NRK har stilt partia på Stortinget sju spørsmål. Alle har svart (skriftleg), bortsett frå SV og Pasientlista.
Spørsmål:
1. Kva meiner partiet om moglegheiter, behov, ambisjonar og utfordringar for kjernekraft i Noreg? (med lenke til relevante skriftlege dokument.)
2. Meir konkret: kva rolle/viktigheit kan kjernekraft ha for landets energibehov og næringsutvikling, grøn omstilling og kutt i klimagassutslepp?
3. I kva grad kan og bør norsk kjernekraft bidra til internasjonale kutt i klimagassutslepp?
4. I kva grad kan og bør norsk energibruk dekkast av importert og/eller norskprodusert kjernekraft?
5. Kva meiner partiet om arbeidet og planane til Norsk Kjernekraft AS, og dei politiske (intensjons)vedtaka i ulike kommunar om å stilla tomt til disposisjon?
6. Kvar bør eventuelt kjernekraftanlegg plasserast geografisk i Noreg?
7. Kva meiner partiet er riktig strategi/framdrift? Til dømes: kunnskapsinnhenting/konsekvensutgreiing, konsesjonsutlysing, tidsplan for politisk behandling, osv.
Framstegspartiet v/ Marius Arion Nilsen:
1. Fremskrittspartiet mener satsing på kjernekraft vil være den beste løsningen for mer utslippsfri regulerbar kraft globalt, og vi tror det kommer til å være en del av den fremtidige energimiksen i Norge. Det vil være et stort behov for mer regulerbar kraft for å imøtekomme det framtidige behovet til næringslivet og privatpersoner, og ikke minst hvis samfunnet skal gjennom elektrifiseres. Dagens største utfordring for kjernekraftutbygging er regjeringens motstand mot alt som har med kjernekraft å gjøre. De ønsker ikke engang mer kompetanse og oppdatert fakta på området velkommen, det er utfordrende. Dernest kommer behovet for oppdaterte regulatoriske forhold og regelverk. Opinionen i befolkning peker i retning stadig større aksept for kjernekraft i befolkningen i følge Kantars klimabarometer. Og det er langt flere kommuner som ønsker kjernekraft velkommen, enn tilsvarende for vindkraft.
2. Kjernekraft kan spille mange roller, det er noe av det som er så bra med det. Plassert i nærheten av næringsområder med stort kraftbehov kan behovet for nettutbygging reduseres. Varmen kraftverket produsere kan brukes til fjernvarme/nærvarme, og ikke minst til industriprosesser som produksjon av Hydrogen eller LNG. Sammen med variabel fornybar energi, så kan kjernekraft gi lavere priser og stabil energileveranse. Det beskjedne arealbehovet kjernekraft har, er også positivt sett med naturens øyne, og kan muligens gi færre arealkonflikter enn det man opplever med eksempelvis vindkraft i dag. Kjernekraft har – i følge en livsløpsanalyse fra IAEA – lavest Co2-utslipp per kWh, og vil følgelig være viktig når energimiksen skal utvikles i en grønnere retning.
3. Tilsvarende som at norsk gass fortrenger kull i Europa, så er det nærliggende å tro at framtidig norsk kjernekraft kan redusere behovet for forurensende kull i Europa.
Dette er blant annet et av feltene FrP gjerne ville hatt oppdatert kompetanse på, men regjerignen og andre opposisjonspartier har stilt seg negative og stemmer ned forslag som går på innhenting av ny kunnskap og analyser. Alikevell er det trolig at økt produksjon av fornybare energikilder i Norge vil senke behovet for eksempelvis kull ellers i Europa.Ser man eksempelvis på Frankrike som har gått kjernekraftveien, mot Tyskland som har forsøkt å gå kun fornybar, men som har blitt tvunget til å gjenåpne flere kullkraftverk, så har Frankrike en brøkdel av energiutslippene som Tyskland har.
