Like etter klokken 11.00 tirsdag inntok politimannen vitneboksen i rettssaken mot Anders Behring Breivik.

Se forklaringen til Langli direkte på TV her

Da terroren rammet Oslo i fjor sommer var Langli innsatsleder i Regjeringskvartalet. I flere timer jobbet han med å koordinere redningsarbeidet og politiets innsats.

Dramaet begynte bare kort tid etter at han var kommet på jobb.

– Vi starter alle våre vaktsett med en samling på operasjonssentralen. Da jeg kom inn på kontoret mitt hørte jeg et voldsomt drønn, forteller Langli i retten tirsdag.

Bare minutter etter eksplosjonen løp den erfarne politimannen ut i politibilen og kjørte mot Regjeringskvartalet.

På veien så han røyken som steg opp fra området, men selve skadene så han ikke før han svingte inn i Akersgata.

Etter å ha parkert politibilen på fortauet ga han sin første rapport til operasjonssentralen og ledelsen i Oslopolitiet på sambandet.

– Jeg sa at dette er en terrorhandling. For det var viktig for meg å få fortalt til andre enheter at vi kunne forvente flere ting. Det kunne være flere bomber, og det kunne være gjerningsmenn på frifot, forteller Langli når NRK møter ham i Regjeringskvartalet uken før rettssaken.

Se direkte her: Rettssaken mot Anders Behring Breivik

– Jeg kom inn i området. Det var fylt med vrakgods og jeg så ikke noe tegn til liv, forteller Langli i rettssalen.

Mens han forteller lytter tiltalte Anders Behring Breivik konsentrert. Han veksler på å se mot vitnet og ned i bordet foran seg.

– Et uvirkelig scenario

Langli hørte selv eksplosjonen gjennom et åpent kontorvindu ved Politihuset på Grønland i Oslo. Etter kort tid kom det inn mange telefoner til politiet om at det hadde skjedd en eksplosjon i området ved Regjeringskvartalet.

Flere bilder: Gjenopplev de kaotiske minuttene i lyd og bilder på NRKs kart

Da innsatslederen kom til området var det sterke inntrykk som møtte ham.

– Det var voldsomme greier. Rett og slett et uvirkelig scenario med skadde personer, masse vrakgods, røyk, alarmer som ulte og bygningsdeler som fortsatt raste ned fra de skadede bygninger, sier Langli.

– Hvorfor trodde du det var en terrorhandling?

– Hele scenarioet, meldinger på sambandet og informasjon fra Regjeringskvartalets egne vakter gjorde at det tidlig var veldig sikkert, sier Langli.

– Kunne ikke være to personer med så gale tanker på én gang

I vitneboksen tirsdag har innsatslederen også fortalt hvordan beredskapstroppen som hjalp til med å søke gjennom de skadde bygningen fikk inn melding om skytingen på Utøya.

Langli sto sammen med innsatslederen for troppen da han fikk høre om skytingen på Utøya.

Langli forteller at operasjonslederen deres sa "skyting på Utøya" ut av munnviken.

– Jeg skjønte at det var noen alvorlig, fortalte Thor Langli fra vitneboksen.

Samtidig som beredskapstroppen fikk meldingen, mottok også innsatslederen for helse en telefon om at minst 50 var skutt på Utøya. Langli bestemte seg da for at det som skjedde på Utøya var verre enn det som skjedde i Oslo, og han ba de spesialtrente politifolkene dra til øya.

Allerede da tenkte den erfarne politimannen at det måtte være samme gjerningsmann.

– Med to så forferdelige hendelser, så tenkte jeg at det ikke kan være to personer med så mange gale tanker i hodet på en gang, sa Langli da Breivik satt like ved ham i retten tirsdag.

Da Langli parkerte ved Regjeringskvartalet kunne han raskt konstatere at redningsarbeidet allerede var i gang i det han selv kjørte inn i området. Ambulansearbeidere jobbet i området ved VG-bygget med å hjelpe skadede mennesker, og hadde etablert et samlepunkt for skadde.

