Sylvi Listhaug kom så langt som hun gjorde, fordi hun sammen med sin rådgiver Espen Teigen utviklet en effektiv strategi for å sette agendaen i den norske offentligheten. En kløktig utnyttelse av både sosiale medier og redaktørstyrte medier har stått sentralt. Metoden har ikke bare vært svært effektiv for henne selv og Frp, men også for regjeringen Solberg, i hvert fall fram til nå.
Listhaugs populisme
Metoden er på mange måter klassisk populistisk. Benjamin Moffitt ved universitet i Uppsala, har identifisert tre kjennetegn på populistiske politikere, og Listhaug kjennetegnes av alle. Hun angriper motstandere med elitekritikk, som det selvsagt er vanskelig å forsvare seg imot når man er del av den politiske eliten. Hun bryter med etablerte spilleregler – og vinner på negative karakteristikker og å ikke legge vekt på manerer. Og hun går ikke av veien for å fremstille enhver sak som en krise.
Listhaugs norske populisme har også noen egne trekk, i og med at hun ofte tematiserer nasjonale verdier, knytter budskapene til typiske norske (men også universelle) rettigheter som f.eks. trygghet eller ytringsfrihet, og hun bruker fengende illustrasjoner og tekster for å holde politiske motstandere ansvarlige i sosiale medier. Og fremfor alt har hun løftet fram og spisset budskapene til de frustrerte fellesskapene på høyresiden, de som opplever at resten av Høyresida ikke lenger snakker for dem. Lik og del!
Martyrrollen
Til slutt har hun vært usedvanlig dyktig til å skifte fokus mellom sak, verdier og seg selv som martyr. Dermed har enhver kritikk kunne blitt besvart som om det er et angrep på Sylvi Listhaug selv eller på norske verdier. Norske redaktørstyrte medier spiller imidlertid også en sentral rolle i denne suksessen. Siden Sylvi Listhaug fenger ved å provosere mens hun kommuniserer politisk, blir budskapene hennes løftet inn i riksdekkende medier og delt videre ukentlig i Nettavisen, i NRK og i Aftenposten.
Hun vinner flere hjerter (og flere motstandere), men resultatet er at både medier og opposisjon er nødt til å bruke stadig mer tid på Listhaugs person og hennes budskap.
Suksessoppskriften slo tilbake
Denne suksessoppskriften virket godt for regjeringen Solberg, faktisk så godt at Listhaug fikk et opprykk til justisminister i regjeringen Solberg II. Og det var denne suksessoppskriften som slo tilbake på Listhaug og regjeringen, akkurat da regjeringen begynte å venne seg til at den alltid virket.
Nå har Sylvi Listhaug trukket seg som justisminister, men mediestrategien vil neppe skrinlegges med det første. Det er likevel mitt håp at norske medier nå kan slutte å bruke så mye tid på Sylvi Listhaug og all den negative støyen hun klarer å lage. Er det ikke slikt vi har redaktører til?
Følg debatten på