4. FrP mener kjernekraft må utredes og vurderes som framtidig norsk energikilde. Kraftproduksjonen vil da i første omgang brukes i Norge, til næringsliv og husholdninger. Kombinerer man kjernekraft og vannkraft med import av vindkraft fra kontinentet, så kan det bidra til lavere energipriser og økt forsyningssikkerhet.
5. FrP heier på selskaper som kommer og satser egne penger. Selskaper som ikke starter med krav om subsidier og sugerør i statskassen er forfriskende å møte. Vi heier fram alle gode satsinger. Interessen Norsk kjernekraft møter fra kommuner viser også aksepten kjernekraft har begynt å få i Norge. Planprosessene som er startet flere steder i landet, vil forhåpentligvis bidra til en kjappere avklaring av flere forhold. Når alt kommer til alt, så vil det være Stortinget som gir tillatelse til bygging av kjernekraft. Men, kommunenes vedtak om kjernekraft viser at man tar kraftsituasjonen på høyeste alvor, og at man ønsker å bidra inn mot nyskapning og økt produksjon som vil hjelpe regionen deres, men også resten av landet.
6. FrP har ikke besluttet hvor eventuelle kjernekraftverk skal plasseres. Hvor kjernekraftanlegg skal plasseres i landet må vurderes av fagpersoner med relevant kunnskap blant annet med tanke på sikkerhet, kraftbehov, tilstanden på nettet i området, og ikke minst oppbevaringen og lagring av radioaktivtafall. Det kan fort være at noen av de kommunen som har stilt sine arealer til disposijon viser seg å være korrekt plassering, men dette må undersøkes nærmere.
7. I første rekke vil det være behov for å innhente relevant kunnskap og fakta vedrørende plassering, type reaktor, potensialet kraftbehovet og nettsituasjonen. Fremskrittspartiet ønsker samtidig å starte arbeidet med nødvendige endringer i forskrifter, lover, og reguleringer slik at spaden er klar til å settes i jorden når informasjonsinnhentingen og nødvendige vurderinger er gjennomført, hvis det blir den endelig konklusjonen.
Høgre v/ Bård Ludvig Thorheim:
1. Kjernekraft er en viktig del av den europeiske og nordiske energimiksen, og Høyre mener det er positivt at flere land ønsker å videreutvikle kjernekraft i tiden fremover. Høyre mener regjeringen bør utrede hvilke forutsetninger og behov Norge har for kjernekraft i vår nasjonale energiforsyning, og er positive til at aktører ønsker å utforske mulighetene for kommersiell drift uten subsidier. Kjernekraft vil imidlertid ikke være aktuelt som en del av den norske energiforsyningen på mange år. Norsk kjernekraft AS mener det tidligst kan stå ferdig en liten modulær reaktor i 2035. Hvorvidt det vil være kommersielt interessant å satse på kjernekraft avhenger blant annet av hvor mye annen kraft som vil bli realisert før dette. Det er behov for 30-40 TWh i økt kraftproduksjon i Norge innen 2030, og de eneste realistiske alternativene før den tid vil være oppgradering av eksisterende vannkraftverk, vindkraft på land, småkraft, solenergi og energieffektivisering. Etter 2030 vil havvind kunne spille en betydelig rolle og vurderinger av kjernekraft må også ses opp mot dette. I tillegg til lønnsomhetsvurderinger av kjernekraft i Norge, er det viktig å merke seg en del internasjonale forpliktelser med etablering av kjernekraft på norsk territorium, blant annet knyttet til avfallshåndtering og sikkerhetskrav.
2. Dette er tema som bør omfattes av den utredningen Høyre tidligere har fremmet forslag om at regjeringen skal gjennomføre. Generelt kan vi si at kjernekraft egner seg godt som grunnlast i et kraftsystem, men er dårlig egnet som balansekraft for uregulerbar kraft som sol og vind.
3. Norge har behov for 34 TWh ny kraftproduksjon innen 2030 for å innfri våre egne klimamål. I dette tidsperspektivet er kjernekraft uansett ikke aktuelt i Norge. En utredning, slik Høyre ønsker seg vil kunne gi noen svar og analyser forbi 2030-perspektivet.
4. Kjernekraft er allerede en integrert del av den norske kraftmiksen, gjennom utveksling med land som Sverige, Finland og Storbritannia.
5. Det er positivt at aktører som Norsk Kjernekraft AS er interessert i mulighetene for små modulære reaktorer i Norge på kommersiell basis. Selskapet er selv tydelige på at det ikke vil være noen kraftverk på plass før etter 2035. Det betyr at vi må ha andre løsninger på plass i mellomtiden.
6. Ny kraftproduksjon bør plasseres i nærheten av punkter med stor etterspørsel, slik at investeringene i nettet ikke blir for stor. Det er vel sannsynlig at et slikt prosjekt først vil realiseres dersom det foreligger langsiktige kraftskjøpsavtaler med store virksomheter, som vil redusere risikoen i prosjektet.
7. Høyre har fremmet forslag i Stortinget om å utrede hvilke forutsetninger og behov Norge har kjernekraft, og det mener vi er et godt sted å starte. Forslaget fikk ikke flertall, og det blir opp til regjeringen å svare på om de vil hoppe over dette skrittet og gå rett på en eventuell konsesjonsbehandling, eller om de ikke ønsker å utelukke kjernekraft som energikilde i Norge.
Venstre v/Sveinung Rotevatn:
1. og 2. Venstre meiner utviklinga av kjernekraft i verda er viktig for at vi skal klare å stanse den globale oppvarminga. I Norge bør vi vidareutvikle forskings- og kompetansemiljøet vårt innan kjernekraft, også bør vi styrke samarbeidet med våre naboland om dette. Med kostnadane vi har sett rundt kjernekraftutbygging i Europa dei siste tiåra er det lite som tyder på at ein får prisen låg nok til å kunne konkurrere på den norske marknaden, men det blir eit kommersielt spørsmål som marknaden må svare på.
3. Det er ikkje heilt lett å sjå korleis eventuell norsk kjernekraft skal bidra til klimagassutslepp i andre land, utover at Noreg har mellomlandsforbindelsar til nabolanda våre og all norsk kraftproduksjon såleis har noko innverknad på situasjonen der.
4. Vi importerer ein del kjernekraft i dag, sidan vi har ein felles straummarknad i Norden. Slik vil det framleis vere så lenge dette er ein del av energimiksen i Sverige og Finland.
5. Det er sjølvsagt berre positivt at private selskap og for så vidt også kommunar utforskar moglegheitene for dette. Om det vil vere lønsemd i det er det lite som tydar på per no, men det er viktig å følgje utviklinga. For kommunane sin del er det viktig å ha i mente at dersom Noreg skal bygge ut kjernekraft har vi også eit ansvar for trygg lagring av atomavfallet, som nødvendigvis må plasserast ein plass. Dersom nokon ønsker å etablere atomkraftverk i Noreg er mogleg å søkje konsjon til dette i tråd med reglane i atomenergilova.
6. Det har vi ingen føresetnadar for å svare på.
7. Det viktigaste som må klargjerast er om det er mogleg å byggje slike kraftverk utan offentlege subsidiar. Det har så vidt underteikna kjenner til ikkje skjedd før, men dersom det er så stor von i teknologien som no vert framsnakka er dette sjølvsagt ei utvikling ein bør følgje. Dei store budsjettsprekkane og subsidiane som har fulgt dei siste kjernekraftutbyggingane i Europa gir ikkje voldsom grunn til optimisme på kort sikt, men igjen; dette får investorane vurdere. Regelverket for å gi konsesjonar og politisk behandling rundt dette ligg klare i atomenergilova.
Kristeleg Folkeparti v/Kjell Ingolf Ropstad:
1. KrF er det partiet i Norge som tydeligst går inn for kjernekraft. Vi har nettopp fremmet et representantforslag om kjernekraft i Norge, som i disse dager behandles i energi- og miljøkomiteen.
