Hopp til innhold
Kronikk

Selfie først

Vi har sett det mange ganger. Folk tar selfier og bilder av skadde mennesker i stedet for å gi førstehjelp.

20180605_zaf_r103_001.jpg Italy, Piacenza: A young man poses for a Selfie in front of a Canadian woman who has been struck by a train

Piacenza, Italia 26.mai i år: En ung kvinne ble påkjørt av toget. Mens kvinnen ligger hardt skadet på skinnegangen, tar en ung mann en selfie. Bildet førte til sterke reaksjoner. Vi ser stadig at folk strømmer til ulykkessteder - ikke for å hjelpe, men for å ta bilder, skriver kronikkforfatteren.

Foto: Giorgio Lambri/Ropi / Zuma Press

I januar ble en lastebilsjåfør skadet og sittende fastklemt i en trafikkulykke i Oslo. Folk kom strømmende til, men i stedet for å hjelpe den skadde sjåføren, tok de bilder av henne. I Sverige druknet en tenåringsgutt nylig. Etter hendelsen meldte svenske politifolk om folk som drev med privat fotodokumentasjon av gutten i det han ble tatt opp av vannet, folk som løftet opp barna sine slik at de skulle få se, og generelt viste motvilje mot anmodninger fra politiet i redningsaksjonen.

Vi ser det igjen i den norditalienske byen Piacenza i mai. En ung kanadisk kvinne er påkjørt av toget og får medisinsk behandling mens hun ligger mellom skinnene. På plattformen like ved tar en mann selfie med kvinnen i bakgrunnen. Det hører med til historien at kvinnen var så skadet at hun måtte amputere en fot.

Vi har plikt til å hjelpe våre medmennesker i nød.

Det er særlig to forhold som peker seg ut og som gjør at jeg skriver denne kronikken. Det første handler om behovet for å hjelpe i en akutt krisesituasjon. Det andre handler om en meningsløs iver etter å ta bilder på skadestedet, til å leke fotojournalist på jakt etter et scoop.

Følg debatten på Facebook og Twitter

Plikt til å hjelpe

Vi har plikt til å hjelpe våre medmennesker i nød. Denne plikten er spesifisert i Straffeloven § 287 (Forsømmelse av hjelpeplikt).

«Med bot eller fengsel inntil 6 måneder straffes den som unnlater:

a) etter evne å hjelpe en person som er i åpenbar fare for å miste livet eller bli påført betydelig skade på kropp eller helse, eller

b) ved anmeldelse eller på annen måte etter evne å avverge brann, oversvømmelse, sprengning eller lignende ulykke som medfører fare for menneskeliv eller betydelig skade på kropp og helse.»

Straffeloven viser på denne måten en tydelig forventning til hva norske myndigheter mener befolkningen skal gjøre på et skadested. Vi skal assistere så godt vi kan, spesielt i perioden fra ulykken skjer og frem til blålysetatene ankommer skadestedet og kan overta innsatsen, i den «gylne timen». Det er den perioden der det foregår søk og redning og livreddende førstehjelp, perioden før de profesjonelle redningsetatene ankommer og overtar responsen, den perioden der det bare er rammede og tilfeldig tilstedeværende på skadestedet.

Jeg kan ikke skjønne at det er interessant å sende bilder av en skadet person til venner og bekjente.

Selfie på skadestedet

Vi bruker i stadig større grad mobilen til å dokumentere ulike sider ved livene våre og til å kommunisere hva vi driver med til en utvidet vennekrets på sosiale medier. Dette behovet for å dokumentere hva vi driver med virker også i stadig større grad å gjelde når vi ankommer et skadested.

Det tas bilder og det dokumenteres. Hva disse bildene faktisk brukes til og hvem de sendes til vites imidlertid ikke. Jeg kan ikke skjønne at det er interessant å sende bilder av en skadet person til venner og bekjente, eller å vise at jeg var der med en selfie med den skadde i bakgrunnen.

Det handler om å ta vare på hverandre

I min forskning på kriser og krisehåndtering har jeg funnet mange historier som vitner om en utstrakt altruisme eller uselvisk holdning. Den som driver enkeltmennesker til å hjelpe andre i nød, folk som gjør en uvurderlig innsats på et skadested i en innledende akutte fasen etter at en ulykke har inntruffet.

Det så vi også i forbindelse med drukningsulykken i Sverige nevnt ovenfor, i Regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli, i Longyearbyen etter snøskredene i 2015 og i 2017, og på mange andre skadesteder i Norge eller i utlandet.

Å ta private bilder og film fra skadested er både umoralsk og respektløst.

Hvor er vi på vei?

Det er imidlertid betimelig å minne om plikten til å hjelpe medmennesker i nød. Det er også nødvendig å minne om at vi alle har plikt til å vise såpass grunnleggende respekt for skadede at førstehjelp og annen assistanse får prioritet foran private opptak. Å ta private bilder og film fra skadested er også både umoralsk og respektløst overfor skadede som ikke er i stand til å motsette seg dette.

Husk at «du går aldri alene». Eller, for å sitere John Donne: «No man is an island entire of itself; every man is a piece of the continent, a part of the main». Det forplikter! Gjør mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg.

Hvis det er du som ligger skadet etter en ulykke så vil du sikkert veldig gjerne at folk kommer deg til unnsetning, med førstehjelp og annen assistanse, og ikke med mobilkameraer og selfier.