Hopp til innhold
Kronikk

#JegerSimon

Mens Simon Malkenes opplever roping og kasting av stoler, og knapt får satt i gang skoletimen, møtes jeg av øredøvende arbeidsro og elever som etterspør flere og større utfordringer enn de jeg har funnet til dem.

Elever i skoletime (Illustrasjonsfoto)

«Simon Malkenes' beskrivelse av en time avviker en god del fra min egen. Min opplevelse bekrefter Malkenes argument om at inntaks- og finansieringssystemet fører til en konkurranse som i stor grad påvirker situasjonen på skolene i byen vår. Vil vi ha det slik?», skriver kronikkforfatteren.

Foto: Berit Roald, Unspecified / NTB scanpix

Jeg kommer ruslende opp til 3. etasje idet det ringer mandag morgen 08.15. Klasserommet er allerede fullt. Elevene sitter klar med innloggede PC-er med geogebra, rutebøker, passere og nyspissede blyanter. Bak pultene finner du 32 mandagstryner – noen mer preget av tidspunktet enn andre, men alle ser oppmerksomt opp i det jeg setter i gang timen.

20 minutter seinere, etter en plenumsøkt: C og P skravler om hva som skjedde i helga, mens hendene klorer ned avanserte regnestykker, alle feilfrie. Jeg har nok gitt dem for lette oppgaver, igjen. B vandrer, til søppelkassa med blyantspisseren. K og H ser ikke ut til å ha tenkt ett sekund på oppgavene jeg foreslo. De ser på Numberphile på Youtube: «Kan det stemme at dagens tema har forbindelser til kompleks analyse?» R synes dagens tema er vanskelig. L snur seg og hjelper, hun forklarer heldigvis litt mer forståelig enn læreren. A etterspør prøven de andre fikk igjen da han gikk skirenn på fredag. Jeg henter prøven og er tilbake etter 4 minutter.

Det er tydelig at skolehverdagen i våre timer er vidt forskjellige.

Når jeg kommer tilbake blir jeg møtt av øredøvende arbeidsro og konsentrasjon. Det er synd jeg må forstyrre dem nå, men jeg har litt mer jeg hadde tenkt vi skulle se på i plenum. Resten av oppgavene kan de kikke på hjemme til i morgen. Vi rekker et lite tema til, før de reddes av at det ringer ut. De haster videre til diktanalyse, titrering og Newtons 2. lov, mens jeg tar meg en kort pause.

Vidt forskjellig skolehverdag

Jeg arbeider på en såkalt A-skole. Simon Malkenes' beskrivelse av en time avviker en god del fra min egen. Det er tydelig at skolehverdagen i våre timer er vidt forskjellige. Min opplevelse bekrefter Malkenes argument om at inntaks- og finansieringssystemet fører til en konkurranse som i stor grad påvirker situasjonen på skolene i byen vår. Vil vi ha det slik?

Du kan se innslaget her:

Simon Malkenes

Det er store forskjeller

Malkenes' opptreden på Dagsnytt 18 var slik jeg forstår det ment å få fokus på utfordringer knyttet til dagens inntaks- og finansieringssystem for videregående skole i Oslo. Senere har debatten i tillegg handlet om ytringsfrihet – en avveining mellom Opplæringslovens §9A og Grunnlovens §100. Dette er en viktig debatt med klare konsekvenser for min yrkesgruppe. Men vi må ikke miste utgangspunktet til Malkenes av syne: Det er store forskjeller i klasserommene i videregående skole i Oslo, og noen av forskjellene er en konsekvens av inntaks- og finansieringssystemet. Det er på tide å lete etter forbedringer.

Følg NRK Debatt på Facebook

Vi må ikke miste utgangspunktet til Malkenes av syne: Det er store forskjeller i klasserommene i videregående skole i Oslo.

Trenger åpen debatt

Det er imidlertid ikke enkelt å peke på noen løsning. Inntakssystemet må sikre mulighet for mobilitet. Jeg har sett mange elever gi uttrykk for en lettelse over at de endelig har kommet til et sted hvor læringsmiljøet domineres av en kultur for læring. Denne muligheten må ikke bli borte i et nytt inntakssystem. Samtidig: Når mine barn i fremtiden skal inn på videregående skole, vil jeg at de skal få mulighet til å komme til en skole som domineres av en kultur for læring. Og hva om de ikke skulle få de beste karakterer på ungdomsskolen? Ja, da ønsker jeg akkurat det samme.

Vi er flere som ønsker velkommen en åpen og konstruktiv debatt om modellene for finansiering av og inntak til videregående skole i Oslo.