2. Sammenlignet med andre utslippsfrie energikilder som sol- og vindkraft, krever kjernekraftanlegg relativt lite landareal for å generere store mengder elektrisitet. Videre har kjernekraftanlegg også den fordelen at de kan plasseres på allerede utviklede områder eller eksisterende industrielle områder. Dette reduserer behovet for nedbygging av natur, både i forbindelse med selve kraftproduksjonen og i forbindelse med utbygging av nett. En kraftig satsing på vindkraft de siste 25 årene har resultert i 15 TWh ny produksjon. Dette har vært et viktig bidrag til kraftbalansen, men hvis man skal nå klimamålet for 2050, må det bygges ut mange ganger så mye kraft i løpet av de neste 25 årene. På lengre sikt vil kjernekraft spille en stor rolle for å møte energibehovet i Norge.
3. Om lag halvparten av energien som brukes i Norge i dag kommer fra fossile kilder. Dette kan bli erstattet med utslippsfri kjernekraft. Siden vi har tilknytning til andre land gjennom kraftnettet vil norsk kraft også spille en rolle internasjonalt, men per nå har Sverige en vesentlig større økning i kraftproduksjonen i pipeline enn det Norge har (og mye av dette er kjernekraft), så sånn sett er Norge vel så avhengig av Sverige.
4. Vind- og solkraft er avhengig av værforholdene, og kraftproduksjonen derfra er derfor uforutsigbar. NVE og Statnett har varslet om at det vil bli utfordringer med å matche tilbud og etterspørsel i kraftnettet.1,2 Denne usikkerheten kommer i tillegg til den risikoen som tørrår innebærer for vannkraftproduksjonen. Kjernekraftverk, med sin evne til å opprettholde jevn produksjon over lengre perioder, kan bidra til å stabilisere kraftnettet og håndtere variasjonene fra vind- og solkraft.
5. Dette er svært interessant. Her ligger kommunene foran regjeringen. Nå har KrF fremmet et forslag som kommer kommunene i møte her, så nå bør regjeringen lytte til sine egne ordførere og stemme for KrFs forslag.
6. Det får kommunene sjølv ta stilling til. Vi har registrert at mange kommuner er positive, deriblant Halden, som jo allerede har lang erfaring med å ha en reaktor i byen.
7. KrF har fremmet dette forslaget, som vi mener er et viktig første steg: Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg som bereder grunnen for at regelverk, kompetanse og konsesjonsmyndigheter er klargjort for å kunne starte elproduksjon fra kjernekraft i Norge.
Miljøpartiet Dei Grøne v/Rasmus Hansson:
1.-4. MDG mener at moderne kjernekraftteknologi har en viktig rolle i det grønne skiftet. FNs klimapanel slår fast at noe økt bruk av kjernekraft som energikilde på global basis kan bli nødvendig dersom vi skal nå klimamålene i tide. Vi vil derfor opprettholde og videreutvikle Norges miljøer innenfor utdanning og forskning på moderne atomreaktorteknologi.
Samtidig tror vi ikke at kjernekraft vil spille en viktig rolle på kort sikt i det norske energisystemet, først og fremst fordi vi har vannkraften. Kjernekraft er dyrt og vil ta lang tid å bygge. Små modulære reaktorer (SMR), som mange snakker om som en slags universalløsning på kraft- og klimakrisen, er praktisk talt ikke i kommersiell drift i dag. Det er naivt å tro at SMR vil løse kraftkrisen på kort sikt.
Jeg vil advare mot å tro at kjernekraft er en slags universalløsning på alle Norges kraftproblemer, og jeg vil advare mot at å tro at kjernekraft er en bedre løsning enn fornybar energi nå.
Norsk klimapolitikk har siden 90-tallet lang tid vært preget av troen på at en eller annen foreløpig halvutviklet teknologi skal redde oss en eller annen gang om noen tiår, så vi slipper å gjøre noe særlig med det første. Akkurat nå er SMR-reaktorer den teknologien. Den tankegangen er farlig, fordi den bremser omstillingen bort fra fossil energi. Den er hovedårsaken til at Norge bare har kuttet utslippene med 4,6 prosent siden 1990. Vi skal kutte 50 prosent til på seks år.
