- Hun var en av Norges aller største barnebokforfattere og skrev seg inn i hjertene til både voksne og barn med historiene om blant andre Mormor og de åtte ungene, Knerten og Ole Aleksander Fili-bom-bom-bom.
Giske trekker frem hvordan Anne-Cath. Vestly utfordret datidens tradisjonelle kjønnsroller.
- Hun var en viktig forfatter som skildret endringne i det norske samfunnet på en måte både barn og voksne kunne kjenne seg igjen i, sier Trond Giske.
- Hun spilte selv rollen som mormor i "Mormor og de åtte ungene" og ble av mange oppfattet som hele Norges mormor. Men Anne-Cath. Vestly var mye mer enn det. Det er en stor forfatter med et stort livsverk som nå har gått bort.
- Hun var i en klasse for seg
Også forfatter Erlend Loe peker på Vestly som er stor forfatter.
- Anne-Cath. Vestly var kjempestor og i en klasse for seg. Hun har gått i bresjen for mange som skriver i dag, sier han til NRK.
- Som barn ble jeg lest for nesten alt av Anne-Cath. Vestly. Jeg husker spesielt godt Ole Aleksander Filibom-bom-bom, jeg var seks år da den boken ble lest for meg, forteller Loe.
Og som så mange andre, bringer også han Anne-Cath. Vestlys historier videre til neste generasjon.
Da Erlend Loe var liten, leste foreldrene Anne Cath. Vestlys bøker for ham. Nå gjør han det samme for sin sønn.
Foto: Aas, Erlend / SCANPIX- Jeg har mange gode minner, og jeg har også lest flere av bøkene hennes for sønnen min.
Anne-Cath. Vestly, som døde i natt, 88 år gammel, skrev over 50 bøker og var først og fremst barnebokforfatter.
LES:
Flere generasjoner har gjennom hennes forfatterskap blitt kjent med Mormor og de åtte ungene, Aurora, Guro, Ole Aleksander Filibom-bom-bom og Knerten og Lillebror.
- Hvorfor var hun så høyt elsket?
- Hun var så lun og varm, morsom og enkel. Jeg tror det har med karakterene å gjøre, de er gode og tydelige. Det er så mye kjærlighet i bøkene hennes og så lite konflikt, sier Erlend Loe.
- På skrivekurs lærer man ofte at det skal være en konflikt når man skriver, men Anne-Cath. Vestly skrev uten de store konfliktene. Hun var stødig og koselig, og tryggheten settes ikke ut av spill.
- Ibsen, Grieg og Vestly
Koreograf og regissør Jo Strømgren plasserer Anne-Cath. Vestly helt i toppen av kulturpersonligheter som har betydd mye.
- Mange tror det er oljen, politikk og økonomi som bygger landet, men i bunn og grunn er det kulturpersonligheter som setter ord på hva det er å være norsk. Det er Ibsen, Grieg og Vestly som får oss til å føle oss norske, mener Strømgren.
- Hvis jeg ligger i et skur i tjukkeste Afrika med malaria, og har en gammel radio og hører stemmen til Anne-Cath. Vestly, eller hører Grieg på kortbølgen, da er jeg klar for å dø.
- Hun var med oss hele livet
Også direktør ved Norsk Folkemuseum, Olav Aaraas, følte et nært forhold til Vestly og hennes forfatterskap.
- Anne-Cath. Vestly var mormor, ja, nesten som moren din. Hun var et nært og varmt menneske som gikk inn i sjelen din, sier Olav Aaraas til NRK.
Norsk Folkemuseum bygger Anne-Cath. Vestly-senteret i disse dager, og direktøren minnes den folkekjære forfatteren med varme.
- Hun lot det være lov å være barn. Når vi leser henne, er vi barn alle sammen, sier Aaraas.
- Skapte liv og mening
Også Erika Scott, konservator ved Norsk Folkemuseum, karakteriserer Anne-Cath. Vestly som "hele Norges mormor".
- Hun skapte liv og mening gjennom sine figurer. Og så var hun så nærværende i seg selv, både på radio og i filmer, sier Scott til NRK.
- Hun tok dagliglivet og viste hvor viktig det er. Relasjonene mellom mennesker og generasjoner er helt vesentlige trekk ved hennes litteratur.
Tidligere barneombud: Stor respekt for Vestly
Anne-Cath. Vestly skrev tidlig om nye familieformer.
Foto: Aas, Erlend / SCANPIXAnne-Cath. Vestly var nyskapende i valg av temaer i bøkene sine og skrev tidlig om nye familieformer.
Hos Aurora på Tirilltoppen var moren jurist, mens far stelte hjemme. Og moren i bøkene om Guro var alenemor og vaktmester.
- Jeg har stor respekt for henne. Hun tok opp temaer som var modige den gangen, sier psykolog Målfrid Grude Flekkøy, kjent som Norges og verdens første barneombud.
- Jeg skulle ønske at hun levde lenger og kunne produsere videre, og at hun da kunne ta opp problemene til dagens barn.
- Hun hadde en skarp hjerne
Direktør ved Norsk barnebokinstitutt, Karin Beate Vold, var Anne-Cath. Vestlys forlagsredaktør i fem år.
- Det var spesielt å være hennes forlagsredaktør, hun var jo en barndomshelt fra radioen. Det var skremmende, men vi ble gode venner, sier Vold.
- Anne-Cath. Vestly var opptatt av tekstene sine og likte å få motstand. Hun visste veldig godt hva hun ville. Hun var levende og morsom, men også bestemt, sier Vold.
- Et litterært fang
Barnebokforfatter Gro Dahle kaller Vestlys bøker for "et litterært fang".
- Anne-Cath. vestly er en del av barndommen til mange. Jeg har selv vokst opp med stemmen og språket hennes, og bøkene hennes er som et familiemedlem for meg, de er som tantene mine, sier Dahle.
- Da Barnetimen var på sitt sterkeste, var dette fryktelig viktige bøker. Det var felleskultur, og Aurora var alles kusine. Og bøkene er fortsatt tilgjengelige for nye generasjoner som får sitte på det fanget.
