En verden i krig

16 steder i verden vurderes av FN som høyrisikoområder. Dette er stater og områder hvor det er krig eller en risiko for at en større, væpnet konflikt vil bryte ut.

Dette er verdens farligste steder. FN følger nøye med på utviklingen i disse områdene.

Venezuela

5. mars 2013 døde Hugo Chavez av kreft, 58 år gammel. Nicolas Maduro ble president. 55-åringen kom også fra arbeiderklassen, men den tidligere bussjåføren tok over en vanstyrt økonomi. Han var langt mindre populær enn Chavez og da oljeinntektene gikk ned raste det meste sammen.

I dag er Venezuela nær ved å kollapse. Inflasjonen er ventet å nå 13 000 prosent i 2018 og nærmere 90 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. Korrupsjonen er omfattende. Det er mangel på mat og medisiner i landet med større oljereserver enn Saudi-Arabia.

Landet har vært preget av voldsomme protester mot styresmaktene. Det siste året har flere personer blitt drept under demonstrasjoner, plyndring og sammenstøt mellom tilhengere og motstandere av regimet.

Forbereder seg på sammenbrudd og krig 

Mexico

Narkotikakrigen i Mexico startet i desember 2006. Da erklærte myndighetene at de ville knuse landets narkotikakartellene med militærmakt. Det har de ikke lykkes med. Den væpnede konflikten går nå inn i sitt tolvte år.

Flere av kartellene har egne kampavdelinger bestående av tidligere soldater. De er i strid med militære styrker og med hverandre. De utfører også aksjoner mot rivalers produksjonsanlegg og depoter.

Siden narkokrigen brøt ut i 2006 er nærmere 200 000 mennesker blitt drept eller forsvunnet i Mexico. I 2017 var et rekordår på den dystre statistikken. Da ble 29168 mennesker drept. Det gir et gjennomsnitt på nærmere 80 drepte hver eneste dag.

Den brutale narkokrigen 

Korea-halvøya og Guam

Det ser ut til å være et ønske om endelig å forhandle frem en fredsavtale mellom partene i Koreakrigen. Sør-Korea kan ikke inngå en slik avtale med Nord-Korea alene. Kina og USA må også delta i forhandlinger.

Det er et håp om at det kan skje nå.

Les mer om Korea-halvøya og Guam her 

Sør-Kinahavet

Sør-Kinahavet har vært omstridt helt siden 1970-tallet. Statene i området er uenige om hvor grensene skal gå og hvilke øyer som tilhører hvem. Selv navnet på havområdet greier de ikke å enes om.

Sør-Kinahavet er et havområde rikt på naturressurser som fisk, olje og gass. Dette er også en av verdens mest trafikkerte skipsleider.

Sju stater gjør krav på områder her. Det er Kina, Vietnam, Malaysia, Filippinene, Brunei, Indonesia og Taiwan.

Vil ha amerikanerne tilbake til Vietnam 

Myanmar

Helt frem til 2011 var Myanmar preget av isolasjon, økonomisk vanstyre og mangel på menneskerettigheter.

Burmanerne er den dominerende folkegruppen i Myanmar og har vært i strid med andre folkegrupper. De senere årene er det inngått fredsavtaler i de fleste av konfliktene. Unntaket er den muslimske minoriteten, rohingyane. De blir alvorlig undertrykt av buddhistene i Myanmar. FN hevder at rohingyane er verdens mest forfulgte minoritet og den største statsløse folkegruppen.

Myndighetene i Myanmar anerkjenner ikke rohingyane som statsborgere og mange muslimer er fratatt sitt statsborgerskap. De omtales i stedet som illegale innvandrere og er ikke ønsket i landet.

I 2012 gikk grupper med buddhistiske ultranasjonalister til angrep på muslimene i den vestlige delstaten Arakan. Minst 200 muslimer ble drept og 125 000 flyktet fra området. Gjennom de neste årene har det skjedd flere lignende aksjoner over hele Myanmar.

Der buddhister jakter muslimer 

Afghanistan

Afghanistan har vært herjet av krig i mer enn 40 år og er et av verdens fattigste land. Konflikten nå er mellom opprørere, med det islamistiske Taliban i spissen, og en regjering støttet av vestlige land, først og fremst USA.

Taliban har bygget seg opp igjen etter at de mistet makten i 2001 og har fremgang i Afghanistan. I tillegg har terrorgruppen IS blitt en utfordrer til Taliban.

Den afghanske regjeringen har ikke maktet å skape fred. De siste seks årene har antallet drepte og skadde økt for hvert år.

Hevder Russland er tilbake i Afghanistan 

Jemen

10 000 mennesker er drept i krigshandlinger de siste tre årene. Tre millioner mennesker flykter fra krigen. 80 prosent av befolkningen, nærmere 19 millioner mennesker, trenger humanitær bistand.

FN kaller situasjonen for verdens største humanitære krise.

– Jeg så vennene mine smelte 

Irak

Helt siden angrepet på Iran i september 1980 har Irak nærmest kontinuerlig vært involvert i væpnede konflikter med andre stater eller innenfor egne grenser.

Dagens konflikt går tilbake til mars 2003 da en USA-ledet styrke invaderte landet. Det ble gjort uten godkjennelse fra FN. USA hevdet at Irak produserte masseødeleggelsesvåpen og samarbeidet med al-Qaida.

Den irakiske diktatoren Saddam Husseins ble fjernet. Vestlige styrker tok kontrollen over landet og en ny regjering fikk makten. Hussein ble senere dømt til døden og hengt.

IS-krigere blir torturert og henrettet 

Syria

Krigen i Syria startet som protester mot landets myndigheter, det såkalte Baath-regimet, i mars 2011. Det var lignende opprør i andre arabiske stater og rettet seg mot undertrykkelse og mangel på demokrati. I flere land førte protestene til regimeskifter.

Syrias president Bashar al-Assad holdt på makten. Ved hjelp av militære styrker og utenlandsk støtte ble han sittende. Protestene utviklet seg snart til en borgerkrig mellom regimet og ulike opprørsgrupper, senere til en regional storkonflikt.

Flere land sendte styrker, våpen eller militære ressurser for å støtte partene. Assad-regimet fikk hjelp fra Iran, opprørsgrupper mottok bistand fra flere, særlig Saudi-Arabia. De forente arabiske emirater og Qatar.

– Jeg håper jeg har styrke nok til å bære min datters død 

Midt-Østen

Helt siden den jødiske staten Israel ble opprettet i mai 1948 har landet vært i konflikt med sine naboer. Det har også vært konflikt med fordrevne palestinerne som hadde levd i området før statsopprettelsen.

Det har vært betydelig uro i de israelskokkuperte områdene.

Frykt for ny storkrig i Midt-Østen 

Russland

Gjennom de siste årene har Russland, under president Vladimir Putins ledelse, bygget seg opp til å bli en militær og internasjonal stormakt som kan true hvilken som helst aktør.

Bruk av militære styrker, enten som bistand eller trussel, er et forhandlingskort i russernes utenrikspolitikk.

Taktikken blir oppfattet som aggressiv siden Russland er blitt en tydelig og sterk aktør. De kan utgjøre en forskjell og blir lyttet til.

Krigshandlingene i Øst-Ukraina annekteringen av Krimhalvøya våren 2014 viste at Russland vil gjøre det de mener er nødvendig for å ta vare på sine interesser.

Sprer frykt i nabolaget 

Mali

Mali er en tidligere fransk koloni som fikk sin selvstendighet i september 1960. Landet var lenge regnet som et av Afrikas mest stabile og demokratiske land.

I januar 2012 brøt det ut et voldsomt væpnet opprør i den nordlige delen av landet. Det var tuaregene, et nomadefolk ute i ørkenområdene, som krevde opprettelse av en egen stat.

De fikk hjelp fra islamistiske grupperinger som kom inn i Mali fra Libya. Blant disse var Ansar Dine og sidegrener av al-Qaida og Boko Haram.

Den umulige oppgaven i Mali 

Andre konflikter i Afrika

Borgerkriger, militser, barnesoldater samt store religiøse og etniske motsetninger. Fire land i Afrika kan utløse en ny storkonflikt på det afrikanske kontinentet.

– De sa jeg måtte drepe mamma