Forbereder seg på sammenbrudd og krig
De endeløse flyktningstrømmene fra Venezuela sprer uro i nabolandene. Flere stater sender soldater frem mot grenseområdene og øker risikoen for en storkonflikt i Sør-Amerika. Gamle tvister om omstridte landområder har blusset opp igjen.
Hver dag krysser tusenvis av venezuelanere grensene til nabolandene i regionen. De flykter fra en nasjon som er i ferd med å bryte sammen, et samfunn ute av kontroll og en stat på randen av borgerkrig.
Regnskyene ligger tungt over teltleiren ved byen Boa Vista i det nordlige Brasil. Utenfor noen av teltene står flyktninger i kø. Det deles ut vann og suppe av det brasilianske sivilforsvaret.
En spinkel, kortvokst kvinne står og venter mellom to av teltene. Hun er i begynnelsen av 50-årene, men ser ut til å være mange år eldre. Kinnene og øynene er innsunket i det spinkle, sorgtunge ansiktet. Det gråstripete håret er samlet i en knute.
– Situasjonen i Venezuela er veldig ille. Vi dør av sult. Tre i min familie, barnebarnet mitt, sønnen min og en tante, alle er de døde av sult, forteller Purificación Rivero i et intervju med Financial Times.
Hun har reist 700 kilometer for å komme seg fra landsbyen i det nordøstlige Venezuela til Boa Vista i Brasil.
– Jeg klandrer regjeringen for å la de fattige dø, sier Rivero og sikter til Nicolas Maduros sosialistregjering som har styrt landet siden 2013.
Stemningen i leiren er dyster denne aprildagen. Et kraftig regnskyll har gjort flere av de trange gangpassasjene til gjørmete vanndammer. De fleste flyktningene går i fillete klær, mange av barna har ikke sko.
Sammen med millioner av andre venezuelanere rømmer de fra et land som ikke er i stand til å ta vare på dem. Det er ventet at i løpet av 2018 vil ytterligere ti prosent av landets befolkning, nærmere tre millioner mennesker, følge etter.
Situasjonen i Venezuela er alvorlig for hele Latin-Amerika. Det er den mest omfattende flyktningkrisen denne delen av verden har opplevd i moderne tid og skaper uro i regionen.
Alternativet er døden
Venezuelas naboland opplever konsekvensene av den humanitære krisen som har rammet landet. Nordover, ved grensen til Colombia, er forholdene enda verre enn i Brasil. Hver dag forsøker tusenvis å krysse grensen fra Venezuela.
– Enten kan vi forsøke å komme inn her, eller så kan vi bli og dø av sult. Det er de eneste alternativene vi har, forteller Yeraldine Murillo til nyhetsbyrået Reuters.
Hun er 27 år og har reist fra Venezuela for å forsøke å få seg arbeid i Colombia. Den seksårige sønnen er igjen hos familien hennes.
Men flyktningene blir ikke møtt med åpne armer i Colombia. Mange blir avvist og sendt tilbake. Colombianerne har mer enn nok med seg selv etter tiår med borgerkrig, intern uro og omfattende narkotikavirksomhet.
Ved flere tilfeller har det også oppstått voldelige situasjoner mellom colombianere og venezuelanske flyktninger. Det er ikke nok arbeid eller mat til alle.
Venezuelanere kalles «Venecos» og er overalt. De leter etter mat i søppelkassene, tigger etter penger på gatehjørner, selger sigaretter og frukt ved trafikkryss, sover i trappeoppgangene. Mange av de yngre jentene prostituerer seg.
Forberedt på kaos
Nabolandene har økt beredskapen. Soldater i full kamputrustning har satt opp kontroll- og observasjonsposter ute i de tette jungelområdene i grenseområdene mot Venezuela. Både Brasil, Colombia og Guyana har forsterket sine forsvarsanlegg og sendt militære forsterkninger dit.
Det minner om en krigssone. Stridsvogner er plassert på strategiske høyder og ved grenseovergangene. I lufta svermer helikoptre og vaktholdet er forsterket ute i jungelen.
– Colombia har aldri tidligere opplevd noe lignende, sa Colombias president Juan Manuel Santos da han besøkte sine styrker ved grensen i februar.
Soldatene skal holde styr på flyktningene som kommer, men også bekjempe væpnede kriminelle grupperinger fra Venezuela som trekker inn i grenseområdene.
Venezuelanske soldater har også ved flere anledninger krysset grensene for å stjele eller bytte til seg mat. Slike militære grensekrenkelsene gjør situasjonen ekstra spent.
Frykter invasjon
Styresmaktene i Venezuela får med seg opptrappingen gjennom rapporter fra sine grensevakter og sikkerhetstjenestene. I hovedstaden Caracas stiger temperaturen, særlig retter aggresjonen seg mot Colombia.
Venezuelanerne hevder at amerikanske offiserer har hatt nær kontakt med colombianerne gjennom det siste halvåret, og at noe er i gjære. USA skal også ha sendt militære rådgivere til Panama for å forberede operasjoner derfra. Sosialistregjeringen i Venezuela frykter et angrep.
– De forbereder et militært angrep, en invasjon og en okkupasjon av Venezuela. De vil ramme et fredelig land med ild og vrede, tordner Venezuelas riksadvokat Tarek William Saab ifølge den amerikanske avisen Miami Herald.
Han er håndplukket til stillingen som en av toppene i Venezuelas forvaltning. Saab er en nær rådgiver til president Nicolás Maduro og Sosialistpartiet.
Forholdet mellom Venezuela og Colombia har vært svært dårlig de siste årene. Regjeringen i Venezuela advarer Colombia mot ytterligere militæroperasjoner nær deres grenser.
– Vi vil slåss og yte motstand. Vi er ikke redde, slår Tarek William Saab fast.
Ifølge riksadvokaten gjør Venezuelas styrker sine forberedelser. Soldatene er klare og forberedt på krig. Utenlandske angripere, uansett hvilket land de kommer fra, skal stanses og presses tilbake.
Colombias president har avvist at det er planlagt noen invasjon, men Saabs utspill fikk oppmerksomhet. Flere latinamerikanske land har erfaringer med amerikansk innblanding i såkalte «indre anliggender» og ga sin støtte til Venezuela.
– Enhver imperialistisk og militær trussel mot vårt søsterland Venezuela og vår region vil bli stanset av de demokratiske og suverene statene her, uttalte Bolivias president Evo Morales.
Venezuela svarer
Venezuelanske myndigheter har sendt hærstyrker frem til enkelte av grenseområdene, blant annet til det omstridte og ressursrike Essequiba-området som i dag utgjør nærmere to tredeler av nabolandet Guayana.
Venezuelanerne krever kontroll over dette området som vil gi dem rik tilgang på etterlengtede naturressurser og inntekter.
Striden har ligget der i flere tiår, nå er det en risiko for at konflikten kan blusse opp igjen.
– Vi vil bare ta tilbake det våre besteforeldre etterlot til oss, sa Nicolás Maduro i 2015 ifølge Washington Post.
Nå har presidenten vist at han mener alvor.
Brasilianske myndigheter har lovet Guayana støtte i en eventuell væpnet konflikt med Venezuela. Også Guayanas naboland Surinam og Fransk Guayana kan bli rammet av en krig. Det er ventet at de vil få de samme garantiene fra Brasil.
Går venezuelanske styrker inn i dette området vil det dermed øke risikoen for en krig som vil involvere flere land i det nordlige Sør-Amerika.
Ordkrigen hardner til
Venezuelas naboland mener de har grunn til å være bekymret og derfor mobiliserer sine styrker. Landet er i oppløsning og preget av opptøyer, lovløshet og intern uro.
Colombias president anklager sin venezuelanske kollega for selv å være skyld i krisen, at han dekker over en mislykket revolusjon og beskriverer forholdene i nabolandet som grusomme.
– Hvis du spør meg hva som er mitt verste mareritt, så er det Venezuela, har Juan Manuel Santos uttalt ifølge Panam Post.
– Dette er en tragedie. Jeg vil gjenta til president Maduro, dette skyldes din politikk. Det er ikke Colombias feil, det er du som ikke vil ta imot humanitær bistand, sier Juan Manuel Santos.
– Bare behold dine medisiner og din kokain. Du må være en ond person, var svaret fra Maduro.
I løpet av få år har økonomien i det tidligere oljerike landet kollapset. Ni av ti lever nå i fattigdom.
Det finnes ikke mat, ikke medisiner, barn og eldre lider av sykdommer som enkelt kunne latt seg behandle av et helsevesen med et minimum av medikamenter og utstyr.
– Vi må plyndre, eller så dør vi av sult
I store deler av landet kan det gå flere dager mellom hver dag det er mulig å få tak i mat. Grupper av desperate og utsultede mennesker angriper butikker, stjeler og plyndrer.
Det er få som kan gjøre noe for å stanse plyndringene. Politiet er fraværende. Folk må passe på seg selv.
– Vi må plyndre eller så dør vi av sult, forteller Maryoli Corniele til lokalavisen Diario la Verdad i kystbyen Maracaibo. Hun er en ung kvinne som deltar i opptøyene.
Corniele forteller at folk er rasende på myndighetene som har lovet mat, men de får ingenting. Inflasjonen gjør at de ikke har mulighet til å kjøpe noe av det som finnes i butikkene.
– Barn dør av sult, andre dør av mangel på medisiner. Mødrene har ingenting å gi dem. De er fortvilet, sier Corniele.
Mange av dem husker hvordan livet var for tjue år siden. Da var Venezuela det rikeste landet i hele regionen. Folk flest hadde det bra. Nå er alt snudd på hodet.
Nærmer seg bristepunktet
I flyktningleirene, som i Boa Vista i det nordlige Brasil, venter venezuelanerne på at livet skal blir bedre. De sitter der i uker, måneder, kanskje år, men det er ikke så mye som skjer. De har ingen fremtid der de er kommet, myndighetene ønsker at de skal reise tilbake.
En av de yngre kvinnene i teltleiren i Boa Vista heter Denise Gonzales. Hun er frustrert.
– Til å begynne med var alt fint her i leiren, så begynte behandlingen av oss venezuelanere å endre seg til det verre. Vi fikk bare et måltid om dagen, vi fikk ingen hjelp, de lovet oss arbeid, men vi fikk ikke jobb noe sted. Så ble det også forbudt å tigge, forteller Gonzales.
Misnøyen vokser blant flyktningene, men de blir stadig flere. Statene de kommer til greier ikke å ta seg av dem, landet de reiser fra er i ferd med å bryte sammen.
Samtidig er gamle konflikter vekket til live igjen, og militære styrker står klare ved grensene. Foreløpig virker situasjonen til å være under kontroll. Vil det vare?
FN bekymret
Situasjonen i Venezuela og flyktningstrømmen inn i nabolandene bekymrer. Så store menneskemasser på vandring kan skape enorme utfordringer for statene som tar imot dem. Det kan videre føre til ustabilitet og uro.
FN ber myndighetene i Venezuela om å gjøre alt de kan for å bedre situasjonen.
– Dette kan ende med en fullstendig katastrofe helt ute av proporsjoner, forteller David Beasley, sjefen for FNs matvareprogram.
– Jeg tror ikke folk forstår hvor ille det er og hvor mye verre det kan bli, sier han til Washington Post.
Beasley advarer mot hva konsekvensene kan bli hvis ikke situasjonen stabiliserer seg raskt.
– Venezuelas problemer er ikke forårsaket av en væpnet konflikt, men denne krisen har potensiale i seg til å bli noe langt verre, advarer David Beasley.
Kilder: Financial Times, Panam Post, Pacific Standard, Miami Herald, France 24, Reuters, Associated Press, Business Insider, The Bogota Post, Time, Caribbian Life News, The Guardian, Colombia Reports, Venezuela Analysis, Maritime Herald, Inquisitr, Washington Post, Latin America Herald Tribune, Irish Times, Caribbian News Now og Diario La Verdad.