Jeg utelukker ikke at kjernekraft vil spille en rolle i det norske energisystemet i Norge på sikt, ihvertfall hvis det kan bygges uten subsidier. Med kjernekraft som grunnlast kan vi frigjøre mer regulerbar kraft for eksport. Men jeg mener de politiske musklene og den statlige kapitalen må legges på energiområder der Norge har komparative fortrinn, ikke minst havvind.
Jeg synes det er fint at Austrheim sier de vil konkretisere kjernekraftplanene. Dette bør bli et nyttig sannhetens øyeblikk etter mange år med luftige løfter om enkel småskala kjernekraft. Hvis koreanerne og Trond Mohn kan levere et utprøvd, lite kjernekraftverk (SMR) som faktisk kan kobles til det norske nettet synes jeg det er svært interessant og hilser det velkommen. Da kan vi endelig får praktiske erfaringer og vurdere om dette er nyttig for Norge. Men hvis Austrheim bare får enda en Powerpoint-presentasjon, bør kjernekraft-tilhengerne kanskje roe seg ned en stund og heller komme tilbake når de har noe håndfast.
5. Norsk Kjernekraft har bidratt sterkt til en mer edruelig og faktabasert debatt om kjernekraft i Norge. Det er bra. Samtidig bærer debatten nå preg av at kjernekraft kan løse Norges kraftproblemer på kort sikt. Det er det ingenting som tyder på. De nærmeste årene må Norge satse på energieffektivisering, sol- og vindkraft i nedbygde områder, og havvind.
6. Det har jeg ingen sterke meninger om. Men jeg registrerer at flere kommuner har positive intensjonsvedtak, for eksempel Vardø. Det er også naturlig å tenke seg at kjernekraft kan spille en rolle i områder der det er planlagt ny kraftkrevende industri.
7. Riktig strategi er å satse på energieffektivisering, konfliktfri fornybar energi på land og havvind. Og å kanskje åpne opp for etablering av kjernekraftverk, forutsatt at det kan gjøres uten statlige subsidier.
Senterpartiet v/Gro-Anita Mykjåland og Aleksander Øren Heen:
1. Senterpartiet har følgende formulering om kjernekraft i Norge fra landsmøtet i 2023:
«Det er også behov for mer kunnskap om nye energikilder som kan bli relevante i fremtiden. Vi ser at flere land rundt oss igjen satser på kjernekraft for å sikre forsyningssikkerhet og stabilitet i energisystemene sine. Området ser ut til å være i utvikling med ny teknologi og nye konsepter, men det er fortsatt store utfordringer knyttet til atomsikkerhet, avfallshåndtering og kostnad. Per dato har vi sannsynligvis hverken kompetanse, regulatorisk rammeverk eller et ordentlig kunnskapsgrunnlag til å gå nærmere inn i et slikt ordskifte utover det rent konseptuelle. Det vil uansett ta lang tid. Senterpartiet mener tiden er inne for å hente inn mer kunnskap og satse planmessig på ytterligere forskning og kompetansebygging innenfor området. Regjeringens satsing på kjernefysikk og kjernekjemi i 2022 var en god start. Som nasjon vil vi uansett måtte forholde oss til dette, og følgelig har vi behov for kritisk kompetanse på området. Herunder om dette er en sikker og god løsning.»
Vårt syn er at vi ser en stor utvikling innen kjernekraft, der flere land nå bygger opp sine satsinger og nye teknologier har potensiale for å løse mange av de utfordringene kjernekraft tidligere har hatt. Vi må derfor bygge opp den nasjonale kompetansen, slik at vi er i stand til å følge utviklingen internasjonalt og er bedre rustet til å ta avgjørelser om kjernekraftens rolle i det norske kraftsystemet.
2. Kjernekraft har mange kvaliteter som bidrar til et sikkert og stabilt energisystem, deriblant stabil effekt ut i nettet. Samtidig skiller Norge seg fra de fleste andre land ved at vi har store mengder regulerbar vannkraft som leverer stabil og fornybar kraft inn i energisystemet. Samtidig har regjeringen lansert en stor satsing på havvind som vil kunne bidra til store mengder ny kraft inn i kraftsystemet. Kjernekraft kan ha en fremtidig rolle i det norske energisystemet, men vi har i dag ikke tilstrekkelig kunnskap og kompetanse for å avgjøre hvilken rolle kjernekraften kan ha i Norge. Derfor mener Senterpartiet at tiden er inne for å fokusere nettopp på økt kunnskaps- og kompetansebygging nasjonalt.
3. Kjernekraft vil ha en stor betydning for det grønne skiftet globalt, og vil være avgjørende for å kunne fase ut fossile energikilder i energisystemene rundt i verden. I Norge vil vi også ha behov for mer kraft i fremtiden, men norsk kraftproduksjon skal i første rekke bidra til omstilling i Norge, være et gode for norske husholdninger, og være et konkurransefortrinn for norsk næringsliv. Dette gjelder også ved en eventuell utbygging av kjernekraft i Norge.
4. Senterpartiets hovedstandpunkt er at Norge også i fremtiden skal være en kraftnasjon med et kraftoverskudd som bidrar til varig lavere priser for norske forbrukere. Hvilke typer kraftproduksjon fremtidens kraftoverskudd skal bestå av, deriblant kjernekraft, må avgjøres når vi har mer kunnskap både positive og negative konsekvenser, mulighetene i Norge, og innvirkningen på kraftsystemet som helhet.
5. Senterpartiets holdning er Norge nå må satse på økt kunnskap og kompetanse, slik at norske folkevalgte kan ta velbegrunnede avgjørelser om kommersiell kjernekraft i Norge i fremtiden. Senterpartiet ønsker derimot debatten om kjernekraft i Norge velkommen, da Norge fremover vil ha et stort kraftbehov og der alle teknologier bør vurderes, for å møte kraftbehovet både på kort og lenger sikt.
6. og 7. Det er for tidlig å si noe om.
Arbeiderpartiet v/Stein Eirik Lauvås:
1.-2. Arbeiderpartiet er et teknologioptimistisk parti, og har ingen prinsipiell motstand mot kjernekraft. Det er bra at Sverige, Frankrike, Storbritannia og andre land vil satse på kjernekraft.
Det er fullt lovlig å bygge kjernekraft i Norge i dag. Hvis et selskap leverer inn søknad på et prosjekt, vil de få en seriøs behandling av den søknaden. Men kjernekraft er veldig dyrt. Det er ikke lønnsomt. Og det er ikke noe poeng for Norge å bruke store subsidier på å bygge det ut.
I Sverige satte for eksempel regjeringen først av 400 milliarder svenske kroner i kredittgarantier for å bygge kjernekraft. Det var ikke godt nok. Derfor vurderer den svenske regjeringen nå om de skal øke subsidiene. Både Fortum og Vattenfall er soleklare på at de trenger subsidier for å kunne bygge ut kjernekraft i Sverige.
I den norske debatten høres det noen ganger ut som om Norge skal klare å bygge kjernekraft dobbelt så billig som de klarer i Sverige. Det er det ingen grunn til å tro.
Det er egentlig motsatt, Sverige har lang erfaring med kommersiell kjernekraft. Det er all grunn til å tro at det vil bli dyrere i Norge, når man starter opp fra bunnen av.
Vi burde ikke bruke store offentlige midler på å subsidiere en næring som ikke er lønnsom. Fellesskapets midler skal brukes til å bygge velferdsstaten vår. Vi har større behov for de samme pengene i skolene og sykehusene.
Men så skjer det mye spennende forskning. Det er mange smarte hoder der ute som forsøker å få kjernekraft til å fungere. Det betyr at vi ikke skal avskrive kjernekraft, teknologien kan utvikle seg, og situasjonen kan være en helt annen om noen år. Det vil i så fall være gode nyheter, og hvis teknologien utvikler seg i positiv retning, kan det absolutt bli aktuelt for Norge. Derfor burde vi også utrede hvordan kjernekraft vil passe inn i den norske energimiksen.
3. I stor grad. 80 prosent av verdens energi i dag kommer fra fossil energi. Vi kommer til å trenge alle former for energi med lave utslipp for å sikre energien vi trenger i framtiden. Kjernekraft er en viktig del av løsningen på verdensbasis.
4. Norsk energibruk blir jo strengt tatt allerede dekket av kjernekraft fra Sverige og Finland. Den siste uka har for eksempel kjernekraftverk i Finland vært ute for vedlikehold. Med konsekvensen at norsk strømpris blir høyere.
Det viser at vi allerede nyter godt av at nabolandene våre har bygget ut kjernekraft. Og det er bra for Norge at Sverige sier de vil satse mer på kjernekraft. Det er kraft vi kan importere gjennom kabler til Sverige og ta i bruk i Norge.
5. Vi trenger mer kraft, og det er positivt med alle som ønsker å bidra til det. Samtidig er det ikke nødvendigvis så rett fram.
Vi mangler et godt lovverk for å regulere kjernekraft, vi mangler gode svar på hva vi skal gjøre med avfallet, kjernekraft er dyrt og vi mangler flere former for kompetanse. Derfor bør vi utrede om det finnes gode svar på disse spørsmålene, og hvordan kjernekraft passer inn i det norske kraftsystemet.
6. Utgangspunktet er konkurranse, og at selskapene selv utvikler prosjekter de har troen på, på det stedet i landet der de har trua. Men der det er lokal støtte, er det selvfølgelig mer aktuelt enn andre plasser.
7. Vi burde utrede hvordan kjernekraft passer inn i kraftsystemet i Norge.
I tillegg burde vi bygge opp kompetansen i Norge, som gjør at vi er i god posisjon til å ta i bruk teknologien, dersom den utvikler seg raskt i positiv retning.
Raudt v/Sofie Marhaug:
1. Raudt er mot kjernekraft i Noreg. Samstundes seier programmet at kjernekraft er ein del av løysinga på den globale klimakrisa, og at vi difor stør forsking på kjernekraft.
(Her er dei to formuleringane i arbeidsprogrammet:
«Rødt vil at det ikke skal bygges ut atomkraftverk i Norge. Norge skal bidra til at atomkraftverket på Kolahalvøya stenges på en sikker måte.»
«Rødt vil ha en statlig satsing på forskning på thoriumkraftverk som en del av framtidas globale klima- og energiløsning.»)
Når dette er sagt, så er dette eit av emna som det nok er usemje om i partiet, og det blir sannsynlegvis ein av debattane på landsmøtet til neste år.
2.-4. Raudt meiner at vasskraft er ryggraden i det norske kraftsystemet. Kjernekraft er allereie ein del av energimiksen gjennom utveksling med Sverige. Vi meiner ikkje at Noreg har særlege fordelar når det kjem til kjernekraft på same måte som vasskraft – som er det vi har industrialisert og elektrifisert landet med. I fyrste rekkje er det difor viktigare for oss å oppgradere og forbetre vasskrafta.
5. Som sagt: Raudt sitt program i dag seier at vi ikkje er for kjernekraft i Noreg i dag. Så ser vi at fleire kommunar seier ja. Dei har sjølvråderett, og det respekterer vi sjølvsagt, men det er ikkje politikken til Raudt.
6.-7. Vi treng kunnskap fyrst. Det er hol i hovudet å seie ja til noko vi ikkje har nok kunnskap om eller veit konsekvensane av. Her kunne godt nasjonale styresmaktar vore enda betre på å fremje forsking og kunnskap om kjernekraft.
