Politiet kunne ha stengt Grubbegata i Oslo midlertidig hvis de mente det var nødvendig for å ivareta sikkerheten.
Slik såg det ut i Grubbegata ved statsministerens kontor etter at bomben eksploderte den 22.juli. Ved hjelp av Politiloven kunne politiet ha trumfet gjennom en sperring allerede for fem år siden, sier jusprofessor.
Jusprofessor Hans Petter Graver mener politiet kunne ha grepet inn og stengt Grubbegata selv om saken ikke var ferdig behandlet i byråkratiet.
Foto: Poppe, Cornelius / SCANPIX
Kunne sperre etter Politiloven
Ifølge Graver kunne politiet ha stengt gata midlertidig allerede for fem år siden, uten å vente på den politiske behandlingen av saken.
– Dersom regjeringen mente at det var akutt fare for sikkerheten til regjeringskvartalet, skulle området ha vært sperret av etter Politiloven. At de ikke gjorde det, betyr vel at de ikke vurderte faren som veldig akutt for fem år siden, sier Graver til NRK.
Graver viser til paragraf 7 i Politiloven som han mener åpner for midlertidig sperring i påvente av utfallet av planarbeidet.
I paragrafen heter det at «politiet kan gripe inn:
1) for å stanse forstyrrelser av den offentlige ro og orden, eller
2) for å ivareta enkeltpersoners eller allmennhetens sikkerhet».
Først etter sju års behandling i byråkratiet, var arbeidet i gang i den ene enden da terroren rammet. Gata skulle stenges for trafikk innen september i år.
I rapporten fra 2004 advarte Politidirektoratet mot den vidåpne Grubbegata
– Rapporten kan jeg ikke si noe om, den er gradert. Men jeg kan bekrefte at et av forslagene var å stenge Grubbegata, sier assisterende politidirektør Otto Stærk.
Politidirektoratet ber NRK snakke med regjeringen og vil ikke uttale seg nærmere om Grubbegata fordi de tror dette blir tema for 22.juli-kommisjonen.
I en e-post til NRK skriver lederen for politiberedskap og krisehåndtering, Oddbjørn Mjølhus følgende svar:
«Når det gjelder spørsmål knyttet til planlagt stenging av Grubbegata henvises det til Fornyings- administrasjons- og kirkedepartementet (FAD). Politidirektoratet ønsker ikke å uttale seg nærmere om dette da det antas at sikkerheten ved regjeringskvartalet vil bli tema for 22.juli-kommisjonen».
Rigmor Aasrud er fornyings-, administrasjons- og kirkeminister.
Foto: Morten Holm / Scanpix
– Riktig å ikke fremskynde det
Statsråd Rigmor Aasrud (Ap) leder FAD-departementet. Hun mener det var riktig å la saksbehandlingen gå sin gang, selv om det medførte at Grubbegata ble stående åpen.
– Vi forholder oss til de trusselvurderingene som politiet gjør. Det var ingen økt trusselsituasjon knyttet til det som nå skjedde i Regjeringskvartalet, sier Aasrud.
– Da syns vi det var riktig at man ikke fremskyndet det, men lot den ordinære prosessen gå sin gang, legger ministeren til.
