Strenge grenser for hvor radioaktivt vannet og maten din kan være

Det er onsdag påvist radioaktivt jod i drikkevannet i Tokyo, etter ulykkene ved kjernekraftverket Fukushima Daiichi.

Myndighetene ber innbyggerne i byen om ikke å la små barn drikke vann fra springen, og at vannet heller ikke brukes i morsmelkerstatninger.

I en av vannprøvene er det målt 210 becquerel per kilo, som overskrider grenseverdiene.

• LES OGSÅ: Radioaktivt drikkevann i kranene

Det anses ikke som trygt for spedbarn å få i seg vann med over 100 becquerel per kilo/liter. For voksne går grensen ved 300 becquerel per kilo/liter vann.

– Det er vanlig at grensene er strengere for spedbarn, siden barn er mer strålingssensitive enn voksne, forklarer seksjonssjef Astrid Liland i Statens strålevern til NRK.

• SE GRAFIKK: Naturkatstrofen i Japan, dag for dag

Strenge grenser

Grenseverdiene tar hensyn til at personer ofte får i seg flere typer mat og drikke med høye becquerel-verdier samtidig. Altså at man ikke bare drikker vann, men også gjerne grønnsaker og andre matvarer.

– Grenseverdiene for mat er satt svært strengt, og det er viktig, sier Liland.

• LES OGSÅ: Høge strålingsverdiar målte i sjøen

En voksen person skal kunne spise mat og drikke vann som er målt til opptil 300 becquerel hver dag, uten å få skader.

– Hvis du derimot inntar mat med høyere becquerelnivå, øker faren for kreft og grå stær, forklarer Liland.

• LES OGSÅ: Dette gjør strålingen med kroppen

Én gang skal ikke være farlig

FNs generelle anbefalinger om grenseverdier for bequerel er på linje med Japans, men strengere enn EUs.

– Hvis du én gang i løpet av livet drikker vann som kan måles til 500 becquerel, skal det ikke være noen helsefare. Det blir farlig først ved daglig inntak over lengre tid, forklarer Liland.

• LES OGSÅ: Alvorlig stråling i japansk mat

Det er nettopp derfor japanske myndigheter har innført omsetningsrestriksjoner for grønnsaker fra områder ved Fukushima Daiichi-kraftverket, opplyser hun.

Arbeidere og eksperter ved kjernekraftverket jobber fortsatt med å få kontroll på situasjonen, og risikerer å bli utsatt for sterk stråling i prosessen.

• LES OGSÅ: Svart røyk fra reaktor 3 ved Fukushima Daiichi
• LES OGSÅ: – Kommer til å være et problem i flere tiår

(Saken fortsetter under bildet)

Stråling i dagliglivet

Statens strålevern påpeker at vi alle utsettes for stråledoser også til vanlig.

Den normale bakgrunnsstrålingen får vi fra kosmisk stråling, radioaktive stoffer i naturen og i matvarer. Vi får omtrent én millisievert per år fra naturlige isotoper i menneskekroppen. I tillegg får vi stråling fra radon, som kan variere, opplyser strålevernet på sine nettsider.

• LES OGSÅ: – Mer stråling i Oslo enn i Tokyo

Vi får også stråledoser ved å reise med vanlig rutefly mellom kontinenter og når vi tar røntgenbilder eller CT-bilder på sykehuse, men dette er ikke farlige doser.

Statens strålevern har slått fast at norsk territorium ikke vil bli berørt av et utslipp fra kjernekraftverket i Japan.

Under visse og helt spesielle værforhold kommer de til å kunne måle en liten økning i konsentrasjoner av visse radioaktive stoffer med sensitive målestasjoner rundt om i landet, opplyser strålevernet.