Hopp til innhold

Jobber i sikte for oljestudenter!

Vi står overfor et generasjonsskifte i oljebransjen. Det gir store muligheter for ungdommen.

Oljearbeider på Sleipnerplattformen

Færre studenter søker seg til de typiske oljefagene. Til tross for at det gir muligheter for godt betalte jobber. Det vil være dumt av ungdommen å velge bort oljebransjen, skriver kronikkforfatteren. Bildet er fra Sleipnerplattformen.

Foto: STAFF / Reuters

Oljenæringen trenger kompetent arbeidskraft i mange år fremover. Derfor er det bekymringsfullt at søkertallene til petroleumsfagene er dalende. Tall fra Samordna opptak viser at antall førstevalgsøkere til geofagstudier blant de største studiestedene i snitt har sunket med om lag syv prosent siden 2017. Siden 2016 er nedgangen på 17 prosent.

Stort behov for kandidater

I den offentlige debatten snakkes det mye om «det grønne skiftet» og at oljenæringen ikke lenger representerer fremtiden. Det er en sannhet med modifikasjoner. En rapport fra International Research Institute of Stavanger (IRIS) viser at det er behov for mer enn 20 000 nye mennesker i bransjen bare i løpet av de neste to årene. Gjennomsnittsalderen blant dem som jobber offshore i dag er 53 år. Det betyr at vi står overfor et generasjonsskifte og at bransjen trenger ny arbeidskraft.

Vi skal redusere klimautslipp og utvikle nye, fornybare energikilder, men på veien dit skal vi ikke strupe vår egen olje- og gassnæring. Bransjen er Norges desidert viktigste næring, og norske petroleumsressurser er en viktig bidragsyter i verdens energimarked.

Vi står overfor et generasjonsskifte, og bransjen trenger ny arbeidskraft.

Derfor trenger vi å rekruttere unge mennesker som kan forvalte og foredle disse naturressursene, som kommer til å spille en viktig nasjonal rolle i mange tiår fremover. Oljedirektoratet estimerer at petroleumsproduksjonen vil ligge rundt dagens nivå frem til 2030. Ekofiskfeltet er estimert til å produsere olje frem til 2050. De nye prosjektene som skal settes i gang vil også skape mange nye arbeidsplasser i fremtiden.

Vår olje- og gassaktivitet er en næring hvor vår teknologikompetanse er i verdensklasse. Norge bruker 5,7 milliarder kroner på forskning i petroleumssektoren, som er den mest innovative næringen vi har i dag. Ved Universitetet i Oslo har vi et eget senter for forskningsdrevet innovasjon, SIRIUS, som håndterer store datamengder fra olje- og gassnæringen på nye måter som viser seg å være overførbare til lagring og tolkning av helsedata for en mer effektiv og bedre pasientbehandling.

Verdiskaping, velferd og global samvittighet

Petroleumsvirksomheten er i dag Norges største næring målt i verdiskaping, statlige inntekter, investeringer og eksportverdi. Måten vi forvalter de enorme petroleumsinntektene på sikrer også at de kommer hele det norske folk til gode – både dagens og fremtidige generasjoner. Næringen er derfor svært viktig for norsk økonomi og for finansieringen av det norske velferdssamfunnet.

Fossile kilder utgjør over åtti prosent av det totale energiforbruket i verden, hvorav olje og gass står for 54 prosent. Tilgang til elektrisitet er helt nødvendig for at samfunn skal redusere fattigdom og utvikle seg til et moderne velferdssamfunn.

Utdanningsinstitusjonene har et ansvar for å utvikle kunnskap som kommer samfunnet til nytte.

Ren energi til alle er ett av FNs 17 bærekraftsmål. Et annet er at vi skal stoppe klimaendringene og øke andelen av fornybar energi betydelig. Disse målsettingene skal nås samtidig, og det er ikke ensbetydende med at vi skal strupe vår egen petroleumsvirksomhet.

Dersom vi gjør det vil det ikke ha nevneverdig betydning for verdens samlede energiproduksjon. Det vil bare føre til en økning i produksjonen i andre land. Norsk olje- og gassproduksjon er blant de mest miljøvennlige i verden og utslippene ligger på 50 % av det globale nivået.

Utdanningsinstitusjonene må ta ansvar

Norsk petroleumsvirksomhet er avhengig av at vi utdanner høyt kvalifiserte mennesker som kan være med på å utvikle den videre.

Jeg mener at utdanningsinstitusjonene har et ansvar for å utvikle kunnskap som kommer samfunnet til nytte. Det betyr at vi må imøtekomme fremtidens arbeidsmarked og arbeidskraft samtidig som vi må introdusere kandidatene for det globale perspektivet. Ved Universitetet i Oslo har vi heller enn å nedskalere geofagstudiene, valgt å utvide med ett nytt studieprogram innen geofysikk og klima.

Det er rett og slett dumt av ungdom å velge bort olje- og petroleumsfag.

Gjennom gode fagmiljøer og tett kontakt mot omverdenen ser vi at våre kandidater går rett ut i relevante jobber. Siden 2013 har antall søkere til de største studiene innen geofag nasjonalt stupt, men de to siste årene har nedgangen vært betydelig mindre enn årene før. Det er positivt, men det er likevel behov for å løfte frem hvilken betydning denne bransjen har for vår verdiskaping og hvilke jobbmuligheter den representerer for unge mennesker.

Det er så mange stemmer som snakker denne næringen ned. Jeg vil gjøre det motsatte!

Vi trenger kandidater som kan være med på å utvikle Norges viktigste næring. Det er rett og slett dumt av ungdom å velge bort olje- og petroleumsfag. Det er en næring vi vil ha i mange tiår fremover, som har god lønnsevne og gode muligheter. Kompetansen kan også være verdifull i andre bransjer, det ser vi mange eksempler på.

Derfor vil jeg faktisk oppfordre dagens unge til å velge studier innen olje og gass.

Følg NRK Debatt på Facebook