Psykiaterne Torgeir Husby og Synne Sørheim begrunner sin psykose-konklusjon med at Breivik har gitt seg selv en rolle som gir ham et ansvar for å bestemme hvem som skal leve og hvem som skal dø.

De sier videre at han har gitt seg selv en «frelserrolle» og tatt på seg en oppgave om «å berge sitt folk»

– Dere sier han har et ansvar. I det ligger det at han føler seg berettiget til å bestemme hvem som skal leve eller dø. Men hvilke massedrapsmenn er det som har en berretigelse til det, spør Lippestad.

– Det enkle svaret på det er at det ikke er noen som har anledning til å bestemme hvem som skal leve eller dø. Det spesielle her er at han mener han kan identifisere forræderne, svarer Sørheim.

• Les også: Husby om Breivik: – Stimulert av fremtidige drapsfantasier

– Er det dine eller hans ord?

De to psykiaterne, som konkluderte med at Breivik var paranoid schizofren og strafferettslig utilregnelig, har flere ganger informert retten om det de mener er kjernen i Breiviks vrangforestilling:

«Hans grunnleggende vrangforestilling er at han mener at han skal berge oss alle fra undergang i kampen mellom det gode og det onde. Han mener at han har ansvaret for hvem som skal leve eller dø, og at dette ansvaret er forankret i en overordnet posisjon i en ikke-eksisterende organisasjon.»

• Les også: Her ler Breivik av psykiaternes opplesning

Denne definisjonen har Lippestad bitt seg merke i. Han plukker den fra hverandre og utfordrer psykiaterne på hver enkelt del.

– «Han mener han skal berge oss alle fra undergang i en kamp mellom det gode og det onde». Er det dine eller hans ord?

– Denne sammensetningen av ord er helt klart min, det er det ingen tvil om, sier Sørheim.

Lippestad viser til at de to sakkyndige har sagt at for at noe skal være en vrangforestilling, skal det være «kulturelt upassende og helt umulig».

Pinnsvin-invasjon

Han påpeker at Breivik en rekke ganger har sagt at han mener muslimer er i ferd med å overta Norge og Europa.

– Hadde han sagt at han gjorde dette for å hindre en invasjon fra Mars, skjønner jeg logikken deres om at det er noe umulig. Men han har sagt fra dag én at det er for å forhindre muslimsk overtakelse av Europa. Er det en forskjell på det og om han er redd for at det skal komme en million pinnsvin og overta Norge, lurer Lippestad.

Ifølge Sørheim er det sentrale i denne saken at Breivik sier han har jobbet lenge med å definere hvem som er fienden, og at han har kategorisert disse forræderne.

– Som sagt, så prøver vi å vurdere hans opplevelse av dette. Det er klart det er forskjell på invasjon av pinnsvin og muslimer. Men hans opplevelse av sin rolle kan jo være lik, sier Sørheim.

– Det er fælt å si det, men er han alene om å peke på utenriksministeren og andre, spøre Lippestad.

– Han sier at det var et tungt ansvar, og at han tok det, sier Sørheim.

Lippestad viser så til at de sakkyndige gjentatte ganger har sagt at dette ansvaret er «forankret i en overordnet posisjon i en ikke-eksisterende organisasjon».

– Er det en mulighet for at Knights Templar eksisterer?

– Nei, det er det ikke, sier Sørheim.

– Den etterforskningen som politiet har gjort, er nok for oss. Det er det som gjør at vi bruker den betegnelsen, legger Husby til.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

– Hva skiller ham fra en hvilken som helst terrorist?

Breivik sa da han forklarte seg i begynnelsen av rettssaken, at han ikke angrer på angrepene 22. juli, og at målet hans hadde vært å drepe alle på Utøya.

Husby påpeker at Breivik forstår at han har gjort noe ulovlig, men at han ikke forstår at han har gjort noe galt «i betydningen noe som skulle medføre anger».

Lippestad spør de sakkyndige om det ikke er slik at essensen i det å ikke kunne straffes, er at man ikke forstår at man har gjort noe galt.

Sørheim sier at det medisinske til grunn ligger til grunn i Norge, at spørsmålet derfor er om tilstanden er alvorlig nok – ikke om vedkommende føler anger.

– Hva skiller ham fra en hvilken som helst terrorist som er bevisst om reglene i samfunnet som sier at de ikke skal drepe, men likevel mener de skal drepe, spøre Lippestad.

– Da må jeg igjen svare at terrorisme ikke er vårt felt. Vi har undersøkt denne mannen med psykiatribriller, sier Sørheim.

Lippestad gir seg ikke.

– Burde man ha drøftet og satt det som en mulighet at det er en terrorhandling? Er det ikke en svakhet ved rapporten at det ikke er drøftet?

– Vi har ikke gått inn på det politiske budskapet her. Vi har holdt oss til medisinen, svarer Sørheim.

Mens Husby og Sørheim konkluderte med at Breivik er utilregnelig, kom det andre psykiaterparet, Terje Tørrissen og Agnar Aspaas, til motsatt konklusjon.

Lippestad mener forskjellen på de to sakkyndigrapportene er at Tørrissen og Aspaas mener angrepene er en politisk motivert handling, mens Husby og Sørheim ser medisinsk på det.

(Artikkelen fortsetter under bildet

Husby: Har ønsket vi ikke hadde kommet til denne konklusjonen

Torgeir Husby og Synne Sørheim har fått massiv kritikk for sin rapport.

Husby medgir at det var vært tøft.

– Skal jeg være helt ærlig med deg, så har jeg underveis i saken tenkt at jeg kunne ønske at vi ikke hadde kommet til denne konklusjonen.

Han og kollega Synne Sørheim har vært i hyppig kontakt mens det har stormet som verst. Sammen har de støttet hverandre, og de er ikke i tvil om at deres konklusjon var rett.

– Vi kunne ikke ha satt våre navn på en annen rapport, sa Husby i retten.