Det var rigget til førstehjelpskurs i konferansesalen ved siden av. En gjenkjennelig gul KrF-rollup viste vei til et annet rom hvor Knut Arild Hareide skulle tale.
Partiprogrammet denne perioden heter «Menneskeverd i sentrum». Der ønsker KrF en familieveiledningsreform som blant annet skal gi rett til parterapi innen tre uker.
Partiet trenger terapi selv også. Behovet har vært tydelig veldig lenge. KrF sliter med oppslutningen. Det er en langvarig intern identitetskrise. Etter det begredelige valgresultatet i fjor etterlyste flere partifolk noe så grunnleggende som en overordnet strategi for partiet.
Som oftest har politiske avklaringer i enkeltsaker eller samarbeid endt med at borgerlig innstilte kristenkonservative og mer sentrumsorienterte, kristendemokrater som er åpne for Ap-samarbeid har delt partiet i to. En samlende overbygning trengs.
Med helgens lansering av «Sammen for et varmere samfunn» gjør Hareide klar for en partiterapitime.
Har slitt med å være tydelig og samlende
KrF-ledelsen har de siste årene aldri klart å være tydelig og samlende samtidig. Den ene har alltid gått ut over det andre. Skulle man samle partiet, ble budskapet utydelig. Skulle man ha tydelige budskap, følte deler av partiet seg som tapere.
Der SV har samlet seg om Forskjells-Norge, Senterpartiet om motstand mot maktsentralisering, Høyre om bærekraftig velferdssamfunn har KrF vært uten et tydelig politisk prosjekt. Som igjen har mange ulike saker og løsninger tatt opp i seg.
KrF har vært dårlige til å håndtere konflikt uten å stemple hverandre. Uenighet har tidvis blitt håndtert med at ens personlige kristenhet ikke er god nok, eller er på feil måte. Når argumentene ikke er politiske, som i andre parti, men går på ens personlige tro, preger det debattklimaet og blir en ond spiral for organisasjonskulturen.
Utfordringer og svar
Lørdag lanserte KrF-ledelsen følgende overbygning:
De mener partiet trengs fordi
Kristne fellesverdier forvitrer, dermed skal KrF kjempe for de kristne verdiene.
Alle inkluderes ikke fra livets start til slutt, derfor skal KrF kjempe mot sortering av mennesker, for barns rettigheter og eldres levekår.
Store, globale utfordringer må løses, derfor må KrF finne svar på klimakrisen, internasjonal fattigdom, og snu det økende forbruket.
I tillegg varslers tre politiske reformer:
Menneskeverdsreform mot sortering. (Endre regler og støtteordninger for personer med ulike utviklingshemminger og deres pårørende)
Barnereform (øke barnetrygd, blant annet)
Inkluderingsreform (av unge utenfor arbeidslivet, rusbehandling og flere innvandrere i jobb)
Motstand mot homofiles rettigheter, selvbestemt abort eller for Israels rettigheter ble ikke nevnt.
Prosesspartiet
Verdiprofilen styrkes, partiet fremstår mildt sagt gjenkjennelig, men noe mindre borgerlige. De løfter opp noe, men prioriterer intet ned. Flere av sekkepostene er definitivt samlende, men mindre grad hardt prioritert. Svarene er relevante, men forankrer og forklarer mer enn å prioritere.
Å ta noen valg, må nødvendigvis bety å velge noe bort. Å prioritere «mennesker ved livets start og slutt» er selvsagt et valg, men det kan også være en brobygging som unngår å ta et enda tøffere valg.
Nå skal prioriteringene på høring i partiet, overbygningen hjelper lite hvis medlemmene fortsetter å legge ulike ting i hver sekkepost. Fylles sekkene enda mer på sin tur rundt i landet, blir det vanskeligere å få øye på prioriteringene. Hvilke politiske gjennomslag KrF skal prioritere for barn, er selvsagt viktig å enes om, men det må ikke blir for mange og ulike, skal denne modellen fungere.
Før 2017-valget var det liten evne til klare valg og partiprogrammet este ut. Retningen forsvant. Helgens pedagogiske foredrag tegner en bedre retning.
KrF-lederen vil ut av situasjonen som et internt prosessparti som utad ikke klarer å sette dagsorden, mer responderer på andres forslag og avgjør deres skjebne.
Koker ned til et samarbeidsspørsmål
I synet på statens roller og budsjetter er partiet til venstre, verdiforankringen er til høyre. Slik det alltid har vært.
Skal man lese talen som manifest, beveger den KrF nærmere sentrum/venstre og bort fra borgerlig tenkning, uten å utelukke eller stenge for et samarbeid med dagens regjering.
Det Store Samarbeidsspørsmålet skal derimot tidligst besvares i september.
Mellom da og lokalvalget neste år er det naturlig at KrF avklarer om man vil ha det som et mål å gå inn i regjeringen Solberg denne stortingsperioden. Før stortingsvalget i 2021 er det naturlig at KrF kommer med et mye bedre svar på hvilket regjeringsalternativ de går til valg på, sammenlignet med i 2017.
Først da ser man verdien av strategiarbeidet. Gjør overbygningen det enklere å navigere politisk, enklere å samle partiet, enklere å kommunisere til velgerne?
Dét er den vanskelige jobben og det er her Hareide lederskap og kraften i helgens foredrag blir målt.
Målet må være at partiet klarer å stå sammen for et varmere samfunn utad. De har ikke råd til en ny valgkamp hvor den interne samarbeidsdebatten bare viser et splittet parti hvor det går hett for seg innad.
