Når nok er nok

KrF står samlet mot Listhaug, men er delt i hvordan man skal håndtere motstanden. Det gjør det krevende for ledelsen å bruke det sterkeste virkemiddelet. KrF-ledelsen har mandat til å «håndtere situasjonen i morgen», og har et behov for å legge press på statsministeren enn så lenge.

Listhaug må trekke seg. Statsministeren må fjerne henne. Noe må skje. Hvis ikke er KrF, pr. akkurat nå, muligens rede til å kaste regjeringen. Slik ser det ut mandag kveld mens klokken tikker mot 10 tirsdag.

For KrF handler det åpenbart om at nok er nok. Nok forståelse for situasjonen. Nok raushet mot regjeringen. Nok heve seg over kortsiktig turbulens.

Tillit og tilgivelse

Dersom regjeringen Solberg hadde møtt opp for å høre Knut Arild Hareide innlede til landsstyret sitt i Stortingets gamle høringssal mandag formiddag, ville statsrådene kunne ha kjent på oksygenmangelen i rommet. Det var som om det ikke var særlig rom for videre liv mellom de gamle, røde veggene. Behovet for utlufting var til stede fra før KrFs lukkede diskusjon startet.

Hareide snakket om forskjellen på tillit og tilgivelse. Han sa Listhaug var tilgitt, unnskyldningen akseptert, men det er ikke det samme som at hun fortsatt har tillit.

– Problemet er at justisministeren, som har skapt denne krisen etter å ha vært unnvikende i seks dager, måtte ha fire forsøk på å komme med en skikkelig unnskyldning i Stortinget, selv om den var varslet av statsministeren på forhånd. Det vitner om at problemet med Listhaug som justisminister, stikker dypere enn den konkrete enkeltsaken, sa han.

At det er forskjell på tillit og tilgivelse er en tydelig hilsen til Høyre. Partiet har hele helgen prøvd å legge press på KrF med å minne om at Hareide har fått mer enn han ba om for en uke siden. Statsministeren har sagt uforbeholden unnskyld. Sanner har sagt unnskyld på Stortingets talerstol på regjeringens vegne på oppdrag fra statsministeren. Listhaug sa til slutt uforbeholdent unnskyld. Facebook-posten er slettet. KrF har vært med på å vedta skarp kritikk mot statsråden. Det står i stortingsreferatene for evig tid.

Vi må ikke ha tillit, selv om vi har tilgitt, var altså Hareides ord for mandagen i retur.

Troverdighet

Sånn blir det når også KrF har behov for å si at nok er nok.

På lik linje med Rødt, MDG, SV, Ap og Senterpartiet vil også KrF si at dette ikke handler om Listhaugs siste innlegg eller dårlige unnskyldning, men oppførsel over tid. Tillit skal man gjøre seg fortjent til, det har ikke Listhaug gjort, mener opposisjonspartiene.

Ja, for hvorfor skal Hareide sleike Listhaug opp etter ryggen?

For KrF blir dette da ikke bare et spørsmål om tillit og tilgivelse for Listhaug, men egen troverdighet.

Hvor mye skal de tåle, kritisere og forstå henne uten aldri å si at nok er nok. Nå sier de det. Ap konkluderte torsdag ettermiddag, Senterpartiet fredag formiddag. Nok var nok for dem.

Dem i KrF som også har mistet tillit til Listhaug ønsker nå å skape seg det samme handlingsrommet for å vise for Solberg, Listhaug og all verden at nok er nok også for dem. KrFs store problem er at Sp har satt dem i den situasjonen at de må avgjøre dette sist. Dermed kan de ikke si det som nok er tilfellet; partiet har ikke tillit til Listhaug, men vil fortsatt ha Solberg.

KrF sier i dag det samme som resten av opposisjonen allerede har gjort med stor kraft og tydelighet: Dette er Solbergs ansvar. Det er Solberg som er Listhaugs sjef. Det er hun som kan ta grep.

Normalt kan man gi venner tid til å sove på ting, KrF har gitt Solberg noen timer til å handle. Listhaug kan trekke seg, Solberg kan fjerne henne. Fordi nok er nok for KrF og stortingsflertallet.

Solbergs dilemma

Erna Solberg og Høyre sier også at nok er nok. Hun sier at opposisjonen har fått beklagelse, Facebook-retrett og fått vedta en ydmykende kritikk av en statsråd.

Som statsminister går det en grense for henne hvor mye hun kan la Stortinget regjere over hennes regjering. Man kan alltids diskutere om den grensen nå faktisk utfordres utenfra av opposisjonen, eller innenfra av Listhaug.

Både «de som begynte» og «de som fortsatte» har sin litt ulike del av ansvaret for at situasjonen har eskalert. Solberg har på samme måte litt av ansvaret for at det ikke i tide ble satt en tydelig og tidlig stopper for det hele.

Derfor er vi her vi er nå. Solberg er svekket og hennes autoritet og styringsdyktighet er oppe til debatt. Det lever hun svært dårlig med.

En svekket justisminister? Hvis tillit i Stortinget vakler et halvt døgn. På kanten av et parlamentarisk stup i flere timer. Hvor dårlig lever en provosert statsminister med det? Sånn egentlig. Hvis Solberg ikke fjerner henne, lar hun Listhaug likevel få en følelse av at hun lever farlig og må endre stil. Alternativet var at KrF allerede i dag hadde sagt at de ikke støttet mistillit, og at historien ville vært at flertallet støtter og forstår Listhaug.

Med dagens vedtak er KrFs stortingsgruppe med på å skyve Listhaug nærmere stupet, men kan likevel unngå å dytte henne og hele regjeringen utfor i morgen.

Langt inn i Høyre og Frp er det til å leve med, dersom det ender godt.

I morgen etter klokken 10

Dagens spørsmål er altså om KrF har tillit til Listhaug eller ikke. De svarer nei og legger press på alle, særlig Solberg. Solbergs mottrekk i morgen vil være å si at hele regjeringen går av, dersom mistillitsforslaget mot den ene statsråden blir vedtatt.

Dersom hverken Solberg eller Listhaug foretar seg noe innen stortingsmøtets start i morgen, vil det ha en pris for KrF å skulle "redde" Listhaug. Å frede hele regjeringen, som strengt tatt er svar på et annet spørsmål enn dagens, vil bli lest slikt uansett hvordan det rammes inn.

I dag har presset og oppmerksomheten vært på KrF. Hareide har spilt ballen over til Erna Solberg og stilt et ganske ultimativt krav til henne om å ta grep innen i morgen klokken 10.

I morgen, når den ferske stortingspresidenten skal gå til votering, kan statsministeren dra sitt ultimative kort som svar.

Da sier Solberg nok en gang at nok er nok.

Så får Hareide håndtere situasjonen.