Snakker om psykisk sykdom

Hopp til innhold

Det er latter og hygge rundt bordet i huset i Bodø. Familien Heldahl snakker om dagen som har gått, om lekser som skal gjøres og hva de skal finne på til helgen.

Elisabeth er mamma til Amalie (14 år), tvillingene Nikolai og Mathias (11) og lille Adrian på 9 måneder. Og hun har diagnosen bipolar lidelse.

Hjemme kan de snakke åpent om mammas sykdom, og barna slipper å gå rundt å lure på ting. Men slik har det ikke alltid vært.

Da Amalie var fem år og tvillingene Nikolai og Mathias to år gamle, var Elisabeth dypt deprimert. Det hadde startet med en fødselsdepresjon da datteren ble født, og utviklet seg etter hvert.

– Jeg husker at mamma lå mye på sofaen. Og at jeg hentet ting til henne. Jeg var glad for å kunne hjelpe til når hun var så dårlig som hun var, sier Amalie til NRK Puls.

– Jeg trodde det var min skyld. Men jeg torde ikke spørre, for jeg tenkte at hun hadde nok med seg selv, forteller hun.

Mamma ble innlagt på sykehus

Elisabeth ble til slutt innlagt på psykiatrisk avdeling. Barna fikk besøke henne på sykehuset, men fikk i starten lite forklaring på hva som feilte mammaen deres. Elisabeth etterlyste mer fokus på barna.

– Det var ikke noe tema dette med barn da jeg ble lagt inn første gang. Jeg var veldig bekymret for ungene mine, men ble fortalt at nå måtte jeg ta vare på meg selv. Barna går det bra med.

Barna var hjemme med pappaen sin, så hun var ikke redd for at de ikke skulle få mat og klær og bli tatt vare på. Men Elisabeth savnet at noen snakket med barna og forklarte dem hva som skjedde.

– De fikk jo komme på besøk på sykehuset, og personalet var veldig snille med dem. Men jeg følte at vi bare skulle late som om alt var bra, forteller hun.

Første gangen Elisabeth ble lagt inn, ble hun på sykehuset i seks måneder. Siden har hun også hatt andre kortere opphold på sykehus.

LES OGSÅ: Mødre bekymrer seg syke for barn

Mange barn med psykisk syke foreldre

Beregninger Folkehelseinstituttet har gjort, viser at 260.000 barn i løpet av et år har foreldre med en psykisk lidelse som kan påvirke hvordan foreldrene fungerer i det daglige.

I 2010 fikk barn rett til oppfølging hvis foreldrene ble psykisk syke. To nye studier viser imidlertid at mange barn ikke får den oppfølgingen de har krav på. Mer om det kan du lese her.

Ved Rønvik familiesenter i Bodø jobber Bjørg Apeland som familiekoordinator. Hun har god erfaring med å snakke med barn og familier.

– Det er viktig å høre hva familien selv har behov for. Vi prøver å få til en samtale der ungene får mulighet til å spørre om alt de lurer på, sier hun til NRK Puls.

– Vi kan også hjelpe til med å forklare sykdommen. Mange barn kan føle skyld eller være redd for at de voksne skal bli lei seg hvis de spør om ting. Det er viktig at vi får fram at dette er de voksnes ansvar og ikke barnas. Barn skal få lov til å være barn, sier familiekoordinatoren.

LES OGSÅ:

Fikk hjelp på familiesenteret

Elisabeth Heldahl har vært opptatt av at barna skal bli sett og hørt, og har stått på for at de skal bli ivaretatt. Oppfølgingen er blitt bedre etter hvert, synes hun:

– Da jeg var gravid med minstemann, tok jeg kontakt med helsestasjonen og familiesenteret med en gang og ba om ekstra oppfølging i svangerskapet. Det fikk jeg.

Familiesenteret har fulgt opp hele familien, snakket med barna og svart på spørsmål barna har hatt.

Barna skal få vite om innleggelse først

Nå har firebarnsmoren en ordning der hun kan legge seg inn på sykehus selv dersom hun føler behov for det. Sist gang hun gjorde det var noen få dager for ett år siden.

– Jeg har tenkt ganske mye over hva jeg kan love. Barna vil gjerne at jeg skal love at jeg ikke blir innlagt på sykehus igjen, men det kan jeg ikke. Det jeg har sagt er at de skal være de første som får vite det dersom det blir nødvendig.

– Og uansett hvor dårlig jeg er skal jeg prøve å romme de følelsene som da kommer, sier hun.

Datteren Amalie vet at hun kan spørre om alt hun lurer på:

– Jeg spør om hvor lenge hun kommer til å bli innlagt, og hvor hun blir innlagt. Og så litt om hvordan praktiske ting skal ordnes. Når skal jeg til pappa, hva skjer til helgen, og sånne ting.

LES OGSÅ: Ingen spør barna

– Vi har det fint

– Vi er ganske normale mennesker, tror jeg. Jeg vil ikke at folk skal synes synd på meg. Vi har det fint, selv om mamma er syk, sier Amalie.

Elisabeth bruker sin egen erfaring i en 20 prosent stilling som erfaringskonsulent ved Nordlandssykehuset. Der jobber hun med nettopp temaet barn som pårørende.