Gikk rett gjennom Høyblokka

Langli gikk derfor mot Høyblokka og Grubbegata der han hadde fått beskjed om at det kunne være både hardt skadde og døde mennesker. På veien måtte han forsere store mengder vrakgods som var spredd over hele plassen mellom bygget og Akersgata.

For å undersøke området gikk innsatslederen tvers gjennom første etasje av Høyblokka som praktisk talt var blåst helt bort av eksplosjonen.

– Jeg måtte sjekke forholdene. Hvis jeg selv ikke tør å være i området kan jeg ikke sende inn noen av mine kolleger, forteller Langli.

– Hva så du i resepsjonen?

– Det var helt fylt av vrakgods og vanskelig å komme fram. Jeg hørte ikke noen lyder fra bygget som tydet på konstruksjonssvikt eller deler som raste fra taket der inne. Så jeg resonnerte meg fram til at det var trygt nok å drive redningsarbeid der hvis det var nødvendig, sier Langli.

På andre siden av Høyblokka møtte Langli sin kollega Bjørn Arnesen fra brannvesenet.

– Jeg gikk gjennom området og traff Arnesen fra brannvesenet, som stod helt alene på plassen. Han stod innhyllet i røyk og støv, og var enn så lenge ensom der fra brannvesenet, forteller Langli.

Bakgrunn: Han var første brannmann ved bombekrateret

Arnesen var en av de første profesjonelle redningsarbeiderne på plass i Regjeringskvartalet. Han husker også godt da han så politiets innsatsleder komme gjennom Høyblokka.

– Jeg hadde vært i området i noen minutter når jeg så at Thor Langli fra politiet kom gående gjennom resepsjonsområdet i Høyblokka. Vi så på hverandre, men jeg kan ikke huske helt hva det var jeg sa da jeg møtte ham, sier brannmester Bjørn Arnesen.

Sammen diskuterte de situasjonen, og brannen som hadde brutt ut i R4.

Livsviktig rutine

Langli berømmer samarbeidet mellom de nødetatene den skjebnesvangre juli-dagen i fjor. Ifølge innsatslederen gjorde langvarig samarbeid og trening at innsatsen ble bra koordinert oppe i alt kaoset.

– Vi har et tett samarbeid hele tida. Flere av de som var på jobb den dagen, og møtte hverandre i Regjeringskvartalet, kjenner hverandre etter arbeid sammen på skadesteder over mange, mange år. Det skaper en ro og en trygghet som er veldig bra fordi vi da vet hvilke oppgaver og vurderinger de ulike gjør, sier Langli.

– Som Beirut

Én av de som var i området den fredagen i juli var Bjørn Sveen.

Han er operativ leder helse, og hadde først kommet inn fra Grensen i Akersgata der ambulansearbeidere ble møtt av veldig mange lettere skadde personer.

For å løse dette uten å bruke alle ambulansene valgte de derfor å frakte skadde med 37-bussen som stod på Høyesteretts plass.

Det var derimot når ambulansefolkene kom seg ned til Grubbegata at de skjønte hvor stor katastrofen var.

Den operative lederen for helsemannskapene på stedet måtte derfor raskt korrigere inntrykket til helse-ledelsen.

– Det ser ut som Beirut var beskjeden jeg ga. Jeg ba også om katastrofevarsling av alle Oslo-sykehusene, sier Sveen.

– Hva tenkte du da du kom på andre siden av Høyblokka?

– Da hadde jeg mange tanker i hodet. Først og fremst tenkte jeg på sikkerheten til mannskapene mine. Deretter på at vi måtte etablere en redningsinnsats fra helsemannskaper også på den siden av Høyblokka, forteller Sveen.

Det ble derfor satt i verk et stort arbeid for å kunne frakte vekk det man fryktet kunne vært et stort antall skadde.

Svært mange ambulanser ble stilt opp bortover Møllergata like nedenfor Regjeringskvartalet, og i tillegg ble det opprettet innsats fra Youngstorget.

– Vi måtte vi legge til rette for det store antall skadde vi fryktet fra bygningene. I tillegg var det problemstilling at det fortsatt raste fra bygningene. Så vi måtte holde en tett dialog med politiet om hvor og hvordan vi kunne sende folk inn i området, forteller Sveen.