Hopp til innhold

Kommunereformen i Nord-Salten: –Vi har tre alternativer

Kommunereformen nærmer seg med stormskritt. Politikerne i Nord-Salten har tre klare alternativer til den fremtidige storkommunen.

Kommunereform, alternativene i Nord-Salten

Alternativene baserer seg på sammenslåing med Saltenkommuner, Indre Salten og Nord-Salten.

Foto: Simon Piera Paulsen / NRK

– Man sitter egentlig igjen med tre alternativer. Indre Salten, Nord-Salten eller sammenslåing med Bodø, mener varaordfører i Steigen, Fred Eliassen (Ap).

Hva mener du? Stem på din favorittkommune nederst i artikkelen.

NRK har pratet med seks politikere fra Nord-Salten, to fra hver kommune, om hvilke kommuner de vil slå seg sammen med.

Det er tre alternativer som går igjen blant politikerne.

  • Nord-Salten: Steigen, Hamarøy og deler eller hele Tysfjord.
  • Indre Salten: Saltdal, Fauske, Sørfold, Hamarøy, Steigen og deler eller hele Tysfjord.
  • Bodø: En storkommune med Bodø som sentrum som kan inkludere noen eller alle Salten-kommunene pluss hele eller deler av Tysfjord.

Et fjerde alterativ for Tysfjord er å slå seg sammen med Narvik og Ballangen.

Både Salten regionråd og Ofoten regionråd er godt i gang med å vurdere kommunereformen. Nord-Salten er delt i to mellom disse regionene med Hamarøy og Steigen i Saltenregionen og Tysfjord i Ofotenregionen.

Det som enda er usikkert blant politikerne er om Tysfjord skal deles eller slås sammen i sin helhet.

Salten-ordfører: – Ønsker nabokommunene hjertelig velkommen til en samtale

– Åpent sinn

Fred Eliassen

Varaordfører i Steigen, Fred Eliassen, mener at man nå må gå inn for å berge mest mulig.

Foto: Gerd Elise Martinsen

Tidligere var varaordføreren i Steigen ganske bestemt på en sammenslåing med Bodø.

– Men nå velger jeg å ha et åpent sinn når det gjelder alternativene. Jeg tror mange har sett for seg stor-Salten som det beste alternativet, men det er mange kommuner som skal ha noe å si, sier Fred Eliassen.

Eliassen mener at man nå må gå inn for å berge mest mulig.

– Vi må være klar over at vi sitter på rike ressurser og må ikke komme med lua i handa i forhandlingene.

– Vi sliter

Hamarøy-ordfører Rolf Steffensen tar til orde for å synliggjøre det samiske mere.

Ordfører i Hamarøy og leder i Salten regionråd, Rolf Steffensen, mener at spørsmålet om kommunegrensa er et stort og vanskelig spørsmål.

Foto: Sander Andersen

Ordfører i Hamarøy og leder i Salten regionråd mener at spørsmålet om kommunegrensa er et stort og vanskelig spørsmål.

– Men vi trenger en større kommune enn hva vi har i dag, sier Rolf Steffensen.

Steffensen mener at man må ta utgangspunkt i dagens situasjon for å finne en best mulig fremtidig kommunestruktur.

– Da er det bare å se seg rundt i Nord-Salten hvor vi har to ROBEK-kommuner og den tredje er på vei til å bli en ROBEK-kommune. Vi sliter, kan du si.

– En ting er økonomien, men vi sliter også med utvikling. Vi klarer ikke å gjøre det som skal til for å reise opp og bli sterk. Vi sliter også med å utvikle og legge til rette for næringslivet.

– Større kommuner

Rolf Steffensen ønsker seg større kommuner for å få et bedre utgangspunkt til å gjøre de viktige og nødvendige grepene.

– Jeg tror at Hamarøy og Tysfjord vest kan slå seg sammen, men ikke alene. Vi må i hvert fall slå oss sammen med Steigen. Kanskje skal hele Tysfjord være med i et sånt fellesskap.

– Kanskje vi også finner et fellesskap med Indre Salten-kommunene, slik som Leif Harald Olsen foreslår. Dette synes jeg er et spennende alternativ.

– Og kanskje finner vi svaret i den helt store løsningen med hele Salten, sier Steffensen.

– Sørover, sørover, sørover

Jan Ivar Jakobsen

Opposisjonspolitiker i Tysfjord, Jan Ivar Jakobsen (Felleslista) er helt sikker på at sørsiden av Tysfjord og Hamarøy må slå seg sammen sørover.

Foto: Sander Andersen

Opposisjonspolitiker i Tysfjord, Jan Ivar Jakobsen (Felleslista) er helt sikker på at sørsiden av Tysfjord og Hamarøy må slå seg sammen sørover.

– Hovedbudskapet mitt er sørover, sørover, sørover. Nordsiden av Tysfjord tror jeg vil nordover sammen med Narvik og Ballangen, ut fra det som har kommet frem, sier Jakobsen.

Jakobsen er usikker på hvilken sammensetning av kommuner han ønsker, men lister opp flere alternativer.

  • Nord-Salten uten Kjøpsvik.
  • Indre Salten-modellen som strekker seg fra Tysfjord i nord til Fauske og Saltdal i sør.
  • Storkommunen Bodø som strekker seg til Tysfjord i nord.

Tidlig ute med å vurdere fremtidige kommunegrenser

– Utopi at dagens småkommuner består

Kommunestyrepolitiker Ellen Verdier Pedersen fra Kjøpsvik i Tysfjord (TPL) håper i utgangspunktet at Tysfjord består som egen kommune, men innser at det blir for smått.

– Det er utopi å tro at småkommuner kan bestå alene. Jeg har spekulert mye på om kommunen skal deles eller hva som er best. Jeg ser frem til diskusjonene som vi skal ha om kommunestrukturen.

–Jeg har landet på at hele kommunen slår seg sammen med kommuner sørover med Fauske som kommunesenter. Men jeg har ikke bestemt meg 100 prosent for dette alternativet.

Hun mener at Tysfjord blir en utkant uansett om Tysfjord slår seg sammen nordover eller sørover.

– Kanskje vi får et dårligere tilbud hvis vi går nordover siden Ballangen er imellom, og alt kanskje kan bli sentralisert der.

Asle Schrøder

Ordfører Asle Schrøder i Steigen

Steigenordfører Asle Schrøder mener at det kan bli for tøft for Steigen å bestå som en egen kommune.

Foto: Barbro Andersen / NRK

Steigenordfører Asle Schrøder mener at det kan bli for tøft for Steigen å bestå som en egen kommune, og mener at Nord-Salten kommunene må samarbeide uansett.

– Det er her vi har de daglige tjenestene. Her må man minimum være Steigen, Hamarøy og sørsiden av Tysfjord. Men da må vi få en spesialordning fra staten der man slipper å ta en del av de tunge oppgavene.

Ordføreren ser også mot Bodø og Fauske.

– Bodø, Steigen og Gildeskål er et alternativ. Et annet alternativ er stor-Salten. Og i januar skal vi møtes for å snakke om en Indre Salten kommune.

– Nord-Salten et minimum

Jan-Folke Sandnes

Jan-Folke Sandnes, kommunestyrerepresentant i Hamarøy er skeptisk til en stor Salten-kommune.

Foto: Sander Andersen / NRK

Men Jan-Folke Sandnes, kommunestyrerepresentant i Hamarøy er skeptisk til en stor Salten-kommune.

– Likevel avviser jeg ikke dette alternativet. Som en minimumskommune ser jeg på nåværende tidspunkt for meg en Nord-Salten kommune som inkluderer deler av Sørfold.

Sandnes har ennå ikke konkludert og mener det er for tidlig å ha bastante meninger om hvilke områder som bør inngå i den nye kommunen.

– Det jeg er opptatt av i prosessen på nåværende tidspunkt er gode prosesser fremover i forhold til innholdet i den nye kommunen, i dialog med befolkning og det politiske mellom kommunene.

Stormskritt

Kommunereformen nærmer seg med stormskritt og samtalene er godt i gang rundt om i landet.

Om cirka et og et halvt år skal vedtakene i kommunene være gjort. Landets kommuner gis en frist frem til sommeren 2016 med å avklare sammenslåinger, med virkning fra 1. januar 2018.

Laster innhold, vennligst vent..

Korte nyheter

  • Samisk høgskole: Mange søkere, men lærere mangler

    På Samisk høgskole merker det stor interesse for å lære seg samisk.

    Mange har søkt til samisk for nybegynnere, som kalles SÁL1 og SÁL2.

    Til sammen er det 70 søkere.

    – Vårt problem er at vi ikke har nok fagfolk som kan undervise i samisk, opplyser rektor Liv Inger Somby ved Samisk høgskole.

    Hun forteller at skolen nå jobber knallhardt strategisk for å finne folk som kan jobbe hos dem og undervise nybegynnere i samisk.

    – Hvis vi lykkes å få en eller to lærere, kan vi fordoble antallet studenter. Da har vi ikke bare 15, men 30 studenter, forklarer Somby.

    Utfordringen til Samisk høgskole er at det er mange som starter på masterutdanning i samisk, men mange blir ikke ferdige med utdanningen.

    – De bruker så lang tid. Derfor får vi ikke mange nok som har nok kompetanse til å undervise i høgskolen, forklarer Somby.

    Loga sámegillii

    Liv Inger Somby
    Foto: Privat
  • Sámi allaskuvla: Olu ohcit, muhto oahpaheaddjit váilot

    Sámi allaskuvllas oidnet, ahte dál lea stuorra beroštupmi oahppat sámegiela.

    Ollugat leat ohcan sámegiela easkkaálgi kursii, man gohčodit SÁL1 ja SÁL2.

    Buohkanassii leat 70 ohcci.

    – Min váttisvuohta lea, ahte mis eai leat doarvái fágaolbmot geat sáhttet oahpahit sámegiela, muitala Sámi allaskuvlla rektor Liv Inger Somby.

    Son lohká allaskuvlla dál bátnegáskki bargat strategalaččat gávdnat olbmuid geat sin lusa sáhtášedje boahtit bargui ja oahpahit sámegiela easkkaálgiide.

    – Jus oažžut vel ovtta dahje guokte oahpaheaddji, de sáhttit duppalastit studeantalogu. Dalle eai leat dušše 15 studeantta, muhto 30, čilge Somby.

    Sámi allaskuvlla hástalus lea, ahte máŋggas álget sámegiela masterohppui, muhto máŋggas eai geargga oahpuin.

    – Dat ádjánit hui guhká. Danne eat oaččo doarvái olbmuid geain lea gelbbolašvuohta oahpahit allaskuvllas, čilge Somby.

    Les på norsk

    Liv Inger Somby
    Foto: Ođđasat / NRK
  • I dag feires kvenenes språkdag

    I dag feires kvenenes språkdag, kväänin kielipäivä, i hele landet.

    Dagen markeres til minne om offisiell anerkjennelse av det kvenske språket den 26. april i 2005.

    Loga sámegillii

    Kvenflagget
    Foto: Arne Ivar Johnsen / NRK