Slår rusalarm: «Syntetisk dop» brukes av få – kobles til mange dødsfall

– Det viser at risikoen forbundet med disse stoffene er betydelig høyere enn for veldig mange av de andre tradisjonelle rusmidlene, og rusmidlene de er ment å etterligne, forteller Anne Line Bretteville-Jensen til NRK.

• NRK har vært i kontakt med flere som har brukt NPS, og som advarer mot bivirkningene. Du kan lese deres historier her.

Hun er forskningsleder ved for narkotikagruppen ved Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS), som i lengre tid har hatt et prosjekt der man har sett på disse nye psykoaktive stoffene. Ved hjelp av forskere fra Folkehelseinstituttet (FHI) og Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf), i tillegg til analytikere ved det europeiske overvåkningsorganet for narkotika, ble resultatene nylig publisert i en omfattende bok.

Blant annet peker tallene på et paradoks - det er en lav utbredelse av disse stoffene i Norge, men de har medført mange dødsfall.

– Disse syntetiske variantene er utrolig potente, slik at det skal små mengder til for å få rus, og uhyre små mengder til for å overdosere, forteller forskeren.

• LES OGSÅ: Tollsjefen: – Den skumle trenden bare vokser
• LES OGSÅ: Dette finner ikke narkohundene

Utelivsundersøkelse

Siden bruk av nye psykoaktive stoffer (NPS) er et relativt nytt fenomen, er kunnskapen om omfang og bruksmønster begrenset. Forskerne ville derfor blant annet finne ut hvor utbredt bruken er i Norge gjennom flere undersøkelser.

Den ene var en befolkningsundersøkelse av den generelle befolkningen og unge voksne.

– Vi ser at det er relativt få ennå som sier de har prøvd NPS eller brukt det nylig. Mellom en og to prosent i aldersgruppen 16 til 30 år, oppgir å ha brukt ett eller flere nye psykoaktive stoffer noen gang, forteller Bretteville-Jensen.

I tillegg har forskere fra SIRUS hatt en egen undersøkelse hvor de har vært ute på byen og intervjuet folk som er ute og fester nattestid i Oslo sentrum.

1.100 personer ble intervjuet i løpet av 2014, og det ble tatt biologiske prøver og målt med alkometer. I den gruppen er det syv prosent som oppgir at de har prøvd ett eller flere nye psykoaktive stoffer.

– Syv prosent begynner å bli en utbredelse. En til to prosent er lavt heldigvis, men ikke så lavt at det er til å ignorere. Det vi ser er at til tross for at såpass få relativt sett har prøvd stoffet, så har vi her i Norge erfart flere titalls dødsfall knyttet til bruken av NPS, sier forskningslederen.

Artikkelen fortsetter under bildet

Ikke klare dødstall

Det første dødsfallet I Norge som kan relateres direkte til inntak av det syntetiske amfetaminlignende stoffet PMMA ble rapportert inn i juli 2010. Per juni 2015 har man hatt 33 bekreftede dødsfall i forbindelse med PMMA. I tillegg fikk man i juli i år det første dødsfallet forårsaket av syntetisk cannabis. Men nøyaktig hvor mange dødsfall som kan knyttes til NPS er ikke helt enkelt å få oversikt over, ettersom dagens statistikksystem ikke har egne kategorier for NPS.

• LES OGSÅ: Ny lov forbyr syntetisk cannabis

I dødsårsaksstatistikken havner dette derfor i en restkategori. Uten spesialundersøkelser har man ikke eksakte tall for NPS på samme måte som man har for eksempelvis amfetamin eller heroin, forteller Bretteville-Jensen.

– Nå er det veldig ofte sånn at de som dør av en narkotikautløst overdose, relatert til NPS eller andre stoffer, ofte har brukt flere rusmidler samtidig. Noen ganger er den eksakte dødsårsaken vanskelig å relatere til kun et stoff. Men man ser at NPS er involvert i flere av dødsfallene, sier hun.

Artikkelen fortsetter under videoen

• LES OGSÅ: 30 døde etter bruk av syntetisk rusmiddel i Norge
• LES OGSÅ: Vet ikke hvordan de skal behandle overdoser

– Større fare for feil dosering

Spesialist i klinisk farmakologi og avdelingsdirektør ved divisjon for rettstoksikologi ved FHI, Liliana Bachs, har bidratt til SIRUS sitt forskningsprosjekt om NPS. Hun forteller at det er flere grunner til at disse stoffene er potensielt farligere enn tradisjonell narkotika.

– Den ene er at svært ulike stoffer kommer i samme form, som pulver, og man vet i langt mindre grad hva man får. Selv om man bestiller samme stoff av samme leverandør to ganger kan man ikke være sikker på hva man får, sier hun til NRK.

Det andre problemet er at de ulike stoffene har veldig forskjellige doseringer. Noen er veldig potente og trenger svært små mengder, mens det andre trenger større.

– Når man blander disse stoffene som er så ulike, er faren for feil dosering mye større. I tillegg har enkelte NPS større grad av potensielt farlige bivirkninger enn de stoffene de etterligner, sier Bachs.

• LES OGSÅ: Dette gjør jakta på syntetisk dop enda verre
• LES OGSÅ: Bekymret for «shopping» av narko på nett

Stabile beslagstall

Kripos begynte å se en kraftig økning i antall NPS-beslag rundt år 2009. Men tallet har stabilisert seg de tre siste årene.

– Det er snakk om i underkant av to prosent av de totale narkotikabeslagene i 2014. Men de siste fem-seks årene har det vært en stor økning av denne typen stoffer, forteller Kari Frey Solvik, leder ved Seksjon for narkotikaanalyse hos Kripos, til NRK.

Det er stadig nye stoffer som dukker opp. Og stoffer kommer og stoffer går. I 2014 hadde man nesten 900 beslag av NPS fordelt på 100 ulike stoffer.

– Noe som var populært for tre år siden, er det ikke sikkert vi ser et eneste beslag av i år.

Artikkelen fortsetter under bildet

LES OGSÅ: «Mona» tok syntetisk dop: Umulig å vite hva som er i det hvite pulveret

– Representerer noe nytt

Bretteville-Jensen er bekymret for det enorme potensialet disse nye stoffene virker å ha. Hun fremhever den lave prisen, tilgjengeligheten, de store variasjonene i type stoffer og markedsføring. Og vi kan være bare i startgropen, mener hun.

– Markedet for NPS representerer noe helt nytt i forhold til tradisjonelle narkotikamarkeder. Selger og kjøper møtes ikke fysisk og begge kan være helt anonyme. Det finnes viktige og gjennomgripende krypteringsanordninger som gjør at man kan søke og handle på nett uten å avsløre hvilken maskin det handles fra, sier hun.

– Dette er den største endringen jeg har sett i min tid som rusmiddelforsker.

Særlig for ungdom utenfor de store byene hvor det ikke er et gatemarked for tradisjonell narkotika er tilgjengeligheten gjennom internett og postvesenet, svært mye bedre enn å få tak i det ved å oppsøke personer som selger det direkte.

– Tidligere så man at nye stoffer ofte kom til Oslo og de større byene først. Et interessant trekk ved bruken av NPS, og som er litt forskjellig fra det man har sett når andre stoffer har kommet på markedet tidligere, er at bruken synes å ha spredt seg til hele landet med en gang.

Artikkelen fortsetter under bildet

– Jakter «drømmedopet»

Politi og Tollvesen har store problemer med å spore tilbake disse transaksjonene. Betalingen er anonym, kjøpene er anonyme og vareutvalget er blitt veldig mye større enn hva det var.

– Dette med kjøp og salg av narkotika over internett er en forholdsvis ny sak. Det er arenaer som politiet må være på, og som politiet er på, og som man ikke var på for en del år tilbake, sier Frey Solvik.

– Det er mange stoffer her som det er grunn til å være bekymret for. Beslagsstatistikken viser at det er stabilt de siste tre årene. Om det betyr at det har nådd et visst nivå det kommer til å holde seg på, er vanskelig å si.

Men nettopp fordi disse stoffene er i stadig utvikling, frykter SIRUS-forskeren at dette nivået kommer til å øke dersom det en dag kommer et stoff som viser seg å ha langt færre bivirkninger enn de eksisterende nye psykoaktive stoffer har.

– Selv om kjemikere hittil ikke har funnet «drømmedopet», så jakter man stadig på det. Den dagen man klarer å få frem et stoff som gir både veldig god rusvirkning og relativt få bivirkninger, så har dette et stort potensial til å bli populært og mye brukt blant ungdom, sier hun.