt eget land. Jeg føler meg fremmed her, selv om jeg befinner meg i Syria, sier Omar.

Noen av de hardeste kampene under den syriske borgerkrigen har stått nettopp i og rundt Homs. Store deler av byen ligger fremdeles i ruiner.

Ingen hyggelig samtale

Fatima får endelig kontakt med sønnen sin Ali. Han forteller at han er skadet.

Får kontakt med sønnen

I flyktningleiren like ved Ezaz får Fatima endelig et livstegn fra sønnen Ali.

20-åringen er hardt skadet i foten og må hjem – kun en måned etter han dro til Aserbajdsjan.

Verre gikk det for hans slektning som mistet den ene armen.

Det ble kanskje ikke tusen dollar i måneden for Ali, slik moren hadde håpet. Men han kommer heldigvis ikke hjem i en kiste.