– Kampen mot kiloene var en krig jeg aldri kunne ha vunnet uten hjelp. Når man er så overvektig går det utover alt, familie, partner, og det sosiale livet, sier Tina Meland.
Vekta hadde tippa 120 kilo, en BMI på 43, og Meland hadde prøvd det meste. Slankepiller ble bestilt på nett, shaker drukket og reseptbelagte slanketabletter ble spist. Og jo da, vekta gikk ned. Men det tok ikke lang tid før alt kom på igjen, i tillegg til noen ekstra kilo.
Tina Meland på sommerferie for noen år siden da hun hadde en BMI som er i kategorien alvorlig fedme.
Foto: privatTina Meland hadde liten tro på at hun skulle greie å få tilbake sin egen kropp, men så ringte mamma. Hun hadde hørt om en studie som skulle gjennomføres på St. Olavs hospital.
– Jeg søkte og visste ikke så mye annet enn at det handlet om Botox. Jeg hadde vurdert fedmeoperasjon, men jeg syntes det ble for drastisk med alle bivirkninger, sier Meland.
Hemme appetitten
Det hele startet i 2013 i kjelleren på St. Olavs hvor noen veldig tykke rotter fikk sprøytet nervegiften Botox inn i magen, nærmere bestemt inn i vagusnerven som blant annet styrer appetitten. Forskerne trodde at Botox ville lamme nerven, som igjen ville hemme appetitten.
– Rottene gikk ned rundt 30 prosent på vel fire uker, sier Duan Chen, professor i molekylær medisin ved NTNU.
Han har ledet forskningsprosjektet sammen med Bård Kulseng som til daglig jobber som leder for Senter for fedmeforskning og innovasjon. De gode resultatene i rotteforsøkene gjorde at forskeren ønsket å prøve behandlingen på mennesker.
Bård Kulseng sier at vår genetiske bakgrunn spiller inn i fedmebehandlingen. Man kan derfor aldri være sikker på om man tilbyr den rette behandlingen.
Foto: Stein Roar Leite / NRK– Det er et stort gap i behandlingen av fedme med livsstilsendring på den ene siden, og fedmekirurgi på den andre siden. Vi trenger derfor flere måter å behandle de som sliter på, sier Kulseng.
Slipper sulten
I 2016 skulle 20 mennesker som slet med overvekt få teste Botox-behandlingen, og Meland var en av dem. En avansert slange med kamera ble ført igjennom munnen og ned i magen, Botox ble sprøytet inn i bukveggen hos halvparten, mens resten fikk sprøytet inn saltvann. Hverken pasienten eller behandlingsteam visste om pasienten fikk Botox eller placebo i form av saltvann.
– Før småspiste jeg hele tiden, men etter at jeg fikk Botox kunne magen rumle selv om ikke kjente at jeg var sulten. Det er sulten som er verst, når man slipper å kjempe mot den blir kampen lettere, sier Meland.
Det er ett år siden hun fikk injeksjonene, og vekten har holdt seg stabil. Dette til tross for at effekten av nervegiften gradvis har gått ut.
– Botox-behandlingen for fedme er ennå eksperimentell. Meland gikk ned 35 kilo og er en av dem som hadde størst vekttap, mens andre tilsynelatende ikke fikk noen effekt. De varierende resultatene minner oss om at det ikke finnes én enkelt behandling med effekt på all slags fedme. Leger trenger ulike verktøy i fedmebehandlingen og Botox kan kanskje bli ett av dem, sier Kulseng.
Han håper at botox-behandling på sikt viser gode nok resultater til at det kan tilbys som en behandling til ungdommer, eller andre som er i en situasjon der kirurgi er for omfattende.
Behandling med Botox tilbys ikke til pasienter i dag, og forskerne jobber enda med å ferdigstille forskningsrapporten.
– Vi vet enda for lite om effekten, men de foreløpige resultatene ser spennende ut. Vi planlegger nå en større Botox-studie, som vil gi oss mer kunnskap, sier Kulseng.
Bilder viser injeksjon av Botox i magesekken som er en del av studie ved St. Olavs hospital, der de arbeider med alternativ fedmebehandling.
