Hopp til innhold

Hverken rumenere eller samer kan regne med ferdige hus

Hverken rumenere eller samer kan regne med ferdigbygd hus fra Oslo kommune.

Bilde

Oslos ordfører Fabian Stang inviterte til frokost på samenes nasjonaldag. – Jeg opplever at Oslo blir en stadig rausere og stoltere by, sier Stang.

Foto: Kenneth Hætta

Det ga ordfører Fabian Stang (H) uttrykk for i et intervju med NRK under feiringen av samenes nasjonaldag i Oslo.

Kan ikke alltid stille opp

I sin tale på samenes nasjonaldag sa Stang at Oslo er en by hvor mange lever sine liv og reiser hjem til jul, men at han håper at flere vil føle seg hjemme i byen i framtiden.

– Kong Harald uttalte i sin tid at nasjonen Norge er festet på territoriet til to folk, nordmenn og samer. Oslo er hovedstaden i Norge. Bør ikke det da kunne være et initiativ fra kommunen som bringer i stand et samisk senter? Hvorfor skal det hvile på minoriteten selv å bringe det til torgs?

– I Oslo kommune har vi veldig mange som lever her med andre tradisjoner og røtter i ulike miljøer. Da prøver vi fra kommunens side å tilrettelegge for at man skal ha mulighet til å utvikle sin kultur, sier ordføreren og fortsetter:

– Men jeg tror nok det er vanskelig for kommunen å bygge et hus for alle som ønsker det. Altså, rumenerne ønsker en egen kirke, for å ta et eksempel og mye sånn. Jeg er veldig opptatt av det private eller det initiativet fra dem som ønsker det. Det må ligge i bunn. Det er ikke nødvendigvis slik at kommunen alltid kan stille opp med en ferdig løsning.

Alle skal få mulighet

– Så du mener ikke at samene som et urfolk i Norge står i særstilling i forhold til rumenere?

– Jeg mener at alle i denne byen forhåpentligvis skal få muligheten til å ta vare på sin kultur, sier Stang til NRK.

Hadi Khosravi Lile har fått godkjent sin doktoravhandling med spørsmålet: «Lærer barn i Norge det de skal om det samiske folk», jf. FNs barnekonvensjons artikkel 29 (1) om formålet med opplæring?, ved Norsk senter for menneskerettigheter.

Bilde

Rumenerne har sin hovedstad. Samene i Norge har ikke annen hovedstad enn Oslo, mener Hadi Lile.

Foto: Mette Ballovara/NRK

Selv om han ikke tviler på at ordføreren i Oslo vil samenes beste, mener han det blir feil å sammenligne rumenere og samer. Lile viser til at samer har en urgammel tilknytning til Norge, et språk knyttet til bruken av naturen i Norge, sagn om Norge og samiske navn på fjell og vann i Norge.

– Samene har en helt spesiell tilhørighet til Norge som ikke rumenerne har. Jeg er opptatt av at Norge er basert på territoriet til to folk, samer og nordmenn. Da Kongen åpnet Sametinget i 1997 slo han fast dette prinsippet som regjeringen også har trykket til sitt bryst og flere sier ligger implisitt i Grunnlovens paragraf 110a.

– Det samiske har alltid vært i Norge. Man kan ikke sende samene tilbake dit de kommer fra.

Oslo-hovedstad

Rettsosiolog Lile mener overgangen til nasjonale minoriteter i Norge som kvener og romfolket er glidende, men at rumenerne har sitt land.

De fleste samer bor i Norge og den samiske kultur står sterkest i Norge. Norge har et spesielt ansvar for det samiske folk, mener han.

Video Disputas Hadi Lile

NRK Nett-TV: Se reportasjen fra Hade Liles disputas.

– Det er i Romania rumenerne har sin historie og utviklet sin kultur. Det blir absurd å sammenligne samer med innvandrere.

Lile viser til tidligere høyesterettsjustituarius Carsten Smiths uttalelser om at den samiske kultur står og avhenger av hva norske myndigheter gjør.

– Det gjelder et helt folks eksistens. Og det er absolutt ikke tilfelle for rumenere eller pakistanere. Det er viktig å ha respekt for dem også, men deres kultur står ikke på spill.

Oslo-lærere tror samer er norsk

I Hade Liles undersøkelse ble lærerne presentert for påstanden om at det samiske folk er en del av det norske folk.

– Det korrekte svaret er «helt uenig». Men i Oslo svarte 85 prosent helt enig. Det var ingen som var uenig, sier Lile.

Forskeren mener kunnskapen blant nordmenn om samiske spørsmål er for liten.

– Kongen i Norge er like mye konge for samer som for nordmenn.

I mars venter nye møter for å prøve å få på plass et samisk hus i Oslo.

Korte nyheter

  • Seminára sámi mánáidgirjjálašvuođa birra: – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide

    Sámedikki girjerájus, Juoigiid searvi ja Norgga mánáidgirjeinstituhtta lágidedje odne rabas seminára sámi mánáid girjjálašvuođa birra Oslos.

    Girječálli Inga Ravna Eira, sámi girječálliid searvvis, lei okta dain gii čuovui seminára.

    – Dát mearkkaša hui olu sámi girjjálašvuhtii ja sámi girječálliide, danin go mii leat guhká váillahan girjjiid mánáide erenomážit ja maiddai nuoraide.

    Su mielas lea buorre go dákkár seminára dollo, ja muitala ahte sis lea ihttin gis bargobádji mas galget digaštallat mo galget bargat sámi mánáid girjjálašvuođain ovddasguvlui.

    Son čilge ahte Sámis eai leat doarvái mánáidgirječállit, ja jus galget eambbo mánáidgirjjit de adnojit eambbo girječállit maiddái mánáid ja nuoraide.

    – Jus mis galgá boahtteáiggis gávdnot sámegiella, de fertet mii álgit mánáiguin ja mánáide. Erenomážit dál galggašii dahkkot hui stuorra bargu oažžut olu sámegiel mánáidgirjji.

    Son dadjá ahte mánát galggašedje álgit beassat gullat girjjiid dalán go riegádit ja gitta 13-14 jagi rádjái, muhto ahte Sámis eai leat girjjit buot daid ahkásaččaid.

    – Min oainnu mielde lea hui dehálaš sámegielat mánáide oažžut dan vásáhusa, girjjit han ovddidit sámegiela ja go mánát gullet iežaset gillii girjji, dain leat máŋggalágan vásáhusa.

    Ihttá bargobádjái lohká vuordit ahte dat geat galget doppe hállat doppe buktet árvalusaid muhto maid ahte sii ovttas galggašit gávnnahit juoidá.

    – Dá lea álgu sámi mánáid girjjiide, ja dás rájes de álget várra dahpahuvvot áššit, sávvamis.

    Inga Ravna Eira
    Foto: Iŋgá Káre Márjá I. Utsi / NRK
  • Kártadoaimmahat dohkkeha Oslove – mieđihit iežaset ádden ášši boastut

    Kártadoaimmahat lea dál dattetge dohkkehan Oslove nama almmolaš máttasámegiel namman Norgga oaivegávpogii.

    – Mii dat leimmet boastut ádden. Gielda lei ožžon formálalaš rávvaga sámi báikenammanevvohagas maid lága mielde galget dahkat, lohká Kártadoaimmahaga ossodatjođiheaddji Helge Dønvold.

    Kártadoaimmahat šálloša go álggos dieđihedje gildii ahte namma ii dohkkehuvvo.

    Dál álgá Oslo gielda čalmmustahttit gávpoga sámi nama.

    – Lean hui ilus go dát manai bures ja go Oslo sámi namma dál lea almmolaččat dohkkehuvvon, lohká Oslo gávpotráđi njunuš, Eirik Lae Solberg.

    Gávpoga sámi namain sii dáhttot čájehit ahte atnet árvvus sámi kultuvrra, ja čájehit ahte Oslo lea buohkaid oaivegávpot, maiddái buot sámiid oaivegávpot, deattuha son.

    Oslo gieldda neahttasiiddus geavahišgohtet Oslove earret eará gávpoga logos, buohtalagaid gávpoga dárogiel namain.

    Ihtet maiddái áiggi mielde Oslove-geaidnošilttat. Gielda áigu muđuid vel árvvoštallat man láhkai buoremusat čalmmustahttet gieldda sámi nama.

    Oslove lea gávpoga namma máttasámegillii, ja dál juo geavahit sihke searvvit ja ásahusat dán sámi nama Oslos.

    Oslove-skilt på Samisk hus i Oslo.
    Foto: Mette Ballovara / NRK
  • Fálli nåvkå varresvuohtakontrållåv

    Dån guhti årru Hábmera suohkanin ja la 40 ja 79 jage gaskan oattjo dal varresvuohtakontrållåv tjadádit masta i dárbaha majdik mákset.

    Vuoratjismáno 29. biejve álggá Saminor3-guoradallam Hábmera suohkanin, ja vihpá gitta ájgen moarmesmáno 14. bæjvváj.

    Guoradallama åvddåla gåhttju Hábmera suohkan ja Saminor3 álmmuktjåhkanibmáj, mij tjadáduvvá uddni vuoratjismáno 25. biejve sebrudakvieson Ájluovtan kl. 17.00 ja Hamsunguovdátjin kl. 20.00.

    Danna Hábmera suohkan galggá subtsastit manen Saminor3 la ájnas gájkajda suohkanin, ja guoradalle galggi subtsastit sisano birra viesátguoradallamin – manen Saminor3 guovte vahko duogen suohkanin sierra varresvuodastasjåvnåv rahpá.

    Vihttalåk suohkana li maŋen Saminor3:n.

    Bilde av faglig leder for Saminor 3-undersøkelsen, Ann Ragnhild Broderstad, foran Saminor-bussen.
    Foto: Solveig Norberg / NRK