Hopp til innhold

Breivik: – Ser på dem som dyr

SAL 250 (NRK.no) Anders Behring Breivik listet mandag opp 26 påståtte eksempler på at han eller hans venner har blitt usatt for vold av muslimer. Slik forsøker han å rettferdiggjøre drapene på 77 mennesker.

Geir Lippestad og Anders Behring Breivik

PÅSTANDER: Anders Behring Breivik hevder at han gjennom hele ungdomstiden ble utsatt for vold fra muslimer.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

brynjar lia

- UVANLIG: Mandag sa Brynjar Lia at det er svært uvanlig at terrorister som dreper mange mennesker ikke har nære bånd til konfliktområder.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

– Alle disse episodene er isolert sett ikke så viktige, men til sammen har de bidratt til å forme mitt syn på muslimer og multikulturalismen, sa Breivik da han var ferdig med oppramsingen.

Terrorforsker: - Breivik mangler kontekst

I retten fredag sa terrorforsker Brynjar Lia at store terrorangrep ofte har sammenheng med en pågående voldelig konflikt.

– Her avviker den tiltalte sterkt fra andre terrorister, uttalte forskeren da han argumenterte for at Breiviks voldelige aksjon manglet kontekst.

Men da den tiltalte fikk mulighet til å komme med sin tilleggserklæring mandag ettermiddag, gjorde han sitt beste for å bygge opp et bilde av at også han er et offer som slår tilbake mot «undertrykkerne».

– Startet da jeg var sju år

Rolig og behersket listet han opp hendelse etter hendelse der han selv eller folk han kjenner ble slått, ranet, truet eller voldtatt av muslimer.

Anders Behring Breiviks barndomshjem på Nedre Silkestrå

NEDRE SILKESTRÅ: Her bodde den tiltalte sammen med sin mor da han var sju år gammel.

Foto: NRK

Ifølge Breivik skjedde den første krenkelsen da faren til en muslimsk nabo angivelig ødela sykkelen hans da han bare var sju år gammel.

– Han er ikke en lavkvalitetsmuslim, han er en høyt utdannet muslim, men han gjorde det fordi han mente at jeg hadde krenket sønnen hans, hevdet Breivik i retten.

– Jaget over kirkegård

I 30 sammenhengende minutter kom han med påstand etter påstand om hvordan muslimer har gjort livet hans vanskelig.

I 15-årsalderen ble han angivelig slått i ansiktet av en pakistansk T-banesjåfør, noen år etterpå ble han jaget over en kirkegård av en utenlandsk gjeng, og da han var 20 hevder Breivik at en muslim slo han i ansiktet på et utested i Oslo.

– Det er da den ene neseveggen knekker, og det er grunnen til at jeg senere tar en korrigering av nesen, sa Breivik.

Ingen av Breiviks venner husker denne episoden, og de har tidligere fortalt til retten at Breivik opererte nesen sin fordi han var forfengelig.

– Kjente tre jenter som ble voldtatt

Breivik nevner også mindre hendelser, som at noen utenlandske naboer av moren angivelig plasserte en stinkende søppelpose utenfor døra hennes, og at lillebroren til en kamerat fortalte at pakistanske ungdommer laget kvalm på skolen hans.

– Så er det tre hendelser som omhandler voldtekter av jenter jeg kjenner eller vet hvem er, sa Breivik.

Ifølge den terrortiltalte var alle overgriperne muslimske menn. Breivik kom også med et annet eksempel på at muslimer utnytter norske kvinner seksuelt:

– En utenlandsk kamerat fortalte at han pleide å ta toget fra Skøyen til Nationaltheatret, og at han seksuelt befølte såkalte potethorer på toget, det synes han var gøy da, hevdet Breivik.

Breivik: – Jeg slo aldri tilbake

Det viktigste for Breivik mandag var å fortelle retten hvorfor han mener det han mener.

Ifølge Breivik var han bare 15 år da han begynte å kjenne på et raseri over volden som muslimer angivelig utsatte hvite nordmenn for.

– I mange av disse tilfellene kunne jeg valgt å slåss tilbake og ta loven i egne hender og skadet mange av disse muslimene, men jeg tenkte at det ikke var hensiktsmessig, jeg så på slike mennesker som dyr, egentlig.

Mot slutten av rettsdagen ville meddommer Arne Lyng vite om Breivik noen gang slo tilbake. Tiltaltes svar på det var «nei». Ifølge massedrapsmannen ville det vært uanstendig å synke ned på «deres nivå».

– Folk som har behov for blind vold, er folk som mangler anstendighet, sa han i et forsøk på å forklare hvorfor han ikke tok igjen.

– Trodde på demokratiet

Det var først og fremst media Breivik rettet sinnet sitt mot. I retten mandag fortalte den tiltalte at han reagerte på at nordmenn som tok til motmæle ble framstilt som rasister og nynazister.

– Det blir helt snudd på hodet. Folk skal ikke få lov til å beskytte nærmiljøet og vennene sine, det var da jeg bestemte meg for å jobbe med politikk

Samtidig sier Breivik at han fortsatt trodde at han kunne endre tingenes tilstand gjennom lovlige midler.

– Det la fundamentet for videre tankegang, jeg var 15 år da, det var da jeg bestemte meg for å dedikere livet mitt til å jobbe med politikk, og da trodde jeg at det var mulig å endre Norge gjennom demokratisk kamp.

– Fant likesinnede på nett

Etter at årene gikk fikk Breivik mer og mer ekstreme syn. Samtidig som han mistet troen på demokratiet, fant han flere likesinnede på nett.

– De viktigste radikaliseringsfaktorene var nok å bare se på en vanlig nettavis. Der kunne jeg observere hva de ikke skrev om, og så sammenligne med mer alternative mediekanaler som skrev om temaene som opptok meg, sa Breivik.

Breivik er ikke alene som sine tanker, mener historiker. Se video:

Video - Breivik er langt fra alene om tankene sine

- Breivik er langt fra alene om tankene sine

Forsvarerne har kalt inn en rekke eksperter på høyreekstremisme, som Øyvind Strømmen, Lars Gule og Mattias Gardell, for å få fram at Breiviks ideologi ikke eksisterer i et vakum.

– Motivert av andre høyreekstreme

Breivik ønsker å bli dømt som tilregnelig, og forsvarerne forsøker å bevise at Breiviks tanker ikke er unike eller «sinnssyke».

Mandag brukte Breivik også flere minutter på å ramse opp alle tilfeller av høyreekstrem vold i Norge, som drapet på Benjamin Hermansen i 2001 og bombeangrepet mot en bokhandel i Tromsø i 1977.

Igjen var målet å vise at Breivik ikke er alene.

– Viten om at det har vært en motstandsbevegelse uten stopp siden krigen, har gitt motivasjon til å fortsette kampen videre.

Etterlatte og overlevende hadde møtt opp for å høre Stoltenbergs tale. En av dem var Line Nersnæs som ble skadet under angrepet.

– Jeg er her for å hedre kollegene mine

For to år siden gikk bildet av Line Nersnæs med en pinne i hodet verden rundt. I dag synes hun det er viktig, men også vanskelig å minne de som ikke kom fra angrepet i live.