Hopp til innhold

– Norske og samiske innsatte må likestilles

En tidligere samisk innsatt opplevde hard forskjellsbehandling i norsk fengsel.

En rapport om samiske innsattes forhold i norske fengsel ble nylig ferdigstilt. Rapporten konkluderer med at samiske innsatte blir dobbelt straffet.

Ifølge en rapport blir samiske innsatte dobbelt straffet i norske fengsel.

– Jeg måtte kjempe for hvert eneste tilbud jeg har krav på. Det burde være helt unødvendig, mener Ole Henrik Hætta som tidligere sonet ved Tromsø fengsel.

Sosialantropolog Astrid Kalvemo har forsket på soningsforholdene til samiske innsatte. Hun har nylig ferdigstilt en rapport som konkluderer med at samiske innsatte blir dobbelt straffet.

– Det var en dobbelstraff å være i fengsel fordi man er same. Det skal det ikke være, forteller Astrid Larsson Kalvemo til NRK Sápmi.

Rapporten baserer seg på intervjuer av tidligere samiske innsatte i norske fengsler.

Ulikt tilbud for samiske i forhold til norske innsatte

Hætta forteller at han måtte fremsette krav overfor fengselet for hver minste ting han i loven har krav på. Både når det gjaldt samisktalende helsearbeidere, snakke samisk i telefon, samisk undervisning, og muligheten for å kunne se og høre samisk på fjernsyn.

– Tilbudene er forskjellig for samiske og norske innsatte. De norske innsatte møter sitt språk og sin kultur gjennom hele fengselsoppholdet. Mens vi samiske ikke har samme tilbudet, forteller Hætta.

Opplevde trakassering

Hætta opplevde også trakassering i løpet av sin tid i fengselet. Både av de øvrige innsatte, og av noen av fengselets ansatte.

– Jeg ble gjort narr av for måten jeg snakket på av noen av de jeg var i fengsel med.

En av de verste tilfellene fra det han mener de fengselsinnsatte utsatte han for var at han ikke ble tatt alvorlig da han fortalte at han var syk, og behøvde å konferere med lege.

– Fengselsbetjenten sa at han kunne se at jeg ikke var syk. Min søster besøkte meg like etterpå, og hun kontaktet en lege utenfor fengselet. På UNN fant de at jeg hadde blødende magesår, sier han mens han tenker tilbake på fengselsoppholdet sitt.

Hvorfor tror du fengselsbetjenten mente at du ikke var syk?

– Han mente nok at jeg hadde stilt for mye krav om det å få snakke samisk. En form for trakassering rett og slett, mener Hætta.

Hætta fikk mye publisitet i samisk media i forbindelse med sine krav til samisk i fengselet. Han gikk offentlig ut med både navn og ansikt.

Hvordan har tiden vært etterpå?

– Klart det var vanskelig å komme tilbake til det samiske samfunnet etterpå. Og det at jeg hadde vært endel i media hjalp ikke akkurat på, forteller den modige mannen.

Arbeidsgruppe undersøkte

En arbeidsgruppe utpekt av justisdepartementet og Sametinget har også undersøkt forholdene i norske fengsler for samiske innsatte. Rapporten til arbeidsgruppa ble offentliggjort i fjor. Den konkluderer også med at forholdene ikke er gode nok.

– Samisk fengsel

Ole Henrik Hætta håper at rapportene vil gjøre soningsforholdene bedre for samiske innsatte i fremtiden.

– Jeg har ingen tro på at forholdene for samer i norske fengsel vil bli bedre, men det er jo lov å håpe.

Han mener at løsningen ville vært et eget samisk fengsel.

– Kun dersom det blir bygd et eget samisk fengsel, vil samer være likestilt med nordmenn i det norske fengselssystemet, konkluderer Ole Henrik Hætta.

Korte nyheter

  • Čiekčá vuosttas geardde Sámi ovddas

    Guhtta joavkku servet dán gease Conifa nissončiekčamiidda Bodåddjos.

    Sámi nissonriikkajoavku lea okta favorihtain vuoitit dán gease CONIFA čiekčamiid. Sii oainnat vuite 2022 CONIFA nissončiekčamiid Indias mat ledje vuosttaš stuorát gilvvut.

    Jenny Marie Mannsverk lea okta dan 18 čiekčis váldon mielde ovddastit sámi nissonriikkajoavkku dán gease.

    Son ii leat ovdal čiekčan Sámi ovddas, ja lohká šaddat hui somá ja illuda dasa. – Mun lean maid hui giitevaš go dán vejolašvuođa dál oažžu, lohká Mannsverk.

    Jenny Marie Mannsverk, FA Sápmi
    Foto: Privat
  • Buljo joatká Juoigiid Searvvi jođiheaddjin

    Karen Anne Buljo váldá ođđa áigodaga Juoigiid Searvvi jođiheaddjin. Dát searvi lea ásahuvvon 1988;is ja lea árbevirolaš juigiid várás. Sin doaibma lea ovddidit ja seailluhit árbevirolaš juoigama juoigama.

    Karen Anne Buljo
    Foto: Marie Louise Somby
  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK