2004 elever fikk satt opp karakteren etter å ha klagd på eksamen

– Det er sjelden det er så store avvik at elever går fra 1 til 6 i karakter. Det hender at det skjer, men jeg har aldri opplevd det i de årene jeg har jobbet med dette, sier Nils-Arve Savjord, seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Østfold som er nasjonal klageinstans for fag i den videregående skolen.

Eksamenskarakteren han snakker om er norskkarakteren til Marie Ulven. 19-åringen strøk på eksamen i norsk ved Horten videregående skole, klaget og fikk toppkarakter.

Ulven synes det er underlig at sensors vurdering kan være så ulik og skrev et innlegg til Aftenpostens Si ;D.

– Først ble jeg glad, men det er jo absurd og skummelt at sensorene kan vurdere en oppgave så ulikt, sier Ulven til NRK.

– Ingen tvil om toppkarakter

Ulven tror den første sensoren ikke forsto besvarelsen hennes.

– Jeg tror sensoren enten ikke likte den, eller skjønte teksten min, sier hun.

Også Nils-Arve Savjord, er overrasket. Han tror hennes besvarelse ble tolket til å ligge utenfor oppgaveteksten.

– Jeg har ikke snakket med sensor, så dette et er bare spekulasjoner fra min side, men da vi gikk gjennom denne oppgaven i Nasjonal klageinstans var de to sensorene ikke i tvil da de satte karakteren til 6.

Også en tredje sensor, en oppmann som settes inn ved tvilstilfeller, vurderte oppgaven.

– Vi gjør det når det er store avvik, og det var ingen uenighet om å sette toppkarakter på denne oppgaven, sier Savjord.

Elevorganisasjonen reagerer også på den store forskjellen.

– Dette viser svakheten i systemet der elevenes karakterer avhenger av hvilken sensor de får på eksamen. En elevs fremtid kan bli satt på spill fordi de har vært uheldig med hvilken sensor de får, sier Agathe Waage, leder for Elevorganisasjonen.

Skiller seg ut

Årets tall er ikke offentliggjort, men i 2017 fikk Nasjonal klageinstans inn 10.920 klager på eksamenskarakterer fra elever i videregående skoler.

2004 elever ble satt opp i karakterer, mens 93 elever ble satt ned, noe som utgjør henholdsvis 18,4 prosent og 0,9 prosent av klagene. For øvrige elever ble karakteren uendret.

De fleste klager på karakteren i realfag, men det er også mange som klager på norskfaget.

– Endringene er vanligvis ikke så store, og derfor skiller denne oppgaven seg ut, sier Savjord.

Nå kan Marie Ulvens oppgave bli brukt som eksempel blant sensorer.

– Vi bruker å evaluere klagebehandlingen. Det er uheldig med så store avvik, men det viser at klagesystemet vårt fungerer. Og at denne oppgaven vil bli diskutert videre er det ikke tvil om, sier Savjord.