På NRK Ytring 13. april skriver Astrid Hoem fra AUF at Høyresiden later som det er små forskjeller mellom partiene i norsk skolepolitikk, og at vi behandler norsk skole og elever stemoderlig.
Det er en merkelig påstand fra et Arbeiderpartiet som endrer mening i skolepolitikken hver gang det er opportunt.
Snur kappen etter vinden
De siste årene har Arbeiderpartiet inntatt en rekke forskjellige standpunkter i helt sentrale skolepolitiske saker – alt tilsynelatende drevet av kortsiktig politisk opportunisme.
Det mest kjente eksempelet er fraværsgrensen i videregående opplæring. Den grensen var de for, så mot, så for, så mot – og nå er de for en eller annen form for grense. De var for karakterkrav 4 i den enkleste matematikken for å komme inn på lærerutdanningen. Nå har de plutselig snudd.
Arbeiderpartiet var først for å stille kompetansekrav til alle lærere i norsk skole, men nylig gikk de ut og sa at første skritt for å «gjenreise Arbeiderpartiets skolepolitikk» var å fjerne kravet om at alle lærere skal ha faglig fordypning.
En slik uforutsigbarhet er uheldig. Høyre ønsker at alle barn, uansett hvor de bor og hvilken bakgrunn de har, skal møte en lærer som selv har tatt faget de skal lære bort.
Kompetanse og tillit, hånd i hånd
I motsetning til Hoem, så mener ikke jeg at løsningen på lærerrekrutteringen er å senke de faglige kravene til de som underviser. Å stille kompetansekrav er å anerkjenne den betydningen lærernes kompetanse og faglig trygghet har for tusenvis av elever.
Nesten alle lærere som har tatt videreutdanning de siste årene forteller at de har endret undervisningsmetode, og at de selv opplever at de har blitt bedre lærere. Det betyr ikke at de var dårlige lærere før, men at de gode lærerne har blitt enda bedre.
Det er viktig at lærere får tillit og handlingsrom til å utvikle god pedagogisk praksis, og gi tilpasset undervisning til alle elever. Noe av det viktigste vi gjør for å heve statusen til lærerprofesjonen er å bygge opp gode faglige fellesskap på skolene rundt omkring i landet, slik at dyktige lærere og skoleledere sammen kan skape gode undervisningsopplegg. Nå er vi også i gang med å endre og slanke alle læreplanene i norsk skole, for å frigjøre tid til lærerne.
Dersom Hoem og AUF virkelig ønsker å vise tillit til lærerprofesjonen kan de begynne med å rope ut hver gang Arbeiderpartiet foreslår å detaljstyre lærernes metoder i klasserommet. Jeg hørte dessverre ingenting fra AUF da Arbeiderpartiet nylig vedtok at norsk-, matte- og engelsklærere må bruke 60 minutter av sin undervisning på fysisk aktive oppgaver.
Store forskjeller
Det er betydelige forskjeller i skolepolitikken. Det er bra, fordi det gir velgerne noe å velge mellom. Jeg tror velgerne ga Høyres skolepolitikk fornyet tillit i fjor fordi vi har høye ambisjoner på vegne av norsk skole og norske elever, men også fordi vi fører en gjenkjennelig, konsekvent og systematisk skolepolitikk. I motsetning til Arbeiderpartiet, så snur vi ikke kappen etter vinden i skolepolitikken hvert eneste år.
Det viktigste for Høyre er å bygge et lag rundt eleven og satse på lærerne. Derfor har vi gitt tre ganger så mange lærere etter- og videreutdanning. Vi har innført femårig masterutdanning for lærere, og vi gir flere lærere mulighet til å bli spesialister på blant annet begynneropplæring og IKT.
Det er ingen tvil om at vi fremover også må gjøre mye for å rekruttere og beholde flere lærere i norsk skole. Men det vil virke mot sin hensikt å fjerne krav til faglig fordypning. Svaret er å satse på en bedre lærerutdanning, bedre veiledning av nyutdannede og gode faglig fellesskap på skolene. Og det gjør vi!
