– Det var en spontan reaksjon. Jeg gråt i sympati med de ungdommene som mistet livet og pårørende, fordi jeg så jo den mannen som hadde forårsaket så mye skade, forteller Ilaug til NRK.
22. juli 2011 var Ilaug i sin hytte på Storøya, to kilometer fra Utøya. Så fikk han plutselig en telefon.
– Jeg skjønte ikke helt hva det var, men da personen ringte tilbake og forklarte situasjonen, så reiste jeg umiddelbart ut i båt, forteller Ilaug.
I løpet av den tragiske dagen, reddet Ilaug rundt 30 livredde AUF-ere, som hadde flyktet fra drapsmannen, opp fra vannet.
Denne uka så han gjerningsmannen for første gang i retten.
Isolerte seg i to måneder
– Det var veldig sterkt. Nå har jeg blitt vant til ham utseendemessig, men valgte å ikke lese aviser i to måneder etter 22. juli, svarer Ilaug.
– Jeg visste ikke engang navnet på Breivik. Jeg hadde behov for å distansere meg fra det som skjedde, forklarer han.
Køene inn til Oslo tinghus var lengre på fredag enn de har vært de siste dagene. Dagen som Anders Behring Breiviks forsvarere, aktorer og bistandsadvokater på forhånd har advart det norske folk om at kommer til å bli den mest krevende i rettssaken hittil.
- Les også: Reddet flere hundre
- Les også: Hyllet båtheltene fra 22. juli
Det er ventet at Breivik skal forklare seg i detalj om hva som skjedde på Utøya 22. juli.
I likhet med mange andre fredag, gruer han seg til Breiviks forklaring om massedrapet.
– Jeg tror det kommer til å bli jævlig, svarer han ærlig.
Breivik: – Jeg vet hva jeg har gjort
Breivik brukte et teknisk språk da han fredag tilsynelatende uten problemer forklarte om forberedelsene i forkant av terrorangrepene.
Drapsmannen har flere ganger hevdet at han må «av-emosjonalisere» seg for å klare å fortelle om planleggingen og gjennomføringen av 22.juli.
– Det handler om grusomme handlinger, barbariske handlinger. Jeg kan ikke en gang begynne å begripe hvordan det oppleves for andre å høre om det, sier Breivik i retten fredag.
– Jeg kan ikke forsøke å begripe den lidelsen jeg har forårsaket. Hvis jeg skal gjøre det hadde jeg ikke klart å sitte her i dag eller leve etter 22.7, sier han.
– Jeg vet hva jeg har gjort, og hva jeg har forårsaket. Men kommer ikke til å forsøke å ta det innover meg, for det tror jeg ikke et menneske kan klare, sier Breivik.
– Jeg ville bryte sammen mentalt hvis jeg fjerner de skjoldene jeg har, la han til.
– Ikke alle burde få med seg dette
– Det er tøffe forklaringer vi nå går gjennom, sa forsvarer Vibeke Hein Bæra til NRK idet hun er på vei ned i arresten for å møte Breivik.
Medforsvarer Tord Jordet sier til NRK at han tror at mange har bedre av å ikke vite om alle detaljene som skal komme fredag
– Det kommer til å bli utrolig tøft å høre på, ikke bare de som var på Utøya, men også for andre.
- Les også: Breivik: – Jeg har trent på å dehumanisere meg
- Les også: 57 henrettet med hodeskudd på Utøya
Forsvareren kjenner til de bestialske beskrivelsene fra drapene på Utøya gjennom Breiviks politiforklaringer.
– Det er grusomme beskrivelser av et forferdelige hendelsesforløp, konstaterer han.
– Jeg har aldri opplevd noe liknende
Torsdag brast etterlatte og profesjonelle bistandsadvokater i gråt da Breivik kjølig, teknisk, og uten tilsynelatende følelser, fortalte om hvordan han planla massedrapene.
– Jeg har hatt mange drapssaker, men har aldri opplevd noe liknende, sier Mette Yvonne Larsen til NRK.
Den erfarne bistandsadvokaten er tydelig preget foran dagens nye prøvelser.
– Jeg forsøkte å ha det hyggelig i går kveld og å få litt søvn, men det er ikke lett, innrømmer hun.
- SE VIDEO (Artikkelen fortsetter under):
Pårørende redde for hva de får høre
Larsen forteller at mange av hennes klienter er svært bekymret for det som skal gjennomgås i retten fredag, og at mange nok kommer til å forlate retten under gjerningsmannens forklaringer.
– De er veldig redd for at de ikke skal tåle det får høre, men de ønsker likevel å være der, sier bistandsadvokaten.
– Dette er den galeste mann vi noen gang har hørt og sett noe til. Vi skal langt tilbake til krigstid for å se det samme, sier Larsen.
Hun innrømmer at også hun slet med å holde følelsene i sjakk under gårsdagens sterke forklaringer.
– Vi er jo mennesker vi profesjonelle aktører og. Det går en grense for hva vi tåler å høre også, men jeg må prøve å holde meg, sier hun med blanke øyne.
– Gå ut av salen hvis det blir for vondt
Også de andre bistandsadvokatene stålsetter seg foran fredagens prøvelser.
– Jeg vet at svært mange av mine klienter gruer seg, og det gjør jeg også, sier bistandsadvokat Siv Hallgren.
– I dag blir det å høre Breiviks drap og henrettelser, og det blir på et nivå som vi aldri har hørt før i en norsk rettssak, sier Hallgren.
Selv om hun mener at ikke alle burde overvære alle detaljer, tror hun at de etterlatte på sikt har godt av å følge rettssaken.
– Det er bedre å ha hørt det enn å tenke og tro, forklarer hun.
- SE VIDEO: (Artikkelen fortsetter under)
Christin Bjelland i den Nasjonale støttegruppa hadde selv en sønn som kom hjem fra Utøya.
– Det går ikke an å forberede seg 100 prosent på dette. Det er så grusomt, det er så vondt, og det går rett i hjertet, sier Bjelland.
Hun har to klare oppfordringer til de som følger rettssaken fredag:
– Jeg vil gjerne si at det er lav terskel for å gå ut når det blir for tøft, og til de som følger saken utenfra; ikke les alle detaljer i alle aviser, men heller skjerm deg, oppfordrer hun.
Til tross for at fredag blir en vond dag, så er hun like klar på at det er nødvendig:
– Det er nødvending i en rettsstat at alle detaljer kommer frem, slik at alle dommerne skal få alle puslebitene de trenger, forklarer hun.
– Rystende
Da retten ble satt fredag, åpnet hoveddommer Wenche Arntzen med å understreke for dem som satt i sal 250 at det er tillatt å forlate salen utenom pausene.
Alexandra Bech Gjørv, leder for 22. juli-kommisjonen, som skal redegjøre for hvordan samfunnet kan verne seg mot terrorhandlinger i framtiden, følger rettsforhandlingene fredag.
– Det er rystende å se ham forklare seg som sin villede, manglende empati, sier Gjørv til NRK.
22. juli-kommisjonen følger deler av straffesaken i forbindelse med deres oppgave om hvordan sikkerheten i samfunnet kan styrkes mot terrorangrep.