Hopp til innhold
Kronikk

River vi nasjonen i filler?

Et sterkt fellesskap har gitt oss både trygghet og frihet. Det bærer vi alle et ansvar for å bevare.

Robert Mood

Hvis vi slutter å respektere hverandre, men roper til hverandre i stedet for å lytte og med et skuldertrekk fortsetter å tråkke på de svakeste, river vi ned fellesskapet som gir oss trygghet og frihet, skriver president i Norges Røde Kors, Robert Mood.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Utfordringer utenfra: Ja, vi lever i en ustabil verden. Klassisk krig og utradisjonell storkonflikt kan ikke utelukkes; hverken FN, EU eller Nato samler og leder an; naturødeleggelser og klimaendringer forverrer pågående kriser og skaper nye; digitale konflikter øker i dybde og intensitet.

Alt dette mens kunstig intelligens og roboter gjør sitt inntog, bruk av atomvåpen utgjør en økende risiko og det er fare for militarisering av rommet.

Konkurranse for å vinne med økonomi og militærmakt som virkemidler: «Min er større enn din»-logikk, preger internasjonal politikk mer enn forpliktende samarbeid.

Utfordringer innenfra: Svekket sosial kontrakt og økende mistillit til vårt demokratiske styringssystem er imidlertid like alvorlig som eksterne trusler, også i Norge. Det kommer innenfra, og det har revet nasjoner i filler før.

Det handler om oss selv, vårt ansvar og våre valg.

Selv om Norge er et av verdens største, tynneste befolkede, strategisk utsatte og mangfoldige land, har nasjonalfølelsen vært sterk. Individer som stilte krav til seg selv først og tok ansvar for helheten. Dette sterke fellesskapet har gitt både felles trygghet og individuell frihet.

Dette kom ikke av seg selv.

Vi må alle bære vår del av ansvaret for fellesskapet.

Det er naturlig å føle uro over å miste identiteten besteforeldrene gav deg. Det er også naturlig å føle seg usikker når du hører like mange fremmedspråk som norsk på gata. På den annen side er det like naturlig å hilse mangfoldet velkommen og glede seg over ulikhetene.

Det er naturlig å tro at klimaendringene overdrives. På den annen side er det naturlig å bli skremt av at klimaendringene kan gi eksistensielle trusler og at det er i ferd med å bli mer plast enn fisk i havet.

Det er naturlig å være urolig over at vi har gitt fra oss selvråderett til EU. Det er heller ikke unaturlig at andre hilser det velkommen og håper det gir dem flere fordeler enn ulemper.

Det er naturlig å skjemmes over at vi aksepterer dobbelt så mange dødsfall av overdoser som i trafikken, og å kjenne skam når Stortinget fradømmer enslige barn håpet fordi det sender et riktig signal. På den annen side er det er ikke unaturlig å tenke at de førstnevnte er skyld i det selv og de sistnevnte sendt ut som ankerfeste for mange flere.

Hvis vi slutter å respektere hverandre når det er krevende, roper til hverandre i stedet for å lytte og med et skuldertrekk fortsetter å tråkke på de svakeste, river vi ned fellesskapet som gir oss trygghet og frihet.

Det er mange muligheter, å fortsette som før bør ikke være en av dem. Vi må finne måter å revitalisere demokratiet på som styrker gjensidig respekt, tillit og fellesskapet. Som gjør at den store tause majoritet, som føler uro uten å skrike opp, opplever at våre politiske ledere tar både eksterne trusler og interne utfordringer på alvor og tilbyr gode svar.

Våre politikere bærer ansvaret for nasjonens retning, men vi må alle bære vår del av ansvaret for fellesskapet. Vi kan starte med å debattere sak fremfor person. Respektere alle uavhengig av bakgrunn, religion, kjønn, legning og mening. Vi kan gi fagfolk og de som har skoen på, plass til å forklare på bekostning av kommunikasjonsrådgivernes plass til å bortforklare.

Vi må finne måter å revitalisere demokratiet på som styrker gjensidig respekt.

De aller fleste vil trenge en hånd å holde i en gang i livet, ekstra trygghet. Men like viktig er at vi trenger å bli stilt krav til, slik at mestringsglede og styrket selvfølelse driver oss videre. Vi kan i tråd med gode norske tradisjoner bli enige om at omsorg og krav er to sider av samme sak. Hvis du ikke stiller krav svikter du faktisk på omsorg.

Som tilnærming både til lederskap, utdanning, mennesker som trår feil eller faller ut og flyktninger er dette et sted å starte.

Et mye bedre felles utgangspunkt enn å stå på hver sin side av et kunstig skille mellom bare omsorg eller bare krav og rope til hverandre.

Følg NRK Debatt på Facebook