The comeback kids

Det som har engasjert oss mest på ettervinteren i norsk idrett, er rekken av våre største stjerner som avslutter karrieren. Men endelig – kan man vel si – har denne tiden tatt slutt.

Midt i det som skulle være en mellomsesong, der vinteren omsider er over og selv kunstgressbanene fortsatt har et brunskjær, ser vi en ny trend: Nå satser flere av idrettens store profiler på et comeback. Enkelte av dem på helt andre områder enn vi hadde kunnet forutse.

Midt i mellomsesongen ser det ut til at idretten velger seg april som sesongen for den disiplinen som må kalles noe i nærheten av farvel-til-fortiden. Ikke farvel til hele karrieren denne gang, som med Bjørgen og Bjørndalen, men farvel til fortiden. Eventuelt: Velkommen til en ny start.

De siste dagene har vist en Therese Johaug som ikke bare har virket oppriktig glad for at den fjerne fremtid plutselig er nåtid, men som også har vist seg på ski uten at det har fremstått som om hun har gått med soningslenke.

I tillegg ser en annen fordums helt, Petter Northug, ut til å trosse de mange forsøk på å få ham til å bli hjemme i Mosvika en sesong eller tre til. Han kan i morgen bli tatt ut som fullverdig landslagsløper igjen. En utenkelig tanke for bare få uker siden.

Både Johaug og Northug kan faktisk ende med komme styrket ut av nedturene. Nedturer som er vidt forskjellige i innhold, men veldig parallelle i tid.

Northug og Johaug vil videre. Tilbake til fremtiden. Medlidenhet overvinner fort skepsis begrunnet i dopingdommer eller tvilsom treningsiver.

Dessuten trenger vi dem. Norge har slitt med et vintersportslig heltevakuum i atskillige dager allerede.

Men den mest spektakulære av potensielle gjenfødelser – et ikke tilfeldig valgt ord i sammenhengen, må bemerkes – for en av våre tidligere idrettsprofiler, finner vi på høyst uventet sted: I den nylig offentliggjorte søkerlisten til jobben som nytt barneombud etter Anne Lindboe.

Blant profilerte jurister som Rikke Lassen, Cecilia Dinardi og Inga Beyer Engh, eller Høyre-politiker og utenriksministergemal Øystein Søreide, er det ett navn som gir en viss gjenlyd i idrettskretser.

Søker nummer 63 av totalt 67 heter nemlig Inge Andersen – og titulerer seg fortsatt som generalsekretær i jobbsøknaden.

Det er han definitivt ikke. Inge Andersen var generalsekretær i Norges idrettsforbund i 13 år. Inntil han måtte gå fra stillingen for ett år siden – etter lang periode med turbulens – inkludert konflikter med andre toppledere i idretten. Og med Petter Northug.

Men mest av alt var han den som fikk hovedansvaret for en pengebruk veldig nær det uanstendige, enten det dreide seg om OL-flørting, dysfunksjonelle datasystemer, First House eller smått legendariske barregninger.

Inge Andersen står igjen som selve symbolet på en organisasjonskultur som helt mistet kontakten med dem man i bunn og grunn er der for – grasrota.

Som i bredden. Og ikke minst, barna.

Etterlønnen på 2 millioner for det siste året utgikk ved månedsskiftet. Nå vil Inge Andersen gi noe tilbake. Til dem som aldri fikk glede seg over et OL i Norge, ikke kunne lese pressemeldingene til First House eller fikk smake på noen av de dyre dråpene som endte i Idrettsforbundets regnskaper.

Våren 2018 kan gi oss en smilende Therese Johaug i skiløypa og Petter Northug på landslaget. Og Inge Andersen som barneombud.

Men ikke snakk om mellomsesong, er dere veldig snille.

Følg NRK Debatt på Facebook