Torsdag morgen kom meldingen om at Norwegian kjøper Widerøe for 1,125 milliarder kroner.
– Det er en stor dag i luftfartshistorien, og stor dag for forbrukerne, sa styreleder i Norwegian, Svein Harald Øygard, på pressekonferansen torsdag morgen.
Selskapene driver innenfor to ganske ulike markeder. Norwegians virksomhet er i stor grad konsentrert rundt å fly passasjerer sørover i Europa og på de store innenriksrutene, mens Widerøe driver mest i Norge – primært i det norske kortbanenettet.
Slik situasjonen er i dag, er det lite konkurranse mellom de to selskapene – annet enn på noen få ruter. Det er med andre ord en begrenset overlapp.
Høy terskel for å stanse
For at oppkjøpet skal kunne gå gjennom, må det norske konkurransetilsynet godkjenne oppkjøpet. Terskelen er høy for at de skal kunne gripe inn og stanse det. Da må de konkludere med at «konkurransen svekkes betydelig».
Slik markedet ser ut i dag, vil det være vanskelig. Norwegian-sjef Geir Karlsen har helt rett i at de to selskapene er mer komplementære enn de er konkurrenter.
Men konkurransetilsynet jobber ikke bare opp mot situasjonen slik den ser ut i dag, men også med hvordan den hadde sett ut om oppkjøpet ikke hadde blitt noe av.
Det er flere sentrale spørsmål de sannsynligvis vil se på, blant annet:
- Hvordan ser dette ut fremover – med og uten oppkjøp? Widerøe er jo inne på noen felles ruter med Norwegian nå. Dersom de ikke hadde blitt kjøpt opp, hadde de utvidet og konkurrert på flere ruter?
- Dersom Widerøe ikke hadde blitt kjøpt opp – hadde det vært sannsynlig at en utenlandsk aktør kunne kommet inn og kjøpt dem, og brukt det som et brohode inn i det norske markedet? Det ville jo vært bra for konkurransen i det norske markedet, og ville bidratt til å presse billettprisene ned.
Krevende dokumentasjon
Det er likevel ikke rett frem for konkurransetilsynet å dokumentere dette.
Å jobbe kontrafaktisk med en «hva hvis ikke»-argumentasjon er krevende å dokumentere. Det arbeidet vil skje ved gjennomgang av ulik dokumentasjon, blant annet styrepapirer hos Widerøe. Har de gjort noen strategiske vurderinger om utvidelser av rutene sine? Har de vært i dialog med andre interessenter?
Hvis tilsynet kan vise til slike helt konkrete vurderinger, kan de argumentere for å gripe inn mot oppkjøpet.
Det er likevel langt fra sikkert at eventuelle samtaler med andre er dokumentert gjennom styrepapirer, dersom de har skjedd muntlig og mer under hånden. For Widerøe kan det bli en smal sak å si «men det var jo ingen andre», dersom det ikke finnes spor av det.
Sementerer duopolet
Selv om det skal mye til for at Konkurransetilsynet griper inn, er det jo mye som taler for at oppkjøpet langt på vei sementerer et duopol i det norske markedet. Det kommer til å bli nesten umulig for en tredje konkurrent å etablere seg her i lang tid fremover.
For SAS, som sliter midt oppe i en omfattende restruktureringsprosess, er dette dårlige nyheter. Gjennom oppkjøpet får de en beintøff konkurrent, og SAS vil få det enda vanskeligere i Norge. Det kommer sannsynligvis også til å bli enda vanskeligere å få på plass restruktureringen.
Norwegian sier selv at billettprisene ikke vil gå opp, og det gjenstår også å se hvordan dette vil påvirke prisene. Men når man går fra tre til to aktører i et ganske lite marked er det jo ganske åpenbart at det ikke vil være spesielt positivt for konkurransen – og dermed heller ikke prisene.
Om det er nok til at konkurransetilsynet griper inn, er en helt annen sak.
