SÁMEGILLII:
(Forteller: Beaska-Niillas)
Fjellveggen på sørsiden av bilveien her heter Jiehtanasbákti - Jetteberget. For i gamle tider bodde og vandret Jettene overalt på Samenes land. Det er ikke godt og si hvor de er den dag i dag. Det har i hvertfall ikke hørtes på veldig lenge at noen skulle ha sett en slik jette.
Det var en gang en gammel kall, på den tiden dyrene kunne snakke. Kallen tok til å slipe kniven. Da kom grisen og den spurte: «Hva skal du gjøre med den kniven?» Kallen svarte: «Jeg skal slakte en gris.» Da ble grisen redd og løp. Så kom katta i møte med grisen, og den spurte: «Hvor har du det så travelt?» Grisen svarte: «Gamlingen skal slakte meg, jeg måtte rømme.» Da sa Katta: «Ta med meg også, gamlingen skal kanskje slakte meg også.» «Kom», sa grisen. Så løp de.
Da kom bjørnen i møte med de to, og han spurte: «Hvor har dere det så travelt?» «Gamlingen skal slakte, vi måtte rømme»«Ta meg også meddere», sa bjørnen.
«Kom!», sa de to. Nå var de blitt tre, og de løp ved siden av hverandre.
Da kom oksen i møte med dem, og han spurte: «Hvor har dere det så travelt?»
«Gamlingen skal slakte oss, vi måtte rømme fort.» «Ta meg også med dere», sa oksen, «gamlingen slakter kanskje meg også.» «Kom!», ropte de andre.
Da ble de fire.
Så kom rypa etter stien. «Ga vag, hvor har dere det så travelt?», spurte rypa. De svarte: «Gammelkallen skal slakte oss, vi måtte rømme.» «Ta meg også med dere», sa rypa.
Og de ble fem.
De kom fram til Jettens sted. Jetten selv hadde gått for å hente brødrene sine til brullypet sitt og han hadde levnet nøkkelen i døra. De gikk inn. Bjørnen gjemte seg bak ytterdøra, oksen gjemte seg bak innerdøra, grisen stilte seg ved ovnen, katta satt seg på bordet, og rypa fløy opp og satte seg på hylla.
Så kom jetten med brødrene sine. Han sier til brødrene der ute:« Vent nu dere her, mens jeg går inn og tenner lyset.» Da jetten åpnet ytterdøra, så begynte bjørnen å slå, så mye den klarte. Jetten kom seg forbi den alikevel. Da kom jetten til den innerste døra. Der begynte oksen å smøre og stange, så mye den klarte. Jetten kom seg forbi den alikevel. Da kom Jetten inn i stua, han skulle ta fyrstikkene på bordet, men katta begynte å klore hendene hans så fort den klarte. Jetten gikk til ovnen, han skulle hente never. Der begynte grisen å hyle, så mye den klarte.
Jetten løp ut på gulvet, mens han ropte:«Hva er det som nå har kommet hit?»
Da begynte rypa å kakle oppe fra hylla og den sa: Gavag ga vag, kast hit, kast hit!”
Jetten ble redd, han løp ut og sa til brødrene sine:« Vuoi brødre, nå må dere springe! Jeg rekker ikke å fortelle før vi er bak fem, seks fjell!»
De løp alle sammen, og når de hadde løpt bak fem,seks fjell, så begynte Jetten å fortelle brødrene sine; «Bak ytterdøra var det en smed som slo han så hardt han klarte med slegga si.» Bak innerdøra var det en skinnbereder, og han smurte og banket meg så hardt han klarte. På bordet var det en skomaker og han stakk hendene mine med nåler, de ble fulle av sår. «Se, er det ikke sår på hendene?»
Ved ovnen var det en trommeslager, og en til i boaššu. Han var så stor, hodet rakk opp under taket og han sa:« Ga vag, kast hit, kast hit.»
«Hvis jeg hadde blitt kastet dit, så hadde jeg ikke kommet meg ut i livet», sa Jetten.