- Journalister har rasistiske holdninger

Omfanget av fremmedfiendtlige holdninger blant journalister er større enn tidligere antatt.

Det kommer frem i en undersøkelse, som er gjort på oppdrag fra journalistene selv. I morgen legger Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse (SKUP) den frem foran mer enn 600 norske journalister på den årlige SKUP-konferansen i Tønsberg.

HJEMMESIDE: LES MER OM SKUP HER

Blant de over 1000 som svarte på undersøkelsen, var 25 prosent enige i påstanden "I løpet av det siste halvåret, har jeg hørt kolleger ytre seg fremmedfiendtlig/rasistisk".

For mangeårig kulturjournalist i NRK, Atta Ansari, er dette dyster lesning.

- Jeg er overrasket over at omfanget er så stort. Det er første gang en så stor gruppe journalister innrømmer rasistiske holdninger i egne rekker, og omfanget av rasistiske holdninger er mye mer utbredt enn det en kunne frykte, sier han.

- Samtidig er det vel ikke noe hemmelighet at journalister er mennesker de også, og derfor ikke skjermet fra holdninger man kan finne blant resten av befolkningen, legger han til.

Selv har han aldri opplevd at kolleger har ytret seg rasistisk i hans nærvær.

- For litt siden skulle jeg dekke åpningen av utstillingen om Vidkun Quislings liv. Jeg ventet på en person i museets kafé. Bak meg satt to personer og snakket om Quisling, rasisme og muslimer. En av dem var en svært kjent journalist, og han sa at innvandrerne kunne skylde seg selv for nordmenns rasistiske holdninger. Den andre svarte "hadde Quisling levd nå ville han ha utnyttet innvandrernes dumheter maksimalt, og laget et mye større helvete enn hva Hege Storhaug og andre klarer".

- Videre førte samtalen frem til følgende: "Jeg skjønner bare ikke hvorfor disse muslimene skal være så jævla muslimske hele tiden. Kan de ikke bare leve som vanlige folk?”

Ifølge Ansari er utsagn som disse er generaliserende, og tegn på dårlig folkeskikk. Kolleger og venner som har fått høre historien, er derimot klare på at det er dette som kalles rasisme.

Men Ansari har hørt journalister utlevere seg på en måte som han mener avslører hvilke holdninger de bærer med seg.

Les kommentaren: - Jeg, halaljournalist?

Et definisjonsspørsmål

For det er vanskelig å trekke skillelinjene mellom hva som skal defineres som fremmedfiendtlige slengbemerkninger, og hva som skal tolkes som humor, mener journalist i NRK Østlandssendingen, Fawad Ashraf.

- Noen uttalelser kan misforstås. Det har hendt at kolleger har slengt ut en kommentar i forbindelse med de pakistanske gjengoppgjørene, som for eksempel "...nå er disse pakistanerne på ferde igjen".

- Jeg har ikke oppfattet det som noe annet enn humor, men en annen kan trolig tolke dette som fremmedfiendtlig, sier han.

- Så du mener det handler om et definisjonsspørsmål?

- Ja, for rasismebegrepet er så vagt, og det er individuelt hva man tolker som spøk, og hva man tolker som rasisme.

Av utenlandsk opprinnelse...

I tillegg til å kartlegge hva journalister mener om de som ikke er etnisk norske, har undersøkelsen gransket hva pressen selv mener om egen mediedekning av innvandrere.

Mange av de spurte journalistene sier etnisk opprinnelse blir brukt i norsk journalistikk uten at det er relevant. I mediene er innvandrere som oftest omtalt i krimjournalistikken, og i saker som angår innvandrerpolitiske spørsmål. En sjelden gang er de representert i andre deler av samfunnsdebatten. Denne trenden bidrar til å speile et negativt bilde av en stor gruppe i samfunnet.

Skal vi tro undersøkelsen, kan svaret på hvorfor det er slik ligge i at nesten halvparten av alle journalister mener kulturforskjeller gjør at innvandrere er uegnet til å delta i samfunnsdebatten.

- Er dette sant? Mener journalister at innvandrere bare skal ha noe å si i saker som angår innvandrere? Skal de bare omtales når det er snakk om gjengoppgjør, eller tvangsekteskap? Jeg har vanskeligheter med å forstå at folk kan mene dette, sier Zakia Ahmed Akkouh, kulturjournalist i Aftenposten.

Svikter samfunnsplikten

Hun mener at journalister svikter sin samfunnsplikt når de tror at hva over 400.000 personer i Norge mener om alt fra AFP-ordningen til barnehage-dekningen er irrelevant.

- Journalisters oppgave i samfunnet er å speile disse kulturforskjellene, og da mener jeg det er merkelig at de mener at innvandrere skal ekskluderes, sier Akkouh.

Verre enn rasisme

Ansari er derimot ikke like overrasket over de oppsiktsvekkende tallene. Han kan vise til diskusjoner han selv har hatt med kolleger om bruken av kilder med innvandrerbakrunn i nyhetssaker:

- En gang foreslo jeg for en kollega å bruke et somalisk barn som case i forbindelse med en sak om barnehage-dekningen. Da fikk jeg som svar at det ville bli feil, for journalisten ønsket ikke å gjøre det til en innvandringssak.

Ansari mener det nå er på tide å få bukt med de holdningene som undersøkelsen avslører.

- Noen innvandrere kan kanskje lett ty til beskyldninger om rasisme. Nordmenn kan gjøre det motsatte ved å ikke tro på dem. Men det verste vi kan gjøre er å ikke ha en debatt om dette. For det som er verre enn rasismen, det er å ikke snakke om den.