Hopp til innhold

Her er halve kommune­styret meddommere

En av fire meddommere i Norge har stilt til politisk valg, viser NRKs kartlegging.

– Jeg stusser jo, sier Johnny Ingebrigtsen, som både er kommunestyremedlem og meddommer i Nordkapp.

Han ble overrasket da NRK fortalte ham at han langt fra er alene om denne kombinasjonen.

For i Nordkapp kommune er 9 av 19 kommunestyrerepresentanter også meddommere, altså vanlige folk som er med å dømme i norske rettssaker.

Det står i loven at de skal speile befolkningen.

Men NRK avslørte nylig at meddommerne i Norge både er eldre, rikere og «norskere» enn folk flest.

Nå kan vi fortelle at veldig mange av dem også er politikere.

Hver fjerde

NRK har sjekket landets meddommere opp mot listene til kommune-, fylkestings- og stortingsvalg i perioden 2005 til 2023 – til sammen rundt 200.000 personer.

Resultatet: Hver fjerde meddommer har stilt til politisk valg i denne perioden.

Et av de tydeligste eksemplene finner vi i Nordkapp kommune. Her har hele 75 prosent av meddommerne stått på en politisk valgliste.

Og som allerede nevnt er halve kommunestyret meddommere.

Johnny Ingebrigtsen (SV)

Johnny Ingebrigtsen er både kommunestyremedlem og meddommer.

Foto: privat

Det er også kommunestyret som velger meddommere, og Johnny Ingebrigtsen mener deler av forklaringen ligger her:

– Vi politikere velger ut ifra det kjennskapsnivået vi har, og som regel er det de politisk interesserte personene, sier SV-politikeren.

Han mener det i utgangspunktet ikke er problematisk at mange politikere også er meddommere.

– Men det høres ut som det er en vel stor andel politikere, sier Ingebrigtsen.

Er det problematisk at en av fire meddommere er eller har vært politisk aktiv?

Ikke som folk flest

I NRKs store undersøkelse av 9000 dommer, fant vi ut at meddommerne er ganske forskjellige fra gjennomsnittsnordmannen.

  • De er 9 år eldre enn den delen av befolkningen som kan være meddommere.
  • De tjener i snitt 200.000 kroner mer enn folk flest.
  • Hele 92 prosent er født i Norden og har et norskklingende navn.

Forskjellen er enda tydeligere når det gjelder politisk aktive personer:

Rundt 5 prosent av befolkningen over 18 år har stilt til valg de siste 18 årene, mot 24 prosent av meddommerne.

Mener skjevhetene bør rettes opp

Den erfarne forsvarsadvokaten Frode Sulland tror overvekten av politikere har noe å gjøre med hvordan meddommere blir rekruttert.

– Man har hatt en praksis med at partiene foreslår kandidater og at meddommerne blir rekruttert fra politisk aktive, sier Sulland, som tidligere ledet forsvarergruppen til Advokatforeningen.

Det er en skjevhet som burde bli forsøkt rettet opp slik at man får en god andel uten den bakgrunnen. Det viktige må være å gi kommunene virkemidler til å gjøre dette.

Allerede i et rundskriv fra 1999 advarte Justisdepartementet mot trenden:

«I en del norske kommuner har praksis utviklet seg slik at meddommerne i stor grad rekrutteres fra kommunestyremedlemmenes egne partirekker.»

En spørreundersøkelse utført på oppdrag fra Lekdommerutvalget i 2002 viste samme tendens:

  • I halvparten av kommunene fikk de politiske partiene i kommunestyret ansvar for å skaffe kandidater.
  • Halvparten av meddommerne oppga partimedlemskapet som hovedgrunn til at de ble valgt.

Flest rødgrønne

Dagens meddommere er valgt av kommunestyrene som kom til makten ved valget i 2019.

Hvis vi sammenligner fordelingen av politisk aktive meddommere med resultatene fra det valgåret, kommer noen partier bedre ut enn andre:

Sp- SV- og Ap-logoer

Nesten halvparten

Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti overpresterer. Hvis vi tar med Arbeiderpartiet også, har de rødgrønne partiene nesten halvparten av de politisk aktive meddommerne.

Høyre- og Frp-logoer

22 prosent

Høyre og Fremskrittspartiet kommer dårligere ut. De hadde til sammen 28 prosent av velgerne. Men bare 22 prosent av de politisk aktive meddommerne representerer ett av disse partiene.

MDG-logo

Få fra MDG

Miljøpartiet de Grønne kommer dårligst ut. De hadde 6,8 prosent oppslutning ved valget, men bare 2,2 prosent av de politisk aktive meddommerne representerer dem.

Samfunnsengasjerte

Direktør for rettsavdelingen i Domstoladministrasjonen, Solveig Moen, er ikke så overrasket over at mange av meddommerne også er politisk aktive.

– Dette er personer som er samfunnsengasjerte og ønsker å påta seg verv, så det er kanskje ikke så unaturlig, sier hun.

Moen vil ikke ta stilling til om det er riktig at politikerne velger meddommere.

– Det kan det være mange meninger om, men vi må forholde oss til lovverket. Vår rolle er å veilede kommunene, og så er det deres ansvar å finne meddommere som er representative for befolkningen, sier Moen.

Solveig Moen i Domstoladministrasjonen

Solveig Moen i Domstoladministrasjonen mener det er viktig at meddommerne er representative.

Foto: NRK / Morten Waagø

Håper på flere meddommere som ikke er politikere

I år skal det velges nye meddommere.

Ordfører i Nordkapp, Jan Morten Hansen (Ap), som ikke er meddommer, håper det fører til en endring i kommunen.

– Vi må være bevisste på at vi også får inn representanter som ikke har et politisk verv i kommunen, slik at det gjenspeiler innbyggerne på en god måte, sier han.

Justisdepartementet har foreløpig ikke svart NRK på spørsmål om hva de synes om at en så stor andel av meddommerne har vært politisk aktive.

Tidligere har de uttalt at dagens ordning er god nok, fordi den allerede stiller krav om at meddommerne skal representere alle deler av befolkningen.