Hellige språk

En språklig pilegrimsreise trenger ikke være politikk.

Det gir Kevin Johansen, rådgiver i samiske saker hos Fylkesmannen i Nordland og på Universitetet i Bodø, uttrykk for.

– Vi er opptatt av det vi driver med er språkmetodikk og ikke politikk. Vi ønsker ikke å blande oss inn i politikken her.

Han mener språkundervisningen i samisk utenfor de såkalte samiske kjerneområdene i Norge ikke har vært vellykket – og befinner seg derfor i liten kuling utenfor et høyreist strandhotell i Israel.

Halvparten opplever diskriminering

Nær halvparten av samene som bor utenfor de samiske språkområdene i Norge opplever diskriminering, ifølge studier ved Senter for samisk helseforskning i Tromsø. Språkproblemer skal være en del av årsaken.

Statens representant i Nordland har tatt regi når en koftekledd delegasjon fra Norge denne uken har besøkt offentlige institusjoner med et opplegg tilrettelagt av Israels ambassade i Oslo.

Universitetet i Bodø er faglig veileder.

Med på turen er to samiske språkarbeidere fra Lavangen kommune i Troms.

Prosjektet innbefatter tilpassing av den såkalte ulpan-metoden til samisk og deretter rekruttere motiverte deltakere i et program for å lære samisk.

Merkelig

Hjemme i Norge stusser lederen av solidaritetsorganisasjonen Palestinakomiteen over samarbeidet.

– Jeg er veldig overrasket over at denne gruppen ikke kunne finne et annet land enn Israel å lære fra, sier Line Khateeb.

– En ting er palestinerne som har bodd i området i århundrer og som blir diskriminert som statsborgere i Israel. En annen er beduinene som blir plassert i reservater forhindret fra å drive med geite- og sauehold.

• Les også: Beduinene fordrives for å gi plass til jødiske israelere

– Når samene har kjempet for finnmarksloven og for å få drive reindrift, skal man altså reise til Israel som undertrykker sin urbefolkning og sine nomader som ikke får lov til å drive som de har gjort i århundrer. Det stiller jeg spørsmål ved.

Khateeb mener det ikke er til å unngå at politikk kommer inn i bildet:

– Når Israel bevisst undertrykker sin egen urbefolkning, altså de som er israelske statsborgere med palestinsk opprinnelse, og befolkningen på Gaza og Vestbredden, kan vi ikke avpolitisere det, sier Khateeb.

Glad for besøket

Israels ambassade i Norge, som har bistått med programmet, er glad for besøket.

– Vi synes det er positivt at den samiske delegasjonen har valgt å reise til Israel for å få innspill om hvordan samisk kan styrkes, sier Hildegunn Hansen, presse- og informasjonsansvarlig ved den israelske ambassaden i Oslo.

– Israel har jo mye erfaring når det gjelder gjenoppliving av språk, og både israelere og samer vet hvor viktig språk er når det gjelder identitet og integrering.

– Delegasjonen har fått mye positiv oppmerksomhet i Israel, og slike besøk bidrar til å bygge bro og skape forståelse mellom ulike folkegrupper, er Hansens kommentar.

Språkmaskin

Kursen går østover. Avisene melder at Israel har avfyrt en rakett mot Gaza i går. Men gruppen vil helst ikke snakke om politikk på det som beskrives som den kaldeste dagen i Jerusalem på ti år.

I stedet sier de at de er opptatt av at skiltene er på tre språk – hebraisk, arabisk og engelsk – og at Norges urfolk kan ha noe å lære fra israelernes språkmaskin.

– Her er det høye murer, men det er ikke fordi reinsdyr kan løpe ut på veien, sier Lars-Joar Halonen, lederen for det kommunale språksenteret i Lavangen, Ástávuona giellagoahtie. Han er opptatt av at helsearbeidere, barnehageansatte og foreldre skal mestre samisk, og er på vei på riksvei 443 til Jerusalem.

Sørsamisk

Halonen setter kursen mot Vestmuren for å be «Fader vår» – på samisk.

Språkarbeiderne har knyttet til seg den israelske privatlæreren Shlomo Eitan som konsulent. Han veileder dem inn portene til det hebraiske universitetet, hvor han tidligere underviste i språket som i 1948 ble offisielt språk da staten Israel ble opprettet.

– Jeg minnes dagen midt under intifadaen da jeg var på vei for å undervise, og bomben gikk av stedet jeg skulle ha stått, sier Eitan. Nå vil rabbineren lære seg sørsamisk for å undervise samer.

Best i språk

På universitetet venter en stor gruppe på delegasjonen fra nord. De fargerike draktene vekker oppsikt blant både lærere og studenter.

– De sa dere var de beste på språk, sier Lars-Joar Halonen, bretter ut sin iPad og henvender seg til enden av møtebordet.

• Se også: NRK Nyheter - Verden

– De hadde rett, sier viseprovost Shimon Lipsky og ler.

– Vær lykkelig! Språket du skal lære bort er det lykkeligste språket på jord. Det kan være hebraisk, det kan være samisk, sier seniorlærer Sarah Israeli.

– Vi prøver omtrent det samme som dere – å redde Israels kultur og språk.

60 prosent av studentene her er ikke-jødiske, herunder palestinere som vil få seg jobb.

– Skal dere opprette et felles samisk språk? spør viseprovost Lipsky, og får nei til svar fra samene.

Omsvøp

– Jeg tror dere må omsvøpe språket i en kulturell, nasjonal og religiøs sammenheng. For oss er religionen viktig.

Lederen fra Lavangen er usikker.

– Vi har prøvd å samle folk. Sosialt har det vært en suksess, språkmessig en katastrofe, sier Halonen, som snart skal få prøve metoden i praksis.

Læreren snakker bare hebraisk. I løpet av ti minutter skal samene lære et nytt ord. Det kommer fra luften, forklarer Israeli.

For ti minutter siden visste du bare om «shalom». Etter 200 timer med akaiisk ulpan skal du kunne føre en samtale på hebraisk.

– Hefig, sier Kevin Johansen etter undervisningen. Han er selv gift med en israeler, men datteren lærer ikke hebraisk, sier han – derimot en samiskdialekt som brukes av rundt 500 personer.

– Jeg tror dette kan brukes i samiskundervisningen både for unge og voksne, uten pugging og fokus på grammatikk. Det er mange som har gått på nybegynnerkurs i samisk i ti år uten å ha lært noe som helst. Jeg tror det er egnet for pensjonister, som ofte er språkbærere i sørsamiske områder.

Lapplendere

Pressekonferanse med stort oppbud følger, antakeligvis i regi av universitet. De fargerike samene har fått bred oppmerksomhet i israelske medier.

Også norske medier er på plass. En kristen nettavis i Norge melder at turen for å lære ulpan-metoden nå er «kommet til de 100 000 samene – også kalt lapplendere».

Jerusalems hebraiske universitets navn stammer fra 1925, da grunnleggerne ønsket at hebraisk skulle bli et talespråk til hverdagsbruk, forklarer president Ben-Sasson.

– De sa det var en drøm, men det ligner deres drøm, sier Sasson til den samiske delegasjonen.

Etter møter med utdanningsdepartementet og besøk på Holocaust-museet Yad Vashem, ser Johansen utover hagen i den norske ambassadørens residens i byen som de fleste anerkjenner som hovedstad, Tel Aviv.

Han har nylig inntatt norsk laks på asjett med riksløve med gruppen fra universitetet, og bivånt diskusjoner om forsatt språk-samarbeid med institusjonene og muligheter for import av kosher-reinkjøtt med ambassadør Svein Sevje.

Fredsprosess

Sevje synes besøket fra delegasjonen er spennende – og litt overraskende.

– Det er spennende fordi språkgrunnlaget for det moderne Israel er helt spesielt, ved at de modernisere bibelens språk og innførte dette over tid til å bli det nasjonale språket. De har gjennom det opparbeidet en metodologi og en måte å undervise på. De har tatt imot millioner av innvandrere og kjørt dem gjennom sine språksystemer.

– Det er et uvanlig samarbeid sett med norske øyne?

– Ja, det er det, men vi legger litt vekt på det kulturelle samarbeidet.

– Mye av det vi er opptatt av her er stillstand i fredsprosessen, religion og et dystert bilde. For oss som er midt opp i dette til daglig er dette en interessant og positiv avveksling.

Kevin Johansen mener det handler nettopp om det:

– Språkarbeid er på mange måter fredsarbeid.