Antall fengslede barn øker: Vest politidistrikt vil holde 16-åring fengslet på fjerde måneden

Gutten fra en kommune i Vestland er del av en økende trend. Hele 28 ganger er barn blitt fengslet i Norge så langt i år.

– Det beste hadde vært om barnevernet hadde en institusjonsplass til ham, men slik er det ikke i dag, sier politiadvokat Eli Valheim i Vest politidistrikt til NRK.

Siden 26. februar har 16-åringen vært varetektsfengslet for drapsforsøk, etter å ha knivstukket en jevnaldrende på Os.

Han har erkjent straffskyld for deler av siktelsen, men ikke for drapsforsøk, opplyser guttens forsvarer, advokat Bertil Christian Hast Rønnestad.

Ville løslatt hvis barnevernet hadde plass

Politiet mener 16-åringen igjen kan begå alvorlig voldskriminalitet, og vil derfor ha et tilbud som hindrer gjentakelsesfare.

Politiadvokaten mener et slikt tilbud ikke bør være videre varetektsfengsling i Bjørgvin fengsels ungdomsenhet.

Valheim ber nå Hordaland tingrett om å holde 16-åringen i to nye uker.

Nasjonal plassmangel

Divisjonsdirektør i Bufdir, Jan Kato Fremstad, sier den varetektsfengslede 16-åringen er et eksempel på en større utfordring for barnevernet.

– Det jobbes med en løsning for denne gutten. Det ser nå ut til at han vil få en institusjonsplass i juni, sier Fremstad.

Gutten er del av en gruppe ungdommer som trenger strengere og bedre rammer enn en barnevernsinstitusjon kan gi, mener Bufdir.

– Det er plassmangel på høyrisikoinstitusjoner over hele landet. Særlig Region Vest har mangel på akuttplasser, sier Fremstad.

Preges av usikkerhet

Politiet kan kun be om varetektsfengsling av mindreårige i to uker om gangen, men sier de vil fortsette med dette inntil barnevernet har et alternativ.

Forsvarer Rønnestad sier denne uforutsigbarheten er tyngende. Får politiet medhold om forlenget fengsling, vil 16-åringen gå inn i sin fjerde måned bak murene.

– Kriminalomsorgen gjør så godt de kan, men det å sitte i varetekt er belastende. Særlig fordi han ikke har noe å forholde seg til mer enn to uker av gangen.

Kraftig økning

Tall NRK har fått fra Kriminalomsorgen viser en kraftig økning i bruk av varetektsfengsling av barn under 18 år i Norge:

• 2022: 27 tilfeller.
• 2023: 54 tilfeller.
• 2024 per 15. mai: 28 tilfeller.

Det er en økning som gjør leder for Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg, Maria Hessen Jacobsen, fortvilet.

– Dette er et problem jeg også opplever som forsvarer. Vi står i retten og sliter oss i håret.

Jacobsen mener varetektsfengsling ikke bidrar til nødvendig rehabilitering, slik rettssystemet skal ha til hensikt å gjøre.

– Det er ødeleggende for mennesker det gjelder og for alle rundt. Men barnevernet kan ikke være syndebukk alene. Staten har det overordnede ansvaret.

– Dette kan ikke Norge være bekjent av

Barneombudet viser til en offentlig utredning som har konkludert med at gruppen med barn som begår kriminelle handlinger, ikke får den hjelpen de trenger i barnevernet.

Barnevernet mangler kompetanse, ressurser og reelle tiltak for å ivareta dem, slår utredningen fast.

– Noen av disse barna blir sittende i varetekt over lengre perioder, fordi det ikke finnes alternativ. I tillegg plasseres noen i varetekt i ordinære fengsler, sammen med voksne innsatte. Dette kan ikke Norge være bekjent av, sier seniorrådgiver i Barneombudet, Thov Midtsund Nordbø.

Flere i varetekt enn på dom

NRK har fokusert på de katastrofale følgende av mangel på ressurser og kompetanse på barnevernsinstitusjoner, gjennom prosjektet Instukids.

Barneombudet er sterkt bekymret for økningen i varetektsfengsling av mindreårige, og mener det går på bekostning av andre ungdommer som soner dom i ungdomsenhetene.

De fleste barn som sitter i fengsel i dag, sitter ikke på dom, men i varetekt.

– Dette er barn som kan utgjøre en fare for seg selv og andre innsatte. Når en ungdom som krever høyt sikkerhetsnivå settes på varetekt i en ungdomsenhet, kan det føre til høyere sikkerhetsnivå på enheten. Det setter uheldige begrensninger for de andre, sier Nordbø.

Nordbø viser til Barneombudets undersøkelse fra 2021, som viser at barn som havner i fengsel ofte er sårbare og har hatt en vanskelig oppvekst.

– Det å sitte i varetekt med høysikkerhet bidrar sjeldent til at ungdommen får det bedre. Det viktigste myndighetene må gjøre er å bruke mer ressurser på forebygging og reelle alternativer til fengsel, slik at ungdommer ikke havner i slike situasjoner.

Ikke lov med kø

– Vi har egentlig ikke lov til å ha kø og erkjenner at vi står i en utfordring på flere nivåer, sier Fremstad.

Bufdir peker selv på at Statsforvalteren har konstatert stadig flere brudd på plikten de har til å gi bistand. Fra åtte brudd i 2020 til 59 brudd i 2023.

Fremstad mener det er flere årsaker til kapasitetsproblemene, men peker blant annet på økende ungdomskriminalitet og at barnevernet blir sikkerhetsnettet for barn der det er høy terskel for fengsling.

Samtidig opplever Bufdir mer komplekse utfordringer for barna som henvises til barnevernets institusjoner.

I tillegg la regjeringen Støre opp til at det private markedet skulle benyttes mindre, påpeker Bufdir-direktøren.

– Vi er positive til at det offentlige skal ta mer ansvar, men det oppstår en krevende situasjon når det private fases ut uten å ha bygget opp det statlige apparatet, sier Fremstad.

Fremstad sier det arbeides med å få på plass nok kompetente institusjonstiltak i det offentlige, men anslår alvorlige kapasitetsproblemer for hele 2024.

– Det tar dessverre tid å opprette nye forsvarlige institusjonstiltak og finansiere disse, når kostnadene ved institusjonsdriften også øker, sier Fremstad.