Forbereder seg på sammenbrudd og krig

De endeløse flyktning­strømmene fra Venezuela sprer uro i nabo­landene. Flere stater sender soldater frem mot grense­områdene og øker risikoen for en storkonflikt i Sør-Amerika. Gamle tvister om omstridte land­områder har blusset opp igjen.

Hver dag krysser tusenvis av venezuela­nere grensene til nabo­landene i regionen. De flykter fra en nasjon som er i ferd med å bryte sammen, et samfunn ute av kontroll og en stat på randen av borger­krig.

Regnskyene ligger tungt over telt­leiren ved byen Boa Vista i det nordlige Brasil. Utenfor noen av teltene står flyktninger i kø. Det deles ut vann og suppe av det brasilianske sivil­forsvaret.

En spinkel, kortvokst kvinne står og venter mellom to av teltene. Hun er i begynnelsen av 50-årene, men ser ut til å være mange år eldre. Kinnene og øynene er innsunket i det spinkle, sorg­tunge ansiktet. Det grå­stripete håret er samlet i en knute.

– Situasjonen i Venezuela er veldig ille. Vi dør av sult. Tre i min familie, barnebarnet mitt, sønnen min og en tante, alle er de døde av sult, forteller Purificación Rivero i et intervju med Financial Times.

Hun har reist 700 kilometer for å komme seg fra landsbyen i det nord­østlige Venezuela til Boa Vista i Brasil.

– Jeg klandrer regjeringen for å la de fattige dø, sier Rivero og sikter til Nicolas Maduros sosialist­regjering som har styrt landet siden 2013.

Stemningen i leiren er dyster denne april­dagen. Et kraftig regn­skyll har gjort flere av de trange gang­passasjene til gjørmete vann­dammer. De fleste flyktningene går i fillete klær, mange av barna har ikke sko.

VENEZUELA-CRISIS/BRAZIL

Teltleiren i Boa Vista.

Foto: UESLEI MARCELINO / Reuters

Sammen med millioner av andre venezuelanere rømmer de fra et land som ikke er i stand til å ta vare på dem. Det er ventet at i løpet av 2018 vil ytterligere ti prosent av landets befolkning, nærmere tre millioner mennesker, følge etter.

Situasjonen i Venezuela er alvorlig for hele Latin-Amerika. Det er den mest omfattende flyktning­krisen denne delen av verden har opplevd i moderne tid og skaper uro i regionen.

Alternativet er døden

Venezuelas naboland opplever konsekvensene av den humanitære krisen som har rammet landet. Nordover, ved grensen til Colombia, er forholdene enda verre enn i Brasil. Hver dag forsøker tusenvis å krysse grensen fra Venezuela.

– Enten kan vi forsøke å komme inn her, eller så kan vi bli og dø av sult. Det er de eneste alternativene vi har, forteller Yeraldine Murillo til nyhetsbyrået Reuters.

Hun er 27 år og har reist fra Venezuela for å forsøke å få seg arbeid i Colombia. Den seksårige sønnen er igjen hos familien hennes.

Colombia United States Venezuela

Flyktninger fra Venezuela på vei over Simon Bolivar-broen og inn til Cucuta i Colombia.

Foto: Fernando Vergara / AP

Men flyktningene blir ikke møtt med åpne armer i Colombia. Mange blir avvist og sendt tilbake. Colombianerne har mer enn nok med seg selv etter tiår med borger­krig, intern uro og omfattende narkotika­virksomhet.

Ved flere tilfeller har det også oppstått voldelige situasjoner mellom colombianere og venezuelanske flyktninger. Det er ikke nok arbeid eller mat til alle.

Venezuelanere kalles «Venecos» og er overalt. De leter etter mat i søppel­kassene, tigger etter penger på gate­hjørner, selger sigaretter og frukt ved trafikkryss, sover i trappe­oppgangene. Mange av de yngre jentene prostituerer seg.

Forberedt på kaos

Nabolandene har økt beredskapen. Soldater i full kamp­utrustning har satt opp kontroll- og observasjons­poster ute i de tette jungel­områdene i grense­områdene mot Venezuela. Både Brasil, Colombia og Guyana har forsterket sine forsvars­anlegg og sendt militære forsterkninger dit.

COLOMBIA-VENEZUELA/

Colombianske militære på grensen mot Venezuela.

Foto: CARLOS EDUARDO RAMIREZ / Reuters

Det minner om en krigssone. Strids­vogner er plassert på strategiske høyder og ved grense­overgangene. I lufta svermer helikoptre og vaktholdet er forsterket ute i jungelen.

– Colombia har aldri tidligere opplevd noe lignende, sa Colombias president Juan Manuel Santos da han besøkte sine styrker ved grensen i februar.

Soldatene skal holde styr på flyktningene som kommer, men også bekjempe væpnede kriminelle grupperinger fra Venezuela som trekker inn i grense­områdene.

Venezuelanske soldater har også ved flere anledninger krysset grensene for å stjele eller bytte til seg mat. Slike militære grense­krenkelsene gjør situasjonen ekstra spent.

Frykter invasjon

Styres­maktene i Venezuela får med seg opp­trappingen gjennom rapporter fra sine grense­vakter og sikkerhets­tjenestene. I hovedstaden Caracas stiger temperaturen, særlig retter aggresjonen seg mot Colombia.

Venezuelanerne hevder at amerikanske offiserer har hatt nær kontakt med colombianerne gjennom det siste halvåret, og at noe er i gjære. USA skal også ha sendt militære rådgivere til Panama for å forberede operasjoner derfra. Sosialist­regjeringen i Venezuela frykter et angrep.

– De forbereder et militært angrep, en invasjon og en okkupasjon av Venezuela. De vil ramme et fredelig land med ild og vrede, tordner Venezuelas riks­advokat Tarek William Saab ifølge den amerikanske avisen Miami Herald.

VENEZUELA-BANK/

Riksadvokat Tarek William Saab

Foto: MARCO BELLO / Reuters

Han er håndplukket til stillingen som en av toppene i Venezuelas forvaltning. Saab er en nær rådgiver til president Nicolás Maduro og Sosialist­partiet.

Forholdet mellom Venezuela og Colombia har vært svært dårlig de siste årene. Regjeringen i Venezuela advarer Colombia mot ytterligere militær­operasjoner nær deres grenser.

– Vi vil slåss og yte motstand. Vi er ikke redde, slår Tarek William Saab fast.

Ifølge riks­advokaten gjør Venezuelas styrker sine forberedelser. Soldatene er klare og forberedt på krig. Utenlandske angripere, uansett hvilket land de kommer fra, skal stanses og presses tilbake.

Colombias president har avvist at det er planlagt noen invasjon, men Saabs utspill fikk oppmerksomhet. Flere latin­amerikanske land har erfaringer med amerikansk innblanding i såkalte «indre anliggender» og ga sin støtte til Venezuela.

– Enhver imperialistisk og militær trussel mot vårt søster­land Venezuela og vår region vil bli stanset av de demokratiske og suverene statene her, uttalte Bolivias president Evo Morales.

Venezuela svarer

Venezuelanske myndigheter har sendt hær­styrker frem til enkelte av grense­områdene, blant annet til det omstridte og ressursrike Essequiba-området som i dag utgjør nærmere to tredeler av nabolandet Guayana.

Venezuelanerne krever kontroll over dette området som vil gi dem rik tilgang på etter­lengtede natur­ressurser og inntekter.

Striden har ligget der i flere tiår, nå er det en risiko for at konflikten kan blusse opp igjen.

– Vi vil bare ta tilbake det våre beste­foreldre etterlot til oss, sa Nicolás Maduro i 2015 ifølge Washington Post.

Venezuela Crisis

Venezuelanske militærstyrker i en militærparade under nasjonaldagen 5.juli 2017.

Foto: Ariana Cubillos / AP

Nå har presidenten vist at han mener alvor.

Brasilianske myndigheter har lovet Guayana støtte i en eventuell væpnet konflikt med Venezuela. Også Guayanas naboland Surinam og Fransk Guayana kan bli rammet av en krig. Det er ventet at de vil få de samme garantiene fra Brasil.

Går venezuelanske styrker inn i dette området vil det dermed øke risikoen for en krig som vil involvere flere land i det nordlige Sør-Amerika.

Ordkrigen hardner til

Venezuelas naboland mener de har grunn til å være bekymret og derfor mobiliserer sine styrker. Landet er i oppløsning og preget av opptøyer, lovløshet og intern uro.

Colombias president anklager sin venezuelanske kollega for selv å være skyld i krisen, at han dekker over en mislykket revolusjon og beskriverer forholdene i nabolandet som grusomme.

– Hvis du spør meg hva som er mitt verste mareritt, så er det Venezuela, har Juan Manuel Santos uttalt ifølge Panam Post.

– Dette er en tragedie. Jeg vil gjenta til president Maduro, dette skyldes din politikk. Det er ikke Colombias feil, det er du som ikke vil ta imot humanitær bistand, sier Juan Manuel Santos.

– Bare behold dine medisiner og din kokain. Du må være en ond person, var svaret fra Maduro.

AMERS-SUMMIT/BUSINESS

Colombias president Juan Manuel Santos.

Foto: ANDRES STAPFF / Reuters

I løpet av få år har økonomien i det tidligere oljerike landet kollapset. Ni av ti lever nå i fattigdom.

Det finnes ikke mat, ikke medisiner, barn og eldre lider av sykdommer som enkelt kunne latt seg behandle av et helse­vesen med et minimum av medikamenter og utstyr.

– Vi må plyndre, eller så dør vi av sult

I store deler av landet kan det gå flere dager mellom hver dag det er mulig å få tak i mat. Grupper av desperate og utsultede mennesker angriper butikker, stjeler og plyndrer.

Det er få som kan gjøre noe for å stanse plyndringene. Politiet er fraværende. Folk må passe på seg selv.

– Vi må plyndre eller så dør vi av sult, forteller Maryoli Corniele til lokalavisen Diario la Verdad i kystbyen Maracaibo. Hun er en ung kvinne som deltar i opptøyene.

Corniele forteller at folk er rasende på myndighetene som har lovet mat, men de får ingenting. Inflasjonen gjør at de ikke har mulighet til å kjøpe noe av det som finnes i butikkene.

– Barn dør av sult, andre dør av mangel på medisiner. Mødrene har ingenting å gi dem. De er fortvilet, sier Corniele.

Mange av dem husker hvordan livet var for tjue år siden. Da var Venezuela det rikeste landet i hele regionen. Folk flest hadde det bra. Nå er alt snudd på hodet.

Nærmer seg bristepunktet

I flyktning­leirene, som i Boa Vista i det nordlige Brasil, venter venezuelanerne på at livet skal blir bedre. De sitter der i uker, måneder, kanskje år, men det er ikke så mye som skjer. De har ingen fremtid der de er kommet, myndighetene ønsker at de skal reise tilbake.

En av de yngre kvinnene i teltleiren i Boa Vista heter Denise Gonzales. Hun er frustrert.

– Til å begynne med var alt fint her i leiren, så begynte behandlingen av oss venezuelanere å endre seg til det verre. Vi fikk bare et måltid om dagen, vi fikk ingen hjelp, de lovet oss arbeid, men vi fikk ikke jobb noe sted. Så ble det også forbudt å tigge, forteller Gonzales.

Misnøyen vokser blant flyktningene, men de blir stadig flere. Statene de kommer til greier ikke å ta seg av dem, landet de reiser fra er i ferd med å bryte sammen.

Samtidig er gamle konflikter vekket til live igjen, og militære styrker står klare ved grensene. Foreløpig virker situasjonen til å være under kontroll. Vil det vare?

FN bekymret

Situasjonen i Venezuela og flyktningstrømmen inn i nabolandene bekymrer. Så store menneskemasser på vandring kan skape enorme utfordringer for statene som tar imot dem. Det kan videre føre til ustabilitet og uro.

FN ber myndighetene i Venezuela om å gjøre alt de kan for å bedre situasjonen.

– Dette kan ende med en fullstendig katastrofe helt ute av proporsjoner, forteller David Beasley, sjefen for FNs matvareprogram.

– Jeg tror ikke folk forstår hvor ille det er og hvor mye verre det kan bli, sier han til Washington Post.

Beasley advarer mot hva konsekvensene kan bli hvis ikke situasjonen stabiliserer seg raskt.

– Venezuelas problemer er ikke forårsaket av en væpnet konflikt, men denne krisen har potensiale i seg til å bli noe langt verre, advarer David Beasley.

Kilder: Financial Times, Panam Post, Pacific Standard, Miami Herald, France 24, Reuters, Associated Press, Business Insider, The Bogota Post, Time, Caribbian Life News, The Guardian, Colombia Reports, Venezuela Analysis, Maritime Herald, Inquisitr, Washington Post, Latin America Herald Tribune, Irish Times, Caribbian News Now og Diario La Verdad.