I 2010 fikk barn rettigheter som pårørende når foreldrene blir syke. Det kan dreie seg om psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom.
Barna skal få informasjon og tilbud om en samtale hvis de trenger det. Men to nye studier viser at mange ikke får den oppfølgingen de har krav på.
– Vi har jobbet i mange år for at barn skal bli tatt på alvor som pårørende. Selv om loven er på plass, er det tydeligvis vanskelig å få inn nye rutiner. Dette dreier seg om barn som kan være sårbare i utgangspunktet, sier Randi Talseth, leder av foreningen Voksne for Barn.
- LES OGSÅ:
Barna registreres ikke
Camilla Lauritzen (t.v.) og Charlotte Reedtz har undersøkt hvordan barns rettigheter som pårørende blir ivaretatt.
Foto: Kristin Mehlum / NRKI Tromsø har regionalt kunnskapssenter for barn og unge Nord (RKBU Nord) samarbeidet med Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) for å sikre at barn av psykisk syke blir tatt på alvor.
Fagmateriell og retningslinjer er utarbeidet, men det går tregt å få til endringene i praksis.
– Jeg tror nok at en del helsepersonell kvier seg for å snakke med barn. De tror det er skumlere enn det egentlig er, sier stipendiat Camilla Lauritzen ved RKBU Nord.
Sammen med Charlotte Reedtz har hun undersøkt hvordan den nye loven følges opp når det gjelder barn med psykisk syke foreldre.
En gjennomgang de har gjort av 5705 pasientjournaler ved allmennpsykiatrisk klinikk ved sykehuset i Tromsø viser at bare sju prosent av pasientene var oppført med barn i 2012.
Forskerne har beregnet at det i virkeligheten gjelder 35 prosent av pasientene, med bakgrunn i tall fra blant annet Folkehelseinstituttet.
– Hvis vi ikke får kartlagt om disse pasientene har barn, så blir disse barna usynlige. Da kan vi heller ikke gi den oppfølgingen de har krav på, sier Reedtz til NRK Puls.
- LES OGSÅ:
Skal ikke være avhengig av ildsjeler
– Men kan det hende at barna likevel fanges opp?
– Det vil selvfølgelig kunne være at noen får tilfeldig oppfølging. Men hensikten med lovverket var jo nettopp å unngå at man skulle være avhengig av å møte på ildsjeler i helsevesenet for å få hjelp. Dette skulle være forankret hos alt helsepersonell, sier Camilla Lauritzen.
Klinikksjef Magnus Hald ved allmennpsykiatrisk klinikk ved UNN er enig i at registreringen har vært for dårlig. Men han tror at flere barn har fått oppfølging enn hva tallene gjenspeiler.
– Jeg tror nok flere er blitt inkludert, selv om det ikke er registrert på riktig sted. Vi jobber med registreringen, og håper at tallene for 2013 vil vise en bedring. Vi har også fått på plass flere barneansvarlige, sier Hald.
- LES OGSÅ:
Spør ikke om barna trenger hjelp
Siri Gjesdahl er leder for kompetansenettverket BarnsBeste, som har undersøkt om barn med syke foreldre får den hjelpen de har krav på.
Foto: BarnsBesteMen det er ikke bare i nord de sliter med å gjøre det de skal ifølge loven.
BarnsBeste, et kompetansenettverk for barn som pårørende, har sett på 720 tilfeldige journaler ved medisinske, kirurgiske og psykiatriske avdelinger ved Sørlandet sykehus.
Gjennomgangen viser at det der blir registrert om pasientene har barn. Men oppfølgingen videre er det verre med.
– Hos bare 24 prosent av pasientene med barn blir prosedyrene fulgt, sier Siri Gjesdahl som er leder for BarnsBeste.
– Hva betyr det?
– Det betyr at man har spurt om pasienten har barn, men så stopper det der. De har ikke gått videre og spurt hvor mange barn, hvor gamle de er, hvem som tar seg av dem, og om det er behov for noen oppfølging eller samtale med disse barna, sier Gjesdahl.
– Jeg tror mange tenker at dette gjør noen andre, tilføyer hun.
Fagdirektør ved Sørlandet sykehus Per Engstrand sier de tar undersøkelsen alvorlig.
– Dette må vi følge opp. Det kan også gjelde flere sykehus, men vi må feie for vår dør. En del av problemet er nok at vi ikke har gode nok IKT-systemer på plass der registreringen kan skje på en enkel måte, sier fagdirektøren.
- LES OGSÅ:
Vil gjøre det umulig å overse barna
BarnsBeste har fått i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å hjelpe til med å få barns rettigheter som pårørende satt ut i praksis i helsevesenet.
– Jeg kan snakke med behandlere i dag som ikke engang har hørt om loven, sier Siri Gjesdahl.
Hun mener det må nye systemer på plass som gjør det umulig å hoppe over denne oppgaven for helsepersonell.
– Vi ønsker et felles standardisert system som gjør at dette må registreres i pasientjournalen. At man rett og slett ikke klarer å jobbe videre i journalen før man har besvart spørsmål om barna og hvilken oppfølging de får, sier Gjesdahl.
Kan få store konsekvenser
Ved RKBU Nord mener forskerne at det må mer ressurser til.
– Helsepersonell må rett og slett få mer opplæring i hvordan de gjennomfører samtaler med barn og familier om dette, sier Camilla Lauritzen.
– Disse barna kan gå rundt med mange spørsmål. De lurer kanskje på om det er deres skyld at mamma eller pappa er syk.
Lauritzen er også bekymret for konsekvensene på lang sikt dersom barn med behov for støtte ikke fanges opp.
– Barn som har foreldre med psykiske lidelser, har større risiko for å utvikle psykiske lidelser selv. Det viser flere studier. Men hvis vi kommer tidlig inn med hjelp, kan vi forebygge at dette går fra generasjon til generasjon, sier Camilla Lauritzen.
- LES OGSÅ:
