Klokken 10 i dag avsluttet Camilla Ahamaths innsamlingsaksjon til Leger Uten Grenser. Den ble startet på Facebook som en reaksjon på Listhaugs støtteaksjon. Enten jeg blir sett på som en utlending eller nordmann, er det noe jeg vil si som et menneske. Det er vidunderlig å leve i Norge blant nordmenn, spesielt i dag.
Man skal ikke skjære alle over én kam, men jeg tror jeg får med meg de fleste når jeg sier at nordmenn er herlige mennesker. Men det ser kanskje ikke sånn ut når man leser kommentarfeltene til de ulike sosiale mediene. Jeg lar heldigvis ikke dette prege mitt liv så mye at jeg går rundt og tror at over fem millioner nordmenn sitter bak tastaturet og sprer hat. Det jeg derimot fikk se var at tusenvis av mennesker i Norge satt bak tastaturet og samlet inn nesten 17 millioner kroner på fire dager for Leger Uten Grenser.
Mens noen sender trusler og sprer hat når de sitter inne med intense følelser, finnes det andre som har en bedre måte å uttrykke disse følelsene på. Mens det å sende trusler og hat skaper frykt i befolkningen, skaper Ahamaths aksjon og lignende gode, kreative budskapsuttrykk en bevissthet om at det finnes noe mer enn frykt. Hun minner oss på at det finnes noe positivt. Det finnes mennesker som støtter Leger Utenfor Grenser. Leger som jobber langt ut fra sine landegrenser og komfortsone. Leger som tenker lengre enn sine frykt. Slike leger har tusenvis av nordmenn vist sin store støtte til, for å samtidig vise at spredning av frykt og farlig retorikk er ikke noe de står for.
Det starter med en person og en idé, det sprer seg, og med ett har ideen blitt virkelig. En del har troen på trusler og hat. Men støtten innsamlingsaksjonen har fått, har vist at det også finnes veldig mange nordmenn som ikke gjør det. Jeg finner ikke ord som kan beskrive de følelsene jeg satt med da jeg så deres måte å svare de som de var uenige med på.
Hvis man tar av partibrillene et par minutter og ser på denne historiske hendelsen med nøytrale øyner, da vil man innse hvor viktig det er å være bevisst på hvordan man utnytter ytringsfriheten. Selvfølgelig skal man kalle en spade for en spade, men først bør man sørge for at det man kaller for en spade virkelig er en spade, og ikke noe man tror eller gjetter seg fram til. For det andre finnes det ulike måter å fortelle noen at en spade er en spade. Hvordan du velger å formulere ditt budskap vil avgjøre hvordan det vil bli mottatt og hvem det blir mottatt av.
Retten til å ytre seg er ikke det samme som retten til å ikke bli ytret mot seg. Dessuten er ikke ord noe som utveksles mellom personer uten at det forårsaker noe handlinger. Det kan ikke være et mer aktuelt eksempel enn det som har skjedd de siste dagene i norsk politikk.
Gjennom justisminister Sylvi Listhaugs bevisste bruk av sin ytringsfriheten, skapte hun et klima som gjorde at hun i dag så seg nødt til å trekke seg som statsråd. På den andre siden bidro en annen type bruk av ytringsfrihet til at Leger Uten Grenser fikk oppleve en stor støtte på kort tid. Ytringsfrihet gir oss rettighet til å ytre oss til en viss grense, men det frigjør oss verken fra kritikk eller ros.
Når man har fulgt med på innsamlingsaksjonen minutt for minutt, da forstår man hvor stor rolle hvert eneste individ spiller i samfunnet. Det er virkelig summen av de små handlingene til de enkelte individene som skaper de største endringene i samfunnet. Hvordan samfunnet utvikler seg avhenger av hvordan hvert enkelt individ handler og oppfører seg. Å se så mange bidra med en viktig og positiv formål på kort tid, øker ikke bare troen på det norske samfunnet, men også verdenssamfunnet og menneskeheten.
At nordmenn er fantastiske mennesker visste jeg før innsamlingsaksjonen. Det har nordmennene jeg har møtt i det daglige livet mitt vist meg: Mine norske venner, kollegaer, sjefer, medstudenter, lærere, trenere og medspillere. Likevel var den beundringsverdige innsamlingsaksjonen årsaken til at jeg kunne uttrykke mine tanker og følelser om Norge og nordmenn i dette innlegget istedenfor å holde det inne for meg selv. Til slutt vil jeg si til dere som ser på meg som en nordmann at jeg er stolt over å være en av dere.
Og til dere som ser på meg som en utlending, vil jeg si at jeg gjør mitt beste for å vise at også jeg er et menneske.
Følg NRK Debatt på og
