Sannsynligheten er stor for at du hadde blitt sykemeldt, at du hadde politianmeldt kollegaen din eller byttet arbeidsplass. Hvilke rettigheter har skolebarn som opplever dette?
Mange politikere og interesseorganisasjoner, blant dem Norsk Forbund for Utviklingshemmede, mener det er svært viktig at flest mulig barn går i normalskolen. «Den største gevinsten er at alle ser at alle passer inn» uttaler Hedvig Ekberg, generalsekretær i Norsk Forbund for Utviklingshemmede i saken Mammaen til den slemme ungen.
Det er en fin tanke, det at alle skal passe inn og alle skal inkluderes. Problemet er bare at skolene og lærerne har verken ressurser eller kompetanse til å håndtere barn med alvorlige atferdsproblemer. Lærere er pedagoger, ikke behandlere!
Skrik, spark og undervisning
Hva med de elevene som har en så utagerende atferd at de ødelegger skolehverdagen for alle sine klassekamerater? Jo visst skal vi inkludere alle barn så godt vi bare kan.
Spørsmålet er om et barn som gjennom skoledagen slår, truer, ødelegger leken, skriker, hyler og forstyrrer undervisningen på noe tidspunkt vil passe inn og ha det godt i en normal skoleklasse.
I flere år har vi sendt barna våre på skolen og inn i en uholdbar klassesituasjon. En svært utagerende elev har i løpet av disse årene skapt et fullstendig kaos i klassen. Det har vært gjentatte alvorlige voldsepisoder, stjeling fra medelever, bord veltes og stoler og bøker kastes rundt, trusler og fysisk truende oppførsel, skriking og hyling.
Det skrikes til læreren og assistentene som skal passe på eleven holder ikke ut lenge. Det gjør fysisk vondt å tenke tilbake på at man sendte sin håpefulle femåring inn i et så utrygt miljø. Nå har vi vondt av alle barna i klassen vår, også barnet som har atferdsproblemer.
«Det går sikkert bra»
Vi voksne er flinke til å bagatellisere det som skjer på skolen, trekke litt på smilebåndet og tenke «de vokser det vel av seg, hvor farlig kan det være, de er jo bare barn» eller «de har godt av å oppleve at mennesker er ulike». Men for barna er skolen ramme alvor, og ikke noe annerledes enn om vi voksne har en kollega på arbeidsplassen som truer eller slår og ødelegger arbeidshverdagen vår.
Den store forskjellen på en arbeidsplass og en barneskole er at barna våre ikke kan velge bort skolen. De kan ikke velge å sykemelde seg, de kan ikke politianmelde skolekameraten sin. De må pent finne seg i og dag etter dag, år etter år å bli sendt inn i en skremmende og farlig skolesituasjon.
Vi har nemlig spurt skolen om barna våre er trygge mens de er på skolen. Svaret fra skolen var nei.
Syk klasse
Skolen innrømmer at fokuset på den utagerende enkelteleven har ført til at hele klassen har blitt «syk». Flere barn har utviklet atferdsproblemer. Ingen har hatt overskudd til å jobbe med miljøet, intrigene og konfliktene blomstrer.
Konsekvensene for det faglige nivået i klassen tør vi nesten ikke tenke på. Skolen har iverksatt utallige tiltak i løpet av disse skoleårene uten at noen av de har hjulpet nevneverdig.
Opplæringsloven gir rom for å ta ut elever som forringer læringsmiljøet til de andre elevene. Når er det riktig å ta avgjørelsen om at nok er nok? Når skal hensynet til resten av klassen, som gjennom flere år ikke har hatt et skolemiljø som fremmer helse, læring og trivsel, veie tyngre enn at absolutt alle barn skal inkluderes i klasserommet?
Alle barn må ha rett til et trygt læringsmiljø.
Hvis skolene skal stå ansvarlig for å inkludere alle barn så må de også få midler og kvalifisert helsepersonell som kan bidra til at inkluderingen fungerer for barn både med og uten atferdsproblemer. Det er på tide at vi tør å snakke ut om dette tabubelagte temaet.
Forfatterne er to foreldre i den aktuelle klassen og er anonyme av hensyn til barna. NRK kjenner identiteten deres.
