Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) skal samarbeide med SANKS, et samisk nasjonalt kompetansesenter for psykisk helse, for å kartlegge helsesituasjonen i reindrifta.
Maktesløs
Lederen i NRL, Nils Henrik Sara, fortalte tirsdag konferansedeltagere at følelsen av maktesløshet er et økende problem.
Han forteller om oppringninger fra personer som sliter psykisk.
– Jeg får frustrerte telefoner fra reindriftsutøvere om konflikter angående beitearealer, ellers med storsamfunnet, med naboen, en annen næring, ofte med bonden som bruker samme område. De forteller at de har ikke mer å bidra med og ikke når ut, og de ønsker hjelp fra NRL.
- Les også:
Tabu
Samtidig har psykiske plager blant reindriftsutøvere vært et ikke-tema. Flere kvier seg for å drøfte det.
– Det er ikke veldig mange som snakker om det verken i det private eller offentlige rom, så dette er noe som man har fortiet.
Flere får somatiske plager som hjertefeil, høyt blodtrykk og diabetes på grunn av stress.
- Les også:
– Det er et tabu, dessverre. Det er vanskelig å forstå hvorfor det psykiske skal ties i hjel. Det er vel noe som stammer fra fortiden. I dagens åpne samfunn tror jeg må man må kunne snakke om det. Det er ikke noe å holde gjemt, sier Sara.
Stressende roller
Ofte er det reindriftsutøverne som virker vellykket som sliter. De mestrer livet med flokken på fjellet, men ikke livet med de psykiske plagene.
– Alle får problemer. Det har ikke sammenheng med om man er sterk eller svak. Når man blir presset og ikke vet sine arme råd, og ikke ser veien videre, kan man nærmest kollapse, sier Sara.
Å måtte sjonglere mellom stadig flere roller virker også inn på psyken.
– I dag har du datoer og frister og skal samtidig holde styr på flokken. Dermed kommer du opp i en stressituasjon og strekker armene i været. Det er noe som plager reindriftsutøvere i dag. Du må både være kontorsame og reindriftssame på fjellet, sier Sara.
Må være på vakt
Inger Marit Eira-Åhrén, prosjektleder for sørsamisk helseprosjekt, mener konflikter i seg selv skaper uhelse.
– Du må helle tiden være på vakt for å bevåke dine interesser, både innad og utenfor næringen. Du blir satt i en situasjon i et felleskap hvor du må albue deg fram for å få godene, mens byrdene alltid blir fordel innad på mer eller mindre jevnt nivå.
Eira-Åhrén mener at gapet mellom reindriftsutøvere og forskere har vært for stort, og at konferansen i Karasjok bidrar positivt i så måte.
– Det handler om viktigheten av å ivareta menneskene i reindrifta på et nivå som utøvere og familier kjenner seg igjen i, og som man kan bruke og oppleve som nyttig innad næringa.
