Flatbrød

Flatbrød laget på 1700-tallsmåten.

Foto: Strix / NRK

Flatbrød

Flatbrød var den matvaren det ble spist mest av på 1700-tallet, og det er lange tradisjoner for flatbrødbaking i Norge.

Slik gjør du

Sikt mel og salt, rør i lunken væske til det blir en myk deig, og elt deigen godt med hendene. Bruk litt fint mel under eltingen hvis deigen er skjør. Elt først med lette tak, siden kraftigere, til deigen er seig, smidig og passe fast. En myk deig er rask å kjevle ut, men krever forholdsvis mye bakemel. En for fast deig er tung å kjevle, og leiven sprekker lett. Er man uøvet, bør ikke deigen være for løs.

Prøv om deigen er seig nok ved å trekke i den og se om den holder sammen, eller ved å klemme den utover og se om kanten holder seg hel. På snitt skal deigen være jevnt småhullet.

Elt til slutt deigen uten mel til den er glatt og jevn. Gi den en avlang form og legg den til side på bakebordet med litt mel under og et klede ovenpå. Hvis deigen blir tørr utenpå, bør en bruke et fuktig klede.

Kjevlingen


Skjær av to like store emner og la det ene ligge som mål så leivene blir jevnstore. Gjør emnene så store som mulig, det går raskere å kjevle forholdsvis få store leiver enn flere små. Tilpass størrelsen av leivene til størrelsen på takka.

Elt emnet godt uten mel på et hjørne av bakebordet. Når det kjennes mykt og smidig, triller en det rundt og glatt, dypper det så i mel og klemmer det flatt med fingrene. Emnet skal ha en hel fast kant. Legg det så på bordet med rikelig med mel over og under, og begynn å kjevle. Veksle mellom å kjevle på høyre og venstre side av emnet slik at det går rundt uten at man rører det med hånden. Snu leiven når den ikke lenger går rundt, mel godt igjen, og kjevle videre med faste, jevne tak. Sørg for at leiven ikke setter seg fast i bordet ved å svinge den ofte. Bruk minst mulig mel på slutten av kjevlingen og pass på at det ikke ligger tykke lag av mel rundt kanten av leiven. Kanten vil da bli tørr og få sprekker. Prøv å kjevle sammen eventuelle sprekker så snart de oppstår.

En ferdigkjevlet leiv skal være rund, jevntykk og uten sprekker og hull. Den skal ikke være melet utenpå, kost melet godt av den.

Legg etter hvert leivene over på en melet trebunn, bakefjel eller lignende og strø litt mel mellom leivene. De må ikke ligge lenge slik, og slett ikke i et varmt rom. De vil da bli bløte og feste seg sammen. Leivene tåler heller ikke det minste trykk eller press.

Sørg for at bordet er rent hele tiden. Skrap vekk deig med kniven og fei vekk kli som leiven vil gli tungt på. Kjevlet må også være rent og ikke ha for mye mel på seg.

Stekingen

For å sjekke om takken er varm nok, kan en prøve den med litt mel, som skal bli lysebrunt på et par minutter.

Legg leiven glatt på takka med rettsiden opp. Rettsiden blir som oftest regnet som den siden som har ligget opp på slutten av kjevlingen. Rull straks over leiven med rullen, som fester leiven til takka slik at den ikke krymper.

Vend leivene med bakefløien og stek dem på begge sider til de er helt sprøe og har en lysebrun farge. Er ikke flatbrødet helt sprøtt, mugner det lett.

Etter stekingen legges flatbrødet på et fast underlag (et lite bord eller lignende), og det legges gjerne et passelig tungt press over så leivene holder seg rette.

Leivene lages forholdsvis tykke og stekes ved svak varme straks de er kjevlet ut.

Tips

Grovt mel gir det beste flatbrødet. Havre- og byggmel gir hver for seg utmerket flatbrød, og de brukes ofte også i blanding. Begge gir en meget kort og skjør deig som er vanskelig å bake ut til leiver. Det samme gjelder ertemel. En kan forbedre en slik deig ved å elte den i litt fint rug- eller hvetemel.

Melet må siktes godt da rusk eller melklumper vil gjøre at leiven går i stykker under kjevlingen.

Kilde: Fra tv-serien